1 Mosebok 19:18
Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre, ikke slik.»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
But Lot said to them, "No, my lords, please!"
Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
Da sagde Loth til dem: Ak nei, Herre!
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot sa til dem, "Å nei, Herre!
And Lot said to them, Oh, not so, my Lord.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot sa til dem: "Å nei, Herre.
Lot sa til dem: 'Ikke slik, jeg ber deg, min herre.
Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
Lot sa til dem: Å nei, min Herre!
Than sayde Lot vnto them: Oh nay my LORde:
Then sayde Lot vnto the: Oh no my LORDE,
And Lot saide vnto them, Not so, I pray thee, my Lord.
And Lot sayde vnto them: Oh not so my Lordes.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
And Lot saith unto them, `Not `so', I pray thee, my lord;
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said to them, Not so, O my Lord;
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
But Lot said to them,“No, please, Lord!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Englene sa til Lot: 'Har du noen andre her? Svigersønner, sønner eller døtre, eller noen som helst i byen som tilhører deg – få dem ut av dette stedet.'
13'For vi skal ødelegge dette stedet, for det har nådd Herrens ører om deres ondskap, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
14Lot gikk ut og snakket med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: 'Skynd dere, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen.'
15Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: 'Skynd deg! Ta med deg din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir ødelagt på grunn av byens ondskap.'
16Men han nølte, så mennene grep tak i han, hans kone og de to døtrene – fordi Herren hadde vist ham barmhjertighet.
17Da de hadde ført dem ut, sa den ene: 'Fly for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke i hele sletten. Fly til fjellene, så ikke bli ødelagt!'
19'Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg stor barmhjertighet ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for ondskapen der kan innhente meg, og jeg kan dø.'
20Lot sa: 'Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – den er liten, og mitt liv skal bli spart der.'
21Engelen svarte: 'Jeg gir deg dette også for din skyld – jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.'
22'Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.'
23Solen var steget opp over landet da Lot kom til Soar.
24Og Herren lot det regne svovel og ild fra Herren ut av himmelen over Sodoma og Gomorra.
4Før de hadde lagt seg, omringet mennene fra byen – både unge og gamle – huset fra alle kanter.
5De ropte til Lot og spurte: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan kjenne dem.'
6Lot gikk ut til mennene ved døren og lukket den bak seg for å beskytte seg.
7Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
8'Se, jeg har to døtre som ikke har hatt noen mann. La meg sende dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere ønsker. Bare skad ikke disse mennene, for de har kommet under mitt tak.'
9De svarte: 'Gå vekk!' Og de sa: 'Denne fremmede har kommet for å bo her, og nå vil han dømme oss? Vi skal ødelegge deg verre enn dem.'
10Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.
1Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg dypt for dem med ansiktet mot jorden.
2Han sa: 'Se nå, mine herrer, kom inn i huset mitt, og overnatt der. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.'
3Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet og så røyk stige opp fra landet som røyken fra en ovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham.
30Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellet sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar.
22Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
23Abraham nærmet seg og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den onde?'
25Det ville være totalt uakseptabelt for deg å gjøre slik, å drepe rettferdige sammen med de onde, så den rettferdige blir lik den onde. Skal ikke hele jordens dommer handle rettferdig?
26Herren sa: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
27Da svarte Abraham og sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å ta ordet med Herren, selv om jeg bare er støv og aske.'
20Herren sa: 'Sodomas og Gomorras rop er så stort, og deres synd er så svært alvorlig.'
29Han fortsatte å tale til ham og sa: 'Hva om det finnes førti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
30Abraham sa: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
31Abraham sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
32Så sa han: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale bare en gang til. Hva om det finnes ti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tis skyld.'
23Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
8Abram sa til Lot: 'La oss ikke stride, hverken mellom meg og deg, eller mellom mine hyrder og dine, for vi er brødre.'
9'Hele landet ligger foran deg. Skil deg fra meg. Hvis du går mot venstre, går jeg mot høyre. Hvis du går mot høyre, går jeg mot venstre.'
10Lot så opp og så at hele Jordan-dalen var frodig, som Herrens hage, som Egypt, inntil Soar; dette skjedde før Herren ødela Sodoma og Gomorra.
11Så valgte Lot hele Jordan-dalen for seg selv og dro østover. De skilte lag.
12Abram bosatte seg i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og satte opp telt i nærheten av Sodoma.
7De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
16Mennene reiste seg derfra og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.
17Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre?'