Jesaia 1:3
En okse kjenner sin eier, og et esel sin eierens foddersted. Men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin eierens foddersted. Men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke; mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin herres fôrplass; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner det ikke, mitt folk forstår det ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin eiers krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herre, men Israel vet det ikke – mitt folk forstår det ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin eiers krybbe, men Israel forstår ikke, mitt folk søker ikke innsikt.
The ox knows its owner, and the donkey knows its master's feeding trough, but Israel does not know; My people do not understand.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En Oxe kjender sin Eiermand, og et Asen sin Herres Krybbe, (men) Israel kjender det ikke, mit Folk forstaaer det ikke.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: but Israel doth not know, my people doth not consider.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
The ox knows its owner, and the donkey its master's crib: but Israel does not know, my people do not consider.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: but Israel doth not know, my people doth not consider.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel forstår ikke, mitt folk bryr seg ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Selv oksen kjenner sin eier, og eselet stedet hvor det får mat av sin herre: men Israel har ingen forståelse, mitt folk tenker ikke på meg.
The ox{H7794} knoweth{H3045} his owner,{H7069} and the ass{H2543} his master's{H1167} crib;{H18} [but] Israel{H3478} doth not know,{H3045} my people{H5971} doth not consider.{H995}
The ox{H7794} knoweth{H3045}{(H8804)} his owner{H7069}{(H8802)}, and the ass{H2543} his master's{H1167} crib{H18}: but Israel{H3478} doth not know{H3045}{(H8804)}, my people{H5971} doth not consider{H995}{(H8712)}.
An oxe knoweth his LORDE, and an Asse his masters stall, but Israel knoweth nothinge, my people hath no vnderstondinge.
The oxe knoweth his owner, and the asse his masters crib: but Israel hath not knowen: my people hath not vnderstand.
The oxe hath knowen his owner, and the asse his maisters cribbe: but Israel hath not knowen, my people hath geuen no heede.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: [but] Israel doth not know, my people doth not consider.
The ox knows his owner, And the donkey his master's crib; But Israel doesn't know, My people don't consider.
An ox hath known its owner, And an ass the crib of its master, Israel hath not known, My people hath not understood.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib; `but' Israel doth not know, my people doth not consider.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib; [but] Israel doth not know, my people doth not consider.
Even the ox has knowledge of its owner, and the ass of the place where its master puts its food: but Israel has no knowledge, my people give no thought to me.
The ox knows his owner, and the donkey his master's crib; but Israel doesn't know, my people don't consider."
An ox recognizes its owner, a donkey recognizes where its owner puts its food; but Israel does not recognize me, my people do not understand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Hør, himler, og gi akt, jord! For Herren har talt: 'Barn jeg har fostret og opphøyet, men de har gjort opprør mot meg.'
22 For mitt folk er dårer; de kjenner meg ikke. De er uten forstand. De er kloke til å gjøre ondt, men vet ikke hvordan de skal gjøre godt.
4 Ve, syndig nasjon, folk tynget av skyld, avkom av onde gjørere, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, har hånet Israels Hellige, de har vendt seg bort og gått sin vei.
2 De roper til meg: 'Min Gud, svar oss! Vi trenger din hjelp, for våre rop når frem til deg, o Gud av Israel!'
31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
16 For Israel er opprørsk som en ville kalv. Skulle Herren la dem bli som sauer som beiter på en stor eng?
11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egypt. Åpne munnen bredt, så vil jeg fylle den.
6 Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
4 Jeg tenkte, 'Det er bare de fattige; de er åndelig blinde, for de kjenner ikke Herren vei, deres Guds rettferdighet.'
8 Prestene spurte ikke: "Hvor er Herren?" De som forvalter Loven, kjente meg ikke; vokterne sviktet meg, profetene spådde i Baals navn og fulgte dem som ikke kan hjelpe.
1 Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har en strid mot dem som bor i landet; det finnes ingen sannhet, ingen barmhjertighet, og ingen kjennskap til Herren.
1 Hør dette ordet som Herren har talt til dere, Israels barn, mot hele familien jeg førte opp fra Egypt,
6 Mitt folk er ødelagt fordi de mangler kunnskap. Siden du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg som prest. Siden du har glemt loven til din Gud, vil jeg også glemme dine barn.
20 Forkynn dette i Jakobs hus og la det bli hørt i Juda.
21 Hør dette, dere tåplige og hjerteløse folk, som har øyne men ikke ser, som har ører men ikke hører.
13 Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
7 Til og med storkene i himmelen vet sin bestemte tid; turtelduen, svalen og trane følger sine retninger. Men mitt folk vet ikke Herrens lover.
14 Er Israel en trell? Eller en hjemmefødt slave? Hvorfor har han blitt herjet?
4 De har innsatt konger uten mitt samtykke; de har utnevnt ledere uten min vilje. Med sitt sølv og gull har de laget seg avguder, som vil føre dem til undergang.
5 Din kalv, Samaria, er forkastet! Min vrede blusser mot dem. Hvor lenge vil de forbli urene og nekte å omvende seg?
6 For fra Israel kommer deres undergang; de håndlagde avgudene er ikke guder. Kalven fra Samaria skal bli knust.
1 Hør dette ordet, dere rike kvinner i Samaria, dere som utnytter de fattige og tramper på de nødlidende, og som sier til mennene deres: 'Kom og gi meg noe å drikke!'
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er åpenbart for meg. Nå har Efraim vært troløs, og Israel er blitt uren.
4 Forstår de ingenting, alle som gjør urett? De undertrykker mitt folk og lever som om de alltid er mette, men de påkaller ikke Herren.
7 Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de roper til Den Høye, skal ingen reise dem opp.
12 Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke planen hans; han har samlet dem som korn i en haug.
6 Store er dine gjerninger, Herre, og dine tanker er dypt skjulte.
6 De går med sauer og storfe for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
4 Alle har vendt seg bort; de er alle korrupte. Ingen gjør godt, ikke en eneste.
11 Har noe folk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
1 Ve dere som reiser ned til Egypt for hjelp, som setter sin lit til hester og stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke, men som ikke søker den Hellige i Israel eller spør etter Herren.
14 Før ditt folk som en flokk, de sauene som er din arv, som lever alene i en skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager.
18 Derfor, hør, dere nasjoner, og vitne om hva som skjer blant dem.
6 Men da de fant beite og ble mette, ble de overmodige og glemte meg; deres stolthet fikk dem til å glemme meg.
10 Israels stolthet vitner mot ham, men de vender ikke tilbake til sin Gud; selv om de vet dette, søker de ikke etter ham.
5 Kan et villsvin brøle over friskt gress? Rauter en okse over sitt fôr?
1 Hør nå, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger for Israels folk: Forstår dere ikke hva rettferdighet egentlig betyr?
1 Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypt kalte jeg min sønn hjem.
18 De vet ikke og forstår ikke, for deres øyne er tilsmusset, så de ikke kan se, og deres hjerter er tette, så de ikke kan forstå.
9 Vær ikke som hester uten forståelse; de må temmes med tømmer for å komme til deg.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
8 Forstå nå, dere dumme blandt folket! Når skal dere forstå, tåper?
6 Hvordan kan dere gjengjelde Herren slik, dere dumme og uforstandige folk? Er han ikke deres Far, som kjøpte dere? Han skapte dere og grunnla dere.
1 Hør hva Herren sier til dere, Israels hus: 'Det ordet som jeg har talt til dere.'
18 Herren lot meg vite det, og jeg visste det. Da viste du meg deres onde gjerninger.
18 Hvor buskapen sukker! Storfeet går forvirret, for de har ingen beite. Selv sauene lider nød.
1 Samaria skal bli holdt ansvarlig for sitt opprør mot Gud. De skal falle for sverd, og konsekvensene skal ramme også barna deres. Gravide kvinner skal bli tatt bort.
10 Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
4 Så sier Herren min Gud: «Hyrd de slaktede fårene.»