For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som hadde dratt ut fra Egypt og ikke hadde lyttet til Herrens røst, var omkommet. Herren hadde sverget til dem at han ikke skulle la dem se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
The Israelites journeyed in the wilderness for forty years until all the warriors who had come out of Egypt died, because they did not obey the LORD. The LORD swore that He would not show them the land He had promised to their ancestors—a land flowing with milk and honey.
Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Thi Israels Børn vandrede fyrretyve Aar i Ørken, indtil at alt det Folk, Krigsfolket, som udgik af Ægypten, var uddød, som ikke hørte Herrens Røst; saa at Herren svoer dem, at han vilde ikke lade dem see det Land, som Herren havde svoret deres Fædre at give os, et Land, som flyder med Melk og Honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people who were men of war, who came out of Egypt, were consumed, because they did not obey the voice of the LORD, to whom the LORD swore that He would not show them the land which the LORD had sworn to their fathers that He would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
for the children of Israel walked fortye yeares in the wyldernesse, vntyll all the people of the men of warre that came out of Egipte, were consumed, because they herkened not vnto the voyce of the LORDE, like as the LORDE sware vnto them, that they shulde not se the londe, which the LORDE sware vnto their fathers to geue vnto vs, euen a londe that floweth with mylke & honye:
For the children of Israel walked fourtie yeres in the wildernes, till all the people of the men of warre that came out of Egypt were consumed, because they obeyed not the voyce of the Lord: vnto whome the Lord sware, that he would not shewe them the lande, which the Lorde had sworne vnto their fathers, that he would giue vs, euen a land that floweth with milke and hony.
For the chyldren of Israel walked fourtie yeres in the wildernesse, till al ye people of ye men of warre that came out of Egypt were consumed, because they hearkened not vnto the voyce of the Lorde: Unto whom the Lorde sware, that he woulde not shewe them ye lande which the Lorde sware vnto their fathers that he woulde geue vs, euen a lande that floweth with mylke & hony.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people [that were] men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came forth out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh: to whom Yahweh swore that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
for forty years have the sons of Israel gone in the wilderness, till all the nation of the men of war who are coming out of Egypt, who hearkened not to the voice of Jehovah, to whom Jehovah hath sworn not to show them the land which Jehovah sware to their fathers to give to us, a land flowing with milk and honey, are consumed;
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel were wandering in the waste land for forty years, till all the nation, that is, all the fighting-men, who had come out of Egypt, were dead, because they did not give ear to the voice of the Lord: to whom the Lord said, with an oath, that he would not let them see the land which the Lord had given his word to their fathers to give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh. Yahweh swore to them that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
Indeed, for forty years the Israelites traveled through the wilderness until all the men old enough to fight when they left Egypt, the ones who had disobeyed the LORD, died off. For the LORD had sworn a solemn oath to them that he would not let them see the land he had sworn by oath to their ancestors to give them, a land rich in milk and honey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
10Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
11Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg helt.
14Den tiden vi reiste fra Kadesh-Barnea til vi krysset Zered-dalen, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn i leiren var borte, slik Herren hadde sverget til dem.
15Også Herrens hånd var imot dem for å ødelegge dem fra leiren inntil de var alle borte.
13Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.
35Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land der de kunne bo. De spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaans land.
9Og slik at dere får leve lenge på den jorden som Herren sverget å gi deres forfedre og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning.
33Barna deres skal vandre rundt i ørkenen i førti år og lide under deres synd, helt til deres døde kropper ligger i ørkenen.
34I førti år, én dag for hvert år dere speidet ut landet, skal dere bære skylden for deres synder, og dere skal kjenne min avvisning.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
35Ingen av disse mennene fra denne onde slekten vil se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre.
4Dette var grunnen til at Josva omskar dem: Alle de som kom ut av Egypt, alle mennene i stridbar alder, døde i ørkenen på veien etter at de forlot Egypt.
5Alle som kom ut, var omskåret, men alle som var født i ørkenen på veien etter utgangen fra Egypt, var ikke omskåret.
15Jeg hevet også min hånd til dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem til landet som jeg hadde lovet dem, et land som flyter med melk og honning, det beste av alle land.
16‘Herren klarte ikke å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem. Derfor drepte han dem i ørkenen.’
7Deres barn, som han lot komme etter dem, omskar Josva, for de var uomskårne fordi de ikke hadde blitt omskåret underveis.
7De sa til hele menigheten av Israels barn: «Landet vi dro gjennom for å speide det ut, er et veldig, veldig godt land.»
8Hvis Herren finner glede i oss, ønsker han å føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.
22skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
23se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
3Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg.
30Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
22Og du ga dem dette landet som du sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.
65For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
10Jeg førte dere opp fra Egyptens land og ledet dere førti år i ørkenen, for at dere skulle ta landet til amorittene som deres eget.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting, klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
3Hør derfor, Israel, og vær nøye med å følge dem, så det må gå deg vel, og du skal bli tallrik, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg – et land som flyter med melk og honning.
6De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
5Når Herren fører deg til landet til kanaanéerne, hetittene, amorittene, hivittene og jebusittene, som han sverget å gi til dine forfedre, et land som flyter av melk og honning, da skal du feire påskefeiringen i denne måneden.
11Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'
15Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.
39Moses fortalte alle Israels barn disse ordene, og folket sørget stort.
5Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
12Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn fikk ikke mer manna. Men det året spiste de av avlingen i Kanaans land.
25Har dere ofret brennoffer og matoffer til meg i ørkenen, Israels hus, i førti år?
14Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du nå rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!"
10Nå, se, Herren har holdt meg i live, som han lovet. Det har gått førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Her står jeg i dag, åttifem år gammel.
4Klærne dine slites ikke, og føttene dine får ikke vondt i løpet av disse førti årene.
9Og Herren førte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?