Jeremia 35:10
Vi bor i telt og adlyder å gjøre alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
Vi bor i telt og adlyder å gjøre alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt det som Jonadab, vår far, har befalt oss.
Vi har bodd i telt, og vi har adlydt og gjort alt som Jonadab, vår far, befalte oss.
Vi bor i telt; vi har lystret og gjort alt det vår far Jonadab bød oss.
Vi har bodd i telt og adlydt, og gjort alt som Jonadab, vår far, har pålagt oss.
Men vi har bodd i telt og har adlydt, og gjort alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi har bodd i telt og vært lydige, og gjort alt etter det Jonadab, vår stamfar, befalte oss.
Vi bor i telt, og vi har adlydt og gjort alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi har bodd i telt, og har adlydt, og gjort etter alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
Men vi har bodd i telt, og vi har adlydt og handlet etter alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi har bodd i telt, og har adlydt, og gjort etter alt det Jonadab, vår far, har befalt oss.
Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt vår far Jonadab befalte oss.
But we live in tents, and we have obeyed and done everything that Jonadab, our ancestor, commanded us.
Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi have boet i Pauluner, og været lydige, og gjort efter alt det, som Jonadab, vor Fader, bød os.
But we have dwelt in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
Men vi har bodd i telt og vært lydige i alt det Jonadab, vår far, har beordret oss.
But we have dwelt in tents, and have obeyed and done according to all that Jonadab our father commanded us.
But we have dwelt in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
Men vi har bodd i telt og adlydt og gjort alt som Jonadab vår far befalte oss.
Vi bor i telt og følger alt Jonadab, vår far, har pålagt oss.
Men vi har bodd i telt, og vi har lydt og gjort i alle ting som Jonadab, vår far, befalte oss.
Men vi har bodd i telt og gjort alt Jonadab, vår far, påla oss.
but we dwell in tentes, we obeye, & do acordinge vnto all, that Ionadab oure father commaunded vs.
But we haue remained in tentes, and haue obeyed, and done according to all that Ionadab our father commaunded vs.
But we dwell in tentes, we obay, and do according vnto all that Ionadab our father commaunded vs.
But we have dwelt in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
but we have lived in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
and we dwell in tents, and we hearken, and we do according to all that Jonadab our father commanded us;
but we have dwelt in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
but we have dwelt in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
But we have been living in tents, and have done everything which Jonadab our father gave us orders to do.
but we have lived in tents, and have obeyed, and done according to all that Jonadab our father commanded us.
We have lived in tents. We have obeyed our ancestor Jonadab and done exactly as he commanded us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da satte jeg skåler med vin og krus foran rekabittenes etterkommere og sa til dem: Drikk vin!
6Men de sa: Vi vil ikke drikke vin, for Jonadab, Rekabs sønn, vår far, har befalt oss: Dere skal aldri drikke vin, dere eller deres sønner, til evig tid.
7Dere skal ikke bygge hus, så eller plante vingårder eller eie noen av disse. Dere skal bo i telt hele deres liv, så dere kan leve lenge i landet der dere er vandrende.
8Så vi har adlydt Jonadab, sønn av Rekab, vår far, i alt han har befalt oss, og vi drikker ikke vin hele vårt liv, vi, våre koner, våre sønner og våre døtre.
9Vi bygger ikke hus til å bo i, og vi har heller ingen vingård eller åker eller såkorn.
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, angrep landet, sa vi: Kom, la oss flykte til Jerusalem for å unnslippe kaldeernes og arameernes hær. Slik har vi blitt værende i Jerusalem.
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
18Men til rekabittenes hus sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadab, deres fars, bud, og overholdt alle hans befalinger og gjort alt det han har befalt dere,
19Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, Rekabs sønn, skal aldri mangle en mann som står for mitt ansikt til evig tid.
16Jonadabs sønner, Rekabs etterkommere, har gjort det som deres far befalte dem, men dette folket har ikke villet lytte til meg.
14Jonadabs, Rekabs sønn, bud ble overholdt. Han befalte sine sønner om ikke å drikke vin, og de har holdt seg til det til denne dag, for de fulgte sin fars ordre. Men jeg har talt til dere, igjen og igjen, og dere har ikke villet høre på meg.
4Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hæren valgte å ikke adlyde Herrens ord om å bli i Juda.
5Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hæren samlet sammen de som fortsatt var i Juda, som hadde kommet tilbake fra de nasjonene der de hadde vært spredt, for å bosette seg i Juda.
17Vi vil gjøre det vi har sagt og brenne røkelse til himmeldronningen og hellige drikkoffer til henne, slik vi og våre fedre, konger og høvdinger gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi overflod av mat, var velstående og opplevde ingen katastrofe.
10Vi har ikke hørt på Herren vår Guds stemme for å følge hans lover, som han gav oss gjennom sine profeter.
5De sa til Jeremias: 'Måtte Herren være et troverdig vitne mot oss dersom vi ikke følger alt det Herren, din Gud, har sendt deg for å si til oss.'
6'Enten det er en god eller en dårlig melding, vil vi adlyde stemmen til Herren vår Gud, som vi sender deg til, så vi kan få det vel når vi adlyder ham.'
24Herren befalte oss å overholde alle disse forskriftene og frykte Herren vår Gud, så det alltid skal gå oss godt, og han kan bevare oss i livet, slik det er i dag.
25Og denne lydigheten skal være vår rettferdighet, når vi nøye overholder alle disse budene for Herrens ansikt, slik han har befalt oss.
1Ordet som kom til Jeremia fra Jehova i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, lød slik:
2Gå til huset til rekabittene, og tal med dem. Få dem til å komme til Herrens hus, til et av kamrene, og gi dem vin å drikke.
3Så tok jeg Ja’azanja, sønn av Jeremia, sønn av Habazzinja, sammen med hans brødre og alle hans sønner – hele rekabittenes hus.
33Du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss. For du har handlet trofast, men vi har vært urettferdige.
34Selv våre konger, fyrster, prester og forfedre fulgte ikke din lov, og de overholdt ikke dine bud og advarsler.
7Vi har handlet svært dårlig mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
13'Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og vi vil ikke adlyde stemmen til Herren, deres Gud,'
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De forlot ham og vendte sine ansikter bort fra Herrens hus; de snudde ryggen til.
13Som det er skrevet i Moses' lov, har all denne ulykke kommet over oss, men vi har ikke påkalt Herrens ansikt og vendt oss fra våre synder og forstått din sannhet.
14Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
29'Må det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, matoffer og slaktoffer, annet enn Herrens, vår Guds, alter som står foran Hans tabernakel.'
10Men nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
12Hele menigheten svarte meg høy røst: "Ja, det skal vi gjøre som du har sagt."
17På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.
9Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
23'Hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren, for å ofre brennoffer eller matoffer, eller for å ofre fredsoffer, måtte Herren selv kreve oss til regnskap.'
24Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: ’Ta med dere proviant for reisen, gå og møt dem og si: Vi er deres tjenere; inngå nå en pakt med oss.’
8Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
16All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.
58'men bøye våre hjerter til ham, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, lover og rettferdige dommer, som han befalte våre fedre.'
10Jeg vil bo i Mispa for å representere dere overfor kaldeerne som kommer til oss. Dere skal høste inn vin, sommerfrukter og olivenolje, og oppbevare dem i karene deres. Bli i byene dere har inntatt.»
25La oss skjule vår skam, og la vår vanære dekke oss. For vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom til denne dag, og vi har ikke lyttet til stemmen til Herren vår Gud.
32Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å følge pakten. Og innbyggerne i Jerusalem levde etter pakten med Gud, deres forfedres Gud.
15For vi er fremmede hos deg og innflyttere, likesom alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp.
37Vi skal bringe våre førstefødte sønner og vårt buskap, som skrevet i loven, de første av våre okser og får, til Herrens hus, til prestene som er i tjeneste der.
5Vi har syndet og handlet urett, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har snudd oss bort fra dine bud og lover.
6Vi har ikke hørt på dine profeter, som talte i ditt navn til våre konger, fyrster, fedre og til hele folket i landet.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, helt til denne dag. Jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.