Jeremia 1:7
Men Herren sa til meg: 'Si ikke: Jeg er ennå ung; for alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.'
Men Herren sa til meg: 'Si ikke: Jeg er ennå ung; for alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.'
Men HERREN sa til meg: Si ikke: Jeg er ung. For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke: «Jeg er ung.» For dit jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke: «Jeg er ung.» For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er bare en ungdom; for til alle jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er ung; for du skal gå til alle jeg sender deg, og hva jeg befaler deg, skal du si.
Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er ung; for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal si alt jeg befaler deg.
Men Herren sa til meg: «Si ikke: Jeg er en ungdom. For hvor enn jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.»
Men Herren sa til meg: Si ikke, 'jeg er et barn,' for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal tale alt jeg befaler deg.
Men HERREN sa til meg: «Si ikke at du er et barn, for du skal gå til alle de jeg sender deg, og alt det jeg befaler, skal du tale.»
Men Herren sa til meg: Si ikke, 'jeg er et barn,' for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal tale alt jeg befaler deg.
Men Herren sa til meg: «Ikke si: 'Jeg er ung', for overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.»
But the LORD said to me, 'Do not say, “I am too young.” You must go to everyone I send you to and say whatever I command you.'
Men Herren sa til meg: «Ikke si: ‘Jeg er bare en gutt.’ For du skal gå til alle jeg sender deg til, og tale alt jeg befaler deg.»
Men Herren sagde til mig: Siig ikke: Jeg er ung; thi du skal gaae til alt det, som jeg sender dig til, og alt det, som jeg befaler dig, skal du tale.
But the LORD said unto me, Say not, I am a child: for thou shalt go to all that I shall send thee, and whatsoever I command thee thou shalt speak.
Men Herren sa til meg: Si ikke, jeg er et barn; for du skal gå til alle jeg sender deg til, og alt jeg påbyr deg, skal du tale.
But the LORD said to me, Do not say, I am a child: for you shall go to all to whom I shall send you, and whatever I command you, you shall speak.
But the LORD said unto me, Say not, I am a child: for thou shalt go to all that I shall send thee, and whatsoever I command thee thou shalt speak.
Men Herren sa til meg: Si ikke, jeg er et barn; for til hvem jeg enn sender deg, skal du gå, og hva jeg enn befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er en ung mann, for du skal gå til alle som jeg sender deg til, og tale alt det jeg befaler deg.
Men Herren sa til meg: Si ikke: 'Jeg er et barn; for til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke, jeg er et barn: for der jeg sender deg, skal du gå, og hva jeg gir deg befaling om å si, skal du si.
But Jehovah{H3068} said{H559} unto me, Say{H559} not, I am a child;{H5288} for to whomsoever I shall send{H7971} thee thou shalt go,{H3212} and whatsoever I shall command{H6680} thee thou shalt speak.{H1696}
But the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto me, Say{H559}{(H8799)} not, I am a child{H5288}: for thou shalt go{H3212}{(H8799)} to all that I shall send{H7971}{(H8799)} thee, and whatsoever I command{H6680}{(H8762)} thee thou shalt speak{H1696}{(H8762)}.
And the LORDE answered me thus: Saye not so, I am to yonge: For thou shalt go to all that I shall sende the vnto, and what so euer I comaunde the, that shalt thou speake.
But the Lord said vnto me, Say not, I am a childe: for thou shalt goe to all that I shall send thee, and whatsoeuer I command thee, shalt thou speake.
And the Lorde aunswered me thus: Say not so, I am to young: for thou shalt go to all that I shall sende thee vnto, and whatsoeuer I commaunde thee, that shalt thou speake.
But the LORD said unto me, Say not, I [am] a child: for thou shalt go to all that I shall send thee, and whatsoever I command thee thou shalt speak.
But Yahweh said to me, Don't say, I am a child; for to whoever I shall send you, you shall go, and whatever I shall command you, you shall speak.
And Jehovah saith unto me, `Do not say, I `am' a youth, for to all to whom I send thee thou goest, and all that I command thee thou speakest.
But Jehovah said unto me, Say not, I am a child; for to whomsoever I shall send thee thou shalt go, and whatsoever I shall command thee thou shalt speak.
But Jehovah said unto me, Say not, I am a child; for to whomsoever I shall send thee thou shalt go, and whatsoever I shall command thee thou shalt speak.
But the Lord said to me, Do not say, I am a child: for wherever I send you, you are to go, and whatever I give you orders to say, you are to say.
But Yahweh said to me, "Don't say, 'I am a child;' for to whoever I shall send you, you shall go, and whatever I shall command you, you shall speak.
The LORD said to me,“Do not say,‘I am too young.’ But go to whomever I send you and say whatever I tell you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Herrens ord kom til meg og sa: 'Vær oppmerksom!'
5 Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av livmoren, helliggjorde jeg deg, jeg utpekte deg til en profet for nasjonene.
6 Men jeg sa: 'Å, suverene Herre, jeg kan ikke tale, for jeg er ennå ung.'
8 Frykt ikke for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
9 Og Herren rakte ut sin hånd, berørte min munn og sa til meg: 'Se, jeg har lagt mine ord i din munn.'
11 Herren sa til ham: 'Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør dem stumme eller døve, seende eller blinde? Er ikke jeg, Herren?'
12 Gå nå, og jeg vil være med deg, og lære deg hva du skal si.'
13 Moses sa: 'Å, Herre, send noen andre!'
8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: 'Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?' Og jeg sa: 'Her er jeg, send meg!'
9 Han sa: 'Gå og si til dette folket: Hør, men ikke forstå; se, men ikke skjønn.'
17 Men du, gjør deg klar! Stå opp og tal til dem alt jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers vil jeg la deg miste motet i deres nærvær.
4 Han sa til meg: 'Menneskesønn, gå nå til Israels hus og tal mine ord til dem.'
5 For du blir ikke sendt til et folk med dype språk og tungt ladede ord, men til Israels hus.
6 Ikke til mange folkeslag med vanskelige språk og tunge tunger, hvis ord du ikke forstår. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
3 Han sa til meg: 'Menneskesønnen, jeg sender deg til Israels folk, til det opprørske folket. De og deres fedre har gjort opprør mot meg helt til denne dag.'
4 De er hovmodige. Jeg sender deg til dem, og du skal si til dem: 'Slik sier Herren Gud:'
11 For slik sa Herren til meg med sterk hånd, og advarte meg mot å følge dette folkets vei og sa:
15 Men Herren tok meg fra saueflokken og sa til meg: 'Gå og advare mitt folk Israel.'
16 Nå skal du høre Herrens ord: Du sier: 'Profetér ikke mot Israel, og forkynn ikke mot Isaks hus.'
1 Så kom Herrens ord til meg og sa:
11 Gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem. Si til dem: 'Så sier Herren Gud,' enten de hører eller lar være.
42 Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
14 Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
22 Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg, gå ut i dalen, så skal jeg tale med deg der.'
2 Du skal tale alt jeg befaler deg, og din bror Aron skal tale til farao, så han lar israelittene dra ut av sitt land.
1 Ordet fra Herren kom til meg, og han sa:
1 Og Herrens ord kom til meg, og Han sa:
2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe der. Fortell dem alt jeg har befalt deg, uten å utelate noe.
6 Og Herren sa til meg: 'Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: 'Hør ordene i denne pakten, og hold dem fast!'
9 og sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønn for ham:'
14 Gud sa til Moses: 'Jeg er den Jeg er.' Og Han sa: 'Så skal du si til israelittene: Jeg er har sendt meg til dere som deres frelser.'
17 talte Herren til meg:
1 Herren ord kom til meg og sa:
1 Og HERREN sa til meg: 'Selv om Moses og Samuel står foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, så de kan forlate det jeg har gitt dem.'
9 Herrens ord kom til meg og lød:
1 Så kom Herrens ord til meg og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
16 Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
5 Herren talte til meg på nytt og sa igjen:
29 talte Herren til Moses og sa: 'Jeg er Herren. Si til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.'
7 Du skal tale de ord Jeg gir deg, enten de vil høre eller forkaste det, for de er opprørske.
37 Dette skal du si til profeten: Hva har Herren svart? Og hva har Herren talt?
8 Herrens ord kom til meg:
11 Moses sa til Gud: 'Hvem er jeg til å dra til Farao og føre israelittene ut av Egypt?'
1 Og Han sa til meg: 'Menneskesønnen, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.'
1 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:
23 Herrens ord kom til meg og sa:
12 Og Herren sa til meg: 'Du har sett riktig, for jeg våker over mitt ord for å oppfylle det.'
2 Si til Israels sønner: Jeg er Herren deres Gud.