1 Mosebok 19:7
Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.
og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.»
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
He said, "No, my brothers. Please, don’t do this wicked thing.
og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
Og han sagde: Mine Brødre, Kjære, gjører (dem) ikke Ondt.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Og han sa, "Vær så snill, brødre, gjør ikke så ondt.
And said, I pray you, brothers, do not do so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Han sa: "Vennligst, mine brødre, ikke gjør denne onde handlingen.
og sa: 'Jeg ber dere, brødre, ikke gjør noe ondt.
Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
Han sa: Brødre, dere må ikke gjøre noe ondt.
and sayde: nay for goddes sake brethren do not so wekedly.
and sayde: O brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And sayde: Nay, for Gods sake brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
and saith, `Do not, I pray you, my brethren, do evil;
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, My brothers, do not this evil.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
He said,“No, my brothers! Don’t act so wickedly!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8'Se, jeg har to døtre som ikke har hatt noen mann. La meg sende dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere ønsker. Bare skad ikke disse mennene, for de har kommet under mitt tak.'
9De svarte: 'Gå vekk!' Og de sa: 'Denne fremmede har kommet for å bo her, og nå vil han dømme oss? Vi skal ødelegge deg verre enn dem.'
10Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.
11De slo mennene som var ved døråpningen til huset, og de ble slått med blindhet, både små og store, så de ikke fant døren.
12Englene sa til Lot: 'Har du noen andre her? Svigersønner, sønner eller døtre, eller noen som helst i byen som tilhører deg – få dem ut av dette stedet.'
13'For vi skal ødelegge dette stedet, for det har nådd Herrens ører om deres ondskap, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
14Lot gikk ut og snakket med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: 'Skynd dere, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen.'
15Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: 'Skynd deg! Ta med deg din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir ødelagt på grunn av byens ondskap.'
16Men han nølte, så mennene grep tak i han, hans kone og de to døtrene – fordi Herren hadde vist ham barmhjertighet.
17Da de hadde ført dem ut, sa den ene: 'Fly for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke i hele sletten. Fly til fjellene, så ikke bli ødelagt!'
18Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
19'Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg stor barmhjertighet ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for ondskapen der kan innhente meg, og jeg kan dø.'
22Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'
23Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
24Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg kan sende dem ut til dere. Behandle dem som dere ønsker, men ikke gjør noe mot denne mannen.
4Før de hadde lagt seg, omringet mennene fra byen – både unge og gamle – huset fra alle kanter.
5De ropte til Lot og spurte: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan kjenne dem.'
6Lot gikk ut til mennene ved døren og lukket den bak seg for å beskytte seg.
1Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg dypt for dem med ansiktet mot jorden.
2Han sa: 'Se nå, mine herrer, kom inn i huset mitt, og overnatt der. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.'
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham.
30Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellet sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar.
31Den eldste sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det er ingen mann her som kan ligge med oss, som er skikken på hele jorden.'
22Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
23Abraham nærmet seg og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den onde?'
24Hva om det finnes femti rettferdige i byen? Vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det ville være totalt uakseptabelt for deg å gjøre slik, å drepe rettferdige sammen med de onde, så den rettferdige blir lik den onde. Skal ikke hele jordens dommer handle rettferdig?
26Herren sa: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
20Herren sa: 'Sodomas og Gomorras rop er så stort, og deres synd er så svært alvorlig.'
12Abram bosatte seg i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og satte opp telt i nærheten av Sodoma.
13Men innbyggerne i Sodoma var onde og synderne mot Herren.
8Abram sa til Lot: 'La oss ikke stride, hverken mellom meg og deg, eller mellom mine hyrder og dine, for vi er brødre.'
35Så igjen ga de sin far vin å drikke den natten, og den yngste gikk inn og lå med ham. Han merket verken da hun la seg eller da hun sto opp.
36Så Lot ble far til begge sine døtres barn.
7De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
21Engelen svarte: 'Jeg gir deg dette også for din skyld – jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.'
22'Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.'
30Abraham sa: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
31Abraham sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
32Så sa han: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale bare en gang til. Hva om det finnes ti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tis skyld.'
12Tamar svarte: 'Nei, bror! Ikke krenk meg, for slik gjør man ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
3Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
17Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre?'