Jesaja 54:4
Frykt ikke, for du skal ikke bli skammet. Skam deg ikke, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen din og ikke mer huske skammet fra din fortid.
Frykt ikke, for du skal ikke bli skammet. Skam deg ikke, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen din og ikke mer huske skammet fra din fortid.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske din enkestands vanære.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.
Vær ikke redd, du skal ikke bli til skamme; kvi deg ikke, for du blir ikke gjort til skamme. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og vanæren ved din enkestand skal du ikke mer huske.
Frykt ikke; for du skal ikke bli skamfull: heller ikke skal du bli ydmyket; for du skal ikke leve i skam: for du skal glemme din ungdoms skam, og ikke mer minnes den skam din enketid påførte deg.
Frykt ikke; for du skal ikke bli til skam; verken bli forlegen, for du skal ikke skamme deg: for du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren fra ditt enkeskap.
Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke beskjemmet, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen og ikke mer huske din enkehets vanære.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke ydmyket, for du skal ikke bli vanæret. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger minnes ditt enkeskaps skam.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
Do not be afraid, for you will not be put to shame; do not be humiliated, for you will not be disgraced. Instead, you will forget the shame of your youth, and you will no longer remember the reproach of your widowhood.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmykes, for du skal ikke bli satt til skamme. Du skal glemme ungdommens skam og aldri mer huske vanæren fra din enkemors tid.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmyke, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske skammen for din enketilstand.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme, og vær ikke skamfull, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke mer huske din enkeskapstid.
Frygt ikke, thi du skal ikke beskjæmmes, og vær ikke skamfuld, thi du skal ikke blive tilskamme; men du skal glemme din Jomfrudoms Skam, og ikke ydermere ihukomme din Enkestands Forsmædelse.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke forvirret, for du skal ikke bli ydmyket; du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren over ditt enkeskap.
Fear not; for you shall not be ashamed: neither be you confounded; for you shall not be put to shame: for you shall forget the shame of your youth, and shall not remember the reproach of your widowhood anymore.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Frykt ikke; for du skal ikke bli til skamme: vær ikke forvirret; for du skal ikke bli vanæret: for du skal glemme din ungdoms skam; og din enkes forakt skal du ikke lenger minnes.
Og øde byer skal de gjøre bebodd. Frykt ikke, for du skal ikke skamme deg, og rødme ikke, for du skal ikke bli til skamme. Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkes sorg skal du ikke lenger huske.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke forvirret, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme skammen fra din ungdom og ikke mer minnes vanæren fra ditt enkestand.
Frykt ikke; for du vil ikke bli gjort til skamme eller være uten håp: du skal ikke bli ydmyket, for skammen fra din fortid vil gå ut av minnet ditt, og du vil ikke lenger huske sorgene fra dine enkeår.
Fear{H3372} not; for thou shalt not be ashamed:{H954} neither be thou confounded;{H3637} for thou shalt not be put to shame:{H2659} for thou shalt forget{H7911} the shame{H1322} of thy youth;{H5934} and the reproach{H2781} of thy widowhood{H491} shalt thou remember{H2142} no more.
Fear{H3372}{(H8799)} not; for thou shalt not be ashamed{H954}{(H8799)}: neither be thou confounded{H3637}{(H8735)}; for thou shalt not be put to shame{H2659}{(H8686)}: for thou shalt forget{H7911}{(H8799)} the shame{H1322} of thy youth{H5934}, and shalt not remember{H2142}{(H8799)} the reproach{H2781} of thy widowhood{H491} any more.
Feare not, for thou shalt not be confouded: Be not ashamed, for thou shalt not come to confucion. Yee thou shalt forget the shame off thy youth, and shalt not remembre the dishonoure of thy wedowheade.
Feare not: for thou shalt not be ashamed, neither shalt thou be confounded: for thou shalt not bee put to shame: yea, thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproch of thy widdowhoode any more.
Feare not, for thou shalt not be confounded: be not ashamed, for thou shalt not come to confusion: Yea thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the dishonour of thy widowhead.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Don't be afraid; for you shall not be ashamed: neither be confounded; for you shall not be disappointed: for you shall forget the shame of your youth; and the reproach of your widowhood shall you remember no more.
And desolate cities they cause to be inhabited. Fear not, for thou art not ashamed, Nor blush, for thou art not confounded, For the shame of thy youth thou forgettest, And the reproach of thy widowhood Thou dost not remember any more.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth; and the reproach of thy widowhood shalt thou remember no more.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth; and the reproach of thy widowhood shalt thou remember no more.
Have no fear; for you will not be shamed or without hope: you will not be put to shame, for the shame of your earlier days will go out of your memory, and you will no longer keep in mind the sorrows of your widowed years.
"Don't be afraid; for you shall not be ashamed: neither be confounded; for you shall not be disappointed: for you shall forget the shame of your youth; and the reproach of your widowhood you shall remember no more.
Don’t be afraid, for you will not be put to shame! Don’t be intimidated, for you will not be humiliated! You will forget about the shame you experienced in your youth; you will no longer remember the disgrace of your abandonment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn; din gjenløser er Israels Hellige, han som skal kalles hele jordens Gud.
6 Herren har kalt deg som en hustru forlatt og mismodig i ånden, som en ung hustru som ble forkastet, sier din Gud.
7 For et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor nåde skal jeg samle deg.
8 I et øyeblikk i vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg, men med evig miskunn har jeg barmhjertighet med deg, sier din gjenløser, Herren.
9 For dette er som Noahs dager for meg: Som jeg sverget at Noahs vannflom ikke skulle gå over jorden igjen, slik har jeg sverget å ikke være sint på deg eller true deg.
10 For om fjellene skulle vike, og åsene forsvinne, skal min nåde ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som viser deg barmhjertighet.
3 Du skal være en strålende krone i Herrens hånd, og en kongelig hodepryd i din Guds hånd.
4 Du skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles øde. Men du skal kalles 'Min glede er i henne', og ditt land 'Den som er elsket'. For Herren gleder seg over deg, og ditt land skal ha sin ektemann.
5 For som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg, og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
54 slik at du kan bære din skam og bli ydmyket for alle de ting du har gjort, når du trøster dem.
1 Gled deg, du ufruktbare kvinne som ikke har født barn! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har kjent fødselssmerter! For den forsømte kvinnen har flere barn enn den som er gift, sier Herren.
2 Utvid plassen for ditt telt, og la telttakene dine strekkes ut! Spar ikke, gjør dine snorer lange og dine teltplugger sterke.
3 For du skal bre deg ut til høyre og til venstre, og dine etterkommere skal ta nasjoner i eie og befolke øde byer.
14 I rettferdighet skal du stå fast. Hold deg unna undertrykkelse, for du skal ikke frykte; og fra redsler, for de skal ikke komme nær deg.
60 Men jeg vil huske min pakt med deg i din ungdoms dager og vil opprette en evig pakt med deg.
61 Da skal du huske dine veier og skamme deg, når du får dine eldre og yngre søstre. Jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt.
14 Men Sion sa: 'Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.'
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke viser omsorg for sin sønn? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
11 Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine synder mot meg, for jeg skal fjerne de stolte skryterne fra din midte. Du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
15 I stedet for å være forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, skal jeg gjøre deg til en evig stolthet, en kilde til glede fra generasjon til generasjon.
40 Jeg vil pålegge dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal glemmes.
17 Men Israel blir frelst ved Herren med evig frelse; dere skal aldri bli til skamme eller ydmykes i all evighet.
12 Deres mor skal bli skamfull; den som fødte dere, skal bli vanæret. Se, hun skal bli den minste blant folkene, en ødemark, tørt land og villmark.
15 Og jeg vil ikke la dere høre nasjonenes hån lenger; dere skal ikke lenger bære folkets skam og aldri mer bli skadelidende, sier Herren Gud.
3 Din nakenhet skal bli avdekket, og din skam skal bli synlig for alle. Jeg vil ta min hevn; ingen vil unnslippe.
63 Slik at du kan huske og skamme deg uten å åpne munnen mer om din vanære, når jeg tilgir deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
22 Hvor lenge vil du vike av, du som vender deg bort? For Herren har skapt noe nytt på jorden - en kvinne skal omgi en mann.
7 På grunn av deres skam skal dere få dobbelt hevn, og i stedet for vanære skal de juble over sin del. Derfor skal de arve dobbelt i sitt land, og evig glede skal være deres.
26 Jeg vil også heve dine skjørt over ansiktet ditt, så din skam blir synlig.
15 Da kan du se opp med mot; du vil stå støtt og ikke frykte.
16 Da vil du glemme all motgang, som vann som renner bort; du vil ikke huske dem mer.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg og hjelpe deg, ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd.
11 Se, alle som er imot deg, skal bli skammelige og ydmyket; de som strides med deg, skal bli som ingenting og gå til grunne.
4 Jeg vil bygge deg opp igjen, og du skal bygges opp, jomfru Israel. Du skal igjen ta dine tamburiner og gå ut i glede.
43 Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men egget meg opp med alle disse tingene, så, se, skal jeg også legge din vei over ditt hode, sier Herren Gud. Har ikke du selv fremkalt disse avskyeligheter med alle dine avskyelige handlinger?
20 Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke blokkere for deg. For Herren skal være ditt evige lys, og dine sørgedager skal være over.
22 Derfor sier Herren, han som forløste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal ikke lenger oppleve skam, hans ansikt skal ikke lenger bli blekt.'
3 Ingen som setter sin lit til deg, skal bli til skamme, men de som forlater deg uten grunn, skal oppleve skam.
11 Forlat dine farløse barn, jeg vil ta vare på dem; la dine enker stole på meg.
1 På den dagen skal sju kvinner ta fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss kun få bære ditt navn; fjern vår skam.'
14 Frykt ikke, lille Jakob, du Israels menighet. Jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige.
5 Frykt ikke, for jeg er med deg! Jeg vil bringe ditt avkom fra øst og samle deg fra vest.
27 Dere skal vite at jeg er i Israels midte, og at jeg er Herren deres Gud, og ingen andre. Aldri mer skal mitt folk bli til skamme.
17 Dine barn kommer hastende tilbake, de som ødela deg, skal dra bort fra deg.
18 Løft blikket ditt og se deg omkring: alle disse samles og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren, skal du iføre deg dem alle som smykker og binde dem om deg som en brud.
17 Hun som har sviktet sin ungdommelige pakt, og glemmer sin Guds pakt.
21 Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener, Israel, du vil aldri bli glemt av meg.
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du få ta straffen for din skam og din utukt.
13 Du har glemt Herren, din Skaper, som strakte ut himmelen og la jordens grunnvoll, og du frykter alltid, hele tiden, for undertrykkerens vrede. Men hvor er nå undertrykkerens vrede?
58 Du må bære din utukt og dine avskyeligheter, sier Herren.