Jeremia 34:10
Og alle stormennene og hele folket som hadde gått med på pakten, om å frigjøre sine slaver og slavinner, slik at de ikke lenger skulle holde dem som slaver, adlød og satte dem fri.
Og alle stormennene og hele folket som hadde gått med på pakten, om å frigjøre sine slaver og slavinner, slik at de ikke lenger skulle holde dem som slaver, adlød og satte dem fri.
Da alle fyrstene og hele folket som hadde gått inn i pakten, hørte at enhver skulle la sin mannlige slave og sin kvinnelige slave gå fri og ikke lenger holde dem i trelldom, adlød de og lot dem gå.
Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri.
Alle stormennene og hele folket som hadde sluttet seg til pakten, adlød: Hver mann skulle sette fri sin slave og hver sin slavekvinne, så de ble frie; de adlød og lot dem gå.
Da alle fyrster og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle la sin tjener og tjenestepike gå fri, og ikke tvinge dem til å tjene mer, adlød de, og lot dem gå.
Da alle fyrster og hele folket, som hadde gått inn i pakten, hørte at hver skulle la sin mannslave og hver skulle la sin kvinnelige slave gå fri, så adlød de, og lot dem gå.
Da adlød alle fyrstene og hele folket som hadde inngått pakten, om å la sine tjenere og tjenestepiker gå fri og ikke la dem tjene lenger. Ja, de adlød og lot dem gå.
Og alle fyrstene og hele folket som var gått inn i pakten, hørte, at alle skulle sette fri sin slave og slavinne, slik at de ikke skulle holde dem som slaver lenger. De adlød og satte dem fri.
Nå, da alle fyrstene og alt folket, som hadde inngått pakten, hørte at enhver skulle la sin tjener og sin tjenestepike gå fri, at de ikke skulle tjene seg av dem mer, adlød de og lot dem gå.
And all the officials and all the people who entered into the covenant agreed to set free their male and female slaves, so that they would no longer enslave them. They obeyed and set them free.
Da alle ledere og hele folket som hadde inngått pakten hørte at alle skulle slippe sin tjener og tjenestepike, og at ingen lenger skulle holde dem i live som tjenere, adlød de og lot dem gå.
Nå, da alle fyrstene og alt folket, som hadde inngått pakten, hørte at enhver skulle la sin tjener og sin tjenestepike gå fri, at de ikke skulle tjene seg av dem mer, adlød de og lot dem gå.
Og alle fyrstene og hele folket som hadde gått med i pakten, hørte, at enhver skulle gi frihet til sin tjener og sin tjenestekvinne og ikke holde dem som slaver lenger. Da adlød de og ga dem frihet.
Og alle fyrstene og alt folket som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle frigi sin slave og tjenestejente, slik at de ikke lenger skulle holde noen som tjenere. Og de hørte og slapp dem fri.
Da adløde alle Fyrsterne og alt Folket, som havde indgaaet den Pagt, at hver skulde udlade sin Tjener, og hver sin Tjenestepige fri, og ikke lade sig tjene af dem ydermere, ja, de adløde og lode dem fare.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let them go.
Nå, da alle fyrstene og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle slippe fri sin tjener og hver mann sin tjenestekvinne, for at de ikke lenger skulle holdes som tjenere, adlød de, og lot dem gå.
Now when all the princes and all the people, who had entered into the covenant, heard that everyone should let his male servant, and everyone his female servant go free, and that none should enslave themselves anymore, they obeyed and let them go.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let them go.
Alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, gå fri, at ingen skulle gjøre dem til treller lenger; de adlød og lot dem gå:
Og alle lederne og hele folket som hadde gått inn i pakten lyttet og slapp fri sine treller og tjenestepiker, så de ikke lenger skulle tjene dem. Ja, de lyttet og sendte dem bort.
Og alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver og en skulle la sin mannlige og kvinnelige tjener gå fri, at ingen skulle gjøre dem til slaver lenger; de adlød og lot dem gå.
Og dette ble gjort av alle lederne og folket som hadde deltatt i avtalen, og hver og en lot sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener gå fri, for ikke lenger å bli brukt som tjenere; de gjorde slik, og lot dem gå.
And all the princes{H8269} and all the people{H5971} obeyed, that had entered{H935} into the covenant,{H1285} that every one{H376} should let his man-servant,{H5650} and every one{H376} his maid-servant,{H8198} go{H7971} free,{H2670} that none should make bondmen{H5647} of them any more; they obeyed,{H8085} and let them go:{H7971}
Now when all the princes{H8269}, and all the people{H5971}, which had entered{H935}{(H8804)} into the covenant{H1285}, heard{H8085}{(H8799)} that every one{H376} should let his manservant{H5650}, and every one{H376} his maidservant{H8198}, go{H7971}{(H8763)} free{H2670}, that none should serve{H5647}{(H8800)} themselves of them any more, then they obeyed{H8085}{(H8799)}, and let them go{H7971}{(H8762)}.
Now as they had consented, euen so they were obedient, & let them go fre.
Now when all the princes, and all the people which had agreed to the couenant, heard that euery one should let his seruant go free, & euery one his handmaide, and that none should serue them selues of them any more, they obeyed and let them go.
Nowe as they had consented, all the princes and all the people whiche had gathered vnto this agreement, that euery man shoulde set at libertie his bondseruaunt and bondwoman, and no longer to holde them bounde: euen so they were obedient, and let them go free.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let [them] go.
All the princes and all the people obeyed, who had entered into the covenant, that everyone should let his man-servant, and everyone his maid-servant, go free, that none should make bondservants of them any more; they obeyed, and let them go:
and hearken do all the heads, and all the people who have come in to the covenant to send forth each his man-servant and each his maid-servant free, so as not to lay service on them any more, yea, they hearken, and send them away;
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
And this was done by all the rulers and the people who had taken part in the agreement, and every one let his man-servant and his servant-girl go free, not to be used as servants any longer; they did so, and let them go.
All the princes and all the people obeyed, who had entered into the covenant, that everyone should let his male servant, and everyone his female servant, go free, that none should make bondservants of them any more; they obeyed, and let them go:
All the people and their leaders had agreed to this. They had agreed to free their male and female slaves and not keep them enslaved any longer. They originally complied with the covenant and freed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia inngikk en pakt med folket i Jerusalem for å erklære frihet til dem.
9 Hver mann skulle sette sine hebraiske slaver og slavinner fri, slik at ingen skulle holde sine brødre, jøder, som slaver.
11 Men etter dette ombestemte de seg og tok tilbake slavene og slavinnene de hadde frigitt, og tvang dem å bli slaver igjen, slik de ønsket.
12 Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød slik:
13 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, av trellehuset, og sa:
14 Ved slutten av syv år skal dere sette fri hver enkelt hebraisk bror, den som har solgt seg til deg og tjent deg i seks år. Dere skal sette ham fri, men deres fedre hørte ikke på meg og ville ikke lytte til meg.
15 Men dere vendte om i dag og handlet rett i mine øyne ved å erklære frihet for deres brødre, og dere inngikk en pakt for mitt åsyn i huset som er kalt med mitt navn.
16 Men dere ombestemte dere og vanhelliget mitt navn da dere tok tilbake slavene og slavinnene som dere hadde frigitt, slik de ønsket, og tvang dem til å bli slaver og slavinner igjen.
17 Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg og har ikke latt deres brødre eller naboer gå fri. Se, jeg forkynner frihet for dere, sier Herren, til sverdet, pesten og hungersnøden. Jeg vil gjøre dere til skrekk for alle jordens riker.
18 Og de menn som brøt min pakt og ikke fulgte ordene i pakten de inngikk foran meg, skal bli straffet på samme måte som kalven de delte i to.
2 Når du kjøper en hebraisk slave, skal han tjene i seks år, men i det syvende året skal han bli satt fri uten å måtte betale noe.
12 Hvis din bror, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året la ham gå fri.
13 Når du lar ham gå fri fra deg, skal du ikke sende ham bort uten noe.
41 Så skal han og hans barn være fri fra deg og vende tilbake til sin slekt og sin eiendom.
42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land. De skal ikke selges som slaver.
43 Du skal ikke herske over dem med hardhet, men frykt din Gud.
44 Dine mannlige og kvinnelige slaver, som du kan eie, skal du kjøpe fra de omliggende nasjonene.
26 Hvis noen slår ut øyet på sin slave eller slavekvinne og ødelegger det, skal han sette dem fri som erstatning for øyet.
27 Hvis han slår ut en tann på sin slave eller slavekvinne, skal han sette dem fri som erstatning for tannen.
4 Hvis hans herre gir ham en kone og hun føder ham sønner eller døtre, skal kvinnen og hennes barn tilhøre hennes herre, og mannen skal dra bort alene.
5 Men hvis slaven sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn, jeg ønsker ikke å dra bort som fri.'
15 Husk at du selv en gang var slave i Egypt, og at Herren din Gud forløste deg. Derfor pålegger jeg deg i dag dette budet.
16 Men dersom han sier til deg: 'Jeg vil ikke gå fra deg' – fordi han elsker deg og huset ditt og har det godt hos deg –
17 da skal du ta en syl og stikke den gjennom øreflippen hans til døren, og han skal være din tjener for alltid. Gjør det samme med de kvinnelige tjenestene.
18 La det ikke være vanskelig for deg å sende ham bort fri fra deg, for han har tjent deg dobbelt så lenge som en leiearbeider ville gjort. Herren din Gud vil velsigne deg i alt du gjør.
10 De er dine tjenere og ditt folk som du har løskjøpt ved din store makt og din sterke hånd.
15 For Herren din Gud vandrer midt iblant leiren for å frelse deg og gi dine fiender over til deg. Derfor skal din leir være hellig, så han ikke ser noe urent hos deg og vender seg bort fra deg.
5 Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og våre barn er deres barn. Likevel må vi tvinge våre sønner og døtre til å bli tjenere. Noen av våre døtre er allerede blitt underkastet, men vi har ikke makt til å gjøre noe, for våre åkrer og vingårder tilhører andre.'
7 Hvis en mann selger sin datter som slavekvinne, skal hun ikke settes fri på samme måte som slaver blir satt fri.
1 Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.»
4 «Men nå, se, jeg løsner lenkene fra hendene dine i dag. Hvis du ønsker å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta vare på deg. Men hvis du ikke ønsker å komme med meg dit, så la det være. Se, hele landet ligger åpent for deg. Gå dit det virker godt og riktig for deg å gå.»
7 Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?»
1 Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde sabbatsåret.
2 Og dette er regelen for sabbatsåret: Enhver som har gitt lån til sin neste, skal ettergi lånet; han skal ikke kreve tilbake fra sin neste eller sin bror, for det er forkynt frihet for Herren.
54 Hvis han ikke blir løst på noen av disse måtene, skal han og hans barn bli frigjort i jubelåret.
2 Folkeslag skal ta dem med til sine steder, og Israels hus skal eie dem på Herrens jord som slaver og tjenestefolk. De skal overvinne dem som en gang beseiret dem, og dominere over sine undertrykkere.
3 På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, ditt press og det harde arbeidet du må utføre,
31 Vi lovte også at vi ikke skulle gi våre døtre til folkene i landet og ikke ta deres døtre til våre sønner.
39 Hvis din bror blir fattig hos deg og selger seg til deg, skal du ikke la ham arbeide som en slave.
8 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket som tynger deg, og rive dine bånd i stykker.
20 Kongen sendte bud og løslatt ham, herskeren over folkene satte ham fri.
33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holdt dem i fangenskap nekter å la dem gå.
29 Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle som har skilt seg fra folkene i landene i samsvar med Guds lov, deres koner, sønner, og døtre, alle med kunnskap og forståelse, gir sitt samtykke.
5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'
44 Men en hvilken som helst slave kjøpt for penger, etter at du har omskåret ham, kan spise det.
11 Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for dette er hva dere har ønsket.» Så ble de jaget ut fra faraos nærvær.
36 Se, vi er slaver i dag, ja, i det landet du ga våre fedre så de kunne nyte dets frukt og gode gaver, se, vi er slaver i det.
14 Men hvis du ikke lenger finner glede i henne, skal du la henne gå hvor hun vil. Du skal ikke selge henne for penger, og du skal ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
10 Han svarte: «Det skal skje som dere har sagt. Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave, men dere andre skal gå fri.»