Jesaja 63:10
Men de gjorde opprør og fornærmet hans Hellige Ånd. Derfor ble han en fiende for dem og kjempet imot dem.
Men de gjorde opprør og fornærmet hans Hellige Ånd. Derfor ble han en fiende for dem og kjempet imot dem.
Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han deres fiende; han kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Da ble han en fiende for dem, han selv kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet imot dem.
Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han en fiende for dem, ja, han kjempet mot dem.
Men de var troløse og bedrøvet hans hellige ånd. Derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og irriterte hans hellige ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
Men de var gjenstridige og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han en fiende for dem, han kjempet mot dem.
Yet they rebelled and grieved his Holy Spirit. So he turned and became their enemy, and he himself fought against them.
Men de var gjenstridige og opprørte hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende; han kjempet selv mot dem.
Men de, de vare gjenstridige og bedrøvede hans Hellig-Aand; derfor omvendtes han for dem til en Fjende, han, han stred imod dem.
But they rebelled, and vexed his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, and he fought against them.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd; derfor vendte han seg til å bli deres fiende, og han kjempet mot dem.
But they rebelled, and grieved his Holy Spirit: therefore he turned to be their enemy, and he fought against them.
But they rebelled, and vexed his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, and he fought against them.
Men de var gjenstridige og bedrøvet hans hellige Ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet selv mot dem.
Men de var opprørske og bedrøvet hans Hellige Ånd, så han vendte seg mot dem som en fiende, han selv kjempet mot dem.
Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
Men de gikk imot ham, forårsaket sorg for hans hellige ånd: derfor vendte han seg imot dem og førte krig mot dem.
But they rebelled,{H4784} and grieved{H6087} his holy{H6944} Spirit:{H7307} therefore he was turned{H2015} to be their enemy,{H341} [and] himself fought{H3898} against them.
But they rebelled{H4784}{(H8804)}, and vexed{H6087}{(H8765)} his holy{H6944} Spirit{H7307}: therefore he was turned{H2015}{(H8735)} to be their enemy{H341}{(H8802)}, and he fought{H3898}{(H8738)} against them.
But after they prouoked him to wrath and vexed his holy minde, he was their enemie, and fought agaynst them him self.
But they rebelled and vexed his holy Spirit: therefore was hee turned to be their enemie and he fought against them.
But after they prouoked hym to wrath and vexed his holy spirite, he was their enemie, and fought against them hym selfe.
But they rebelled, and vexed his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, [and] he fought against them.
But they rebelled, and grieved his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, [and] himself fought against them.
And they have rebelled and grieved His Holy Spirit, And He turneth to them for an enemy, He Himself hath fought against them.
But they rebelled, and grieved his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, `and' himself fought against them.
But they rebelled, and grieved his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, [and] himself fought against them.
But they went against him, causing grief to his holy spirit: so he was turned against them, and made war on them.
But they rebelled, and grieved his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, [and] himself fought against them.
But they rebelled and offended his holy Spirit, so he turned into an enemy and fought against them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'
32 De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,
33 for de var trassige mot hans ånd, og han talte uvørent med leppene.
38 Men han som er barmhjertig, tilga synd og tilintetgjorde dem ikke. Mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke opp all sin harme.
39 Han husket at de var kjøtt, en ånd som går bort og ikke vender tilbake.
40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41 De fristet Gud igjen og igjen og forbitret Israels Hellige.
42 De husket ikke hans hånd og den dag da han forløste dem fra fienden.
9 I all deres nød var han i nød, og hans engel frelste dem. I sin kjærlighet og med sin medfølelse løste han dem, han bar dem opp og støttet dem gjennom alle tider.
16 De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; med vederstyggelige ting provoserte de ham.
26 De var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen. Dine profeter advarte dem, men de ble drept. De gjorde seg skyldige i stor urett.
27 Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd.
56 Men de fristet Gud Den høyeste og gjorde opprør mot ham, og de holdt ikke hans vitnesbyrd.
16 Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.
17 De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.
42 Deres fiender undertrykte dem, de ble kuet under deres hånd.
43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine planer og ble ydmyket av sin skyld.
40 Herrens vrede ble tent mot hans folk, han følte avsky for sin arv.
58 De vakte hans harme med sine offersteder og egget ham til vrede med sine utskårne bilder.
59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig.
30 Du var tålmodig med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Så overgav du dem i landenes folks hånd.
49 Han sendte sin glødende vrede over dem, raseri og forferdelse, angrepshærer av ulykker.
50 Han banet vei for sin vrede. Han sparte ikke deres liv fra døden, men ga dem over til pesten.
17 Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet.
26 Da løftet han sin hånd mot dem og ville slå dem ned i ørkenen,
5 Da taler han til dem i sin vrede, og i sin raseri skremmer han dem.
11 For de hadde trosset Guds ord og foraktet den Høyestes råd.
62 Han overga sitt folk til sverdet; han ble rasende på sin arv.
10 I førti år avskydde jeg dette folket, og jeg sa: De er et folk med et vilt hjerte; de kjenner ikke mine veier.
8 De burde ikke være som sine fedre, en trassig og opprørsk slekt, en slekt som ikke hadde gjort hjertet stødig og ikke var trofast mot Gud med sin ånd.
31 ble Guds vrede reist mot dem. Han slo ned de kraftige blant dem, felte Israels ungdom.
20 Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
17 På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.
29 De hisset ham opp med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
22 Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
21 Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
10 Han reddet dem fra hatets hånd og løste dem fra fiendens hånd.
10 Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
13 Dette er vannet fra Meriba, der israelittene klagde mot Herren, og hvor han viste sin hellighet blant dem.
9 Herrens vrede ble tent mot dem, og han gikk bort.
13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og forkastet mine lover, som en person skal leve ved dersom de holder dem. De vanhelliggjorde mine sabbater, og da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og ødelegge dem i ørkenen.
20 Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.
14 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overga dem til plyndrere som høstet det de hadde sådd. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
25 Han vendte deres hjerter til å hate hans folk, til å handle svikefullt med hans tjenere.