4 Mosebok 32:9
Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For de dro opp til Eschols dal og så landet, og de svekket Israelittenes hjerte slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
They went up to the Valley of Eshcol, saw the land, and discouraged the hearts of the Israelites from entering the land that the Lord had given them.
For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Thi de gik op til Escols Bæk og besaae Landet, og de forvendte Israels Børns Hjerte, at de ikke vilde komme i Landet, som Herren havde givet dem.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For when they went up to the valley of Eshcol and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, so that they would not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For when they went up{H5927} unto the valley{H5158} of Eshcol,{H812} and saw{H7200} the land,{H776} they discouraged{H5106} the heart{H3820} of the children{H1121} of Israel,{H3478} that they should not go{H935} into the land{H776} which Jehovah{H3068} had given{H5414} them.
For when they went up{H5927}{(H8799)} unto the valley{H5158} of Eshcol{H812}, and saw{H7200}{(H8799)} the land{H776}, they discouraged{H5106}{(H8686)} the heart{H3820} of the children{H1121} of Israel{H3478}, that they should not go{H935}{(H8800)} into the land{H776} which the LORD{H3068} had given{H5414}{(H8804)} them.
And they went vp euen vnto the ryuer of Escol and sawe the londe and discoraged the hertes of the childern of Israel that they shulde not goo in to the londe whiche the Lorde had geuen them.
And whan they were come vp to ye ryuer of Escol, and sawe ye londe, they turned the hertes of the children of Israel, so yt they wolde not into the londe which ye LORDE wolde haue geuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eshcol, and sawe the land: they discouraged the heart of the childre of Israel, that they woulde not goe into the lande, which the Lorde had giuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eschol, and sawe the lande, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the lande which the Lord hath geue them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
and they go up unto the valley of Eshcol, and see the land, and discourage the heart of the sons of Israel so as not to go in unto the land which Jehovah hath given to them;
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they took from the children of Israel the desire to go into the land which the Lord had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
When they went up to the Eshcol Valley and saw the land, they frustrated the intent of the Israelites so that they did not enter the land that the LORD had given them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
8 Slik handlet fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utforske landet.
21 Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere; Gå opp og ta det i besittelse, akkurat som Herren, deres fedres Gud, har sagt til dere. Vær ikke redde, og frykt ikke!
22 Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
23 Det virket som en god plan for meg, så jeg valgte tolv menn fra dere, en mann fra hver stamme.
24 De snudde seg, dro opp i fjellene, kom til Eshkol-dalen og utforsket den.
25 De tok med seg noen av fruktene fra landet ned til oss og bragte oss tilbake rapporten: Det gode landet som Herren vår Gud gir oss.
26 Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.
27 Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestede opp til himmelen. Vi har også sett anakittene der, som er fryktede krigere.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og frykt ikke for dem.
10 Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg helt.
24 De foraktet det dyrebare landet, de trodde ikke på hans ord.
9 De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem. For vi har sett landet, og det er meget godt. Hvorfor blir dere sittende stille? Vær ikke trege med å dra for å ta landet i eie.'
31 Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot disse folkene, for de er sterkere enn oss.
32 Og de spredte et negativt rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket, og sa: Landet vi har gått igjennom for å utforske, er et land som oppsluker sine innbyggere. Alle folket vi så der, er høyvokste mennesker.
31 Men barna deres, som dere sa ville bli bytte, dem skal jeg føre inn i landet, og de skal kjenne landet dere har foraktet.
23 Da de kom til Esjkoldalen, klippet de av en gren med én drueklase, som to menn bar mellom seg på en stang. De tok også med seg granatepler og fikener.
24 Stedet ble kalt Esjkoldalen for den drueklasen Israels barn klippet der.
25 De kom tilbake fra å utforske landet etter førti dager.
26 De dro og kom tilbake til Moses, Aron og hele Israels menighet i Paran-ørkenen, til Kadesj. De brakte tilbake rapport og viste dem fruktene fra landet.
27 De fortalte Moses og sa: Vi kom til landet du sendte oss til, og det flyter av melk og honning, og dette er fruktene derfra.
23 Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
20 Undersøk om landet er fruktbart eller magert, om det finnes trær der eller ikke. Vær modige og ta med deg noen av de modne fruktene fra landet, for nå er høsttiden for druene.
21 Så dro de opp og spionerte i landet fra Sins ørken til Rehob, like til Lebo-Hamat.
7 De sa til hele menigheten av Israels barn: «Landet vi dro gjennom for å speide det ut, er et veldig, veldig godt land.»
8 Hvis Herren finner glede i oss, ønsker han å føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.
9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redd folket i landet, for de vil bli vår mat. Deres beskyttelse har falt fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke.»
23 se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
4 Så dro de fra fjellet Hor langs veien mot Rødehavet for å omringe Edom-landet, men folket mistet tålmodigheten underveis.
36 De mennene som Moses hadde sendt for å speide ut landet, og som nå vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et dårlig rykte om landet,
37 de mennene som hadde spredd et dårlig rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
17 Moses sendte dem for å utforske Kanaan og sa: Dra opp gjennom Negev og fortsett opp til fjellene.
18 Se hvordan landet er og hva slags folk som bor der; om de er sterke eller svake, få eller mange.
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.
15 Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
35 Ingen av disse mennene fra denne onde slekten vil se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre.
52 Du skal se landet for dine egne øyne, men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.'
39 Deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, og deres barn som i dag ikke forstår forskjell på godt og ondt, de skal gå dit for å eie det.
24 Så kom barna inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
14 Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du nå rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!"
39 Moses fortalte alle Israels barn disse ordene, og folket sørget stort.
15 Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.
9 Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.'
32 Deres vinranker er etter Sadomas vintrær, de har druer som minner om gift, klaser som er bitre.