Dommernes bok 2:15
Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt og lovet dem. Og de ble svært trengt.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them to bring disaster on them, as the LORD had said and sworn to them. And they were in great distress.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.
I alt det, som de udgik til, var Herrens Haand imod dem til det Onde, saasom Herren havde sagt, og saasom Herren havde svoret dem; og de bleve saare ængstede.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them for harm, as the LORD had said, and as the LORD had sworn to them: and they were greatly distressed.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
Whithersoever they went out,{H3318} the hand{H3027} of Jehovah{H3068} was against them for evil,{H7451} as Jehovah{H3068} had spoken,{H1696} and as Jehovah{H3068} had sworn{H7650} unto them: and they were sore{H3966} distressed.{H3334}
Whithersoever they went out{H3318}{(H8804)}, the hand{H3027} of the LORD{H3068} was against them for evil{H7451}, as the LORD{H3068} had said{H1696}{(H8765)}, and as the LORD{H3068} had sworn{H7650}{(H8738)} unto them: and they were greatly{H3966} distressed{H3334}{(H8799)}.
but what waye so euer they wolde out, ye hade of the LORDE was agaynst the to their hurte (euen as the LORDE sayde and sware vnto them) and they were sore oppressed.
Whithersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, as ye Lord had sayd, and as the Lord had sworne vnto them: so he punished them sore.
But whythersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, euen as the Lord promised them, and as he sware vnto them: And he punished them sore.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were sore distressed.
in every `place' where they have gone out, the hand of Jehovah hath been against them for evil, as Jehovah hath spoken, and as Jehovah hath sworn to them, and they are distressed -- greatly.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Wherever they went out, the hand of the Lord was against them for evil, as the Lord had taken his oath it would be; and things became very hard for them.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were very distressed.
Whenever they went out to fight, the LORD did them harm, just as he had warned and solemnly vowed he would do. They suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Også Herrens hånd var imot dem for å ødelegge dem fra leiren inntil de var alle borte.
16 Da hele generasjonen av krigsmenn var døde blant folket,
14 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overga dem til plyndrere som høstet det de hadde sådd. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
16 Da reiste Herren dommere som frelste dem fra hendene til de som plyndret dem.
26 Da løftet han sin hånd mot dem og ville slå dem ned i ørkenen,
27 og spre deres etterkommere blant folkene og spre dem ut over landene.
18 Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hender, så lenge dommeren levde. For Herren syntes synd på dem på grunn av deres klager under de som undertrykte og plaget dem.
19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg verre enn sine fedre, ved å følge andre guder, tjene og tilbe dem. De gav ikke opp sine dårlige gjerninger eller sin onde vei.
20 Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
5 På den tiden var det ingen fred for dem som dro ut eller kom inn, for det var stor uro blant innbyggerne i hele landet.
6 Folkeslag ble knust av hverandre, og byer av hverandre, for Gud skapte uro blant dem med alle slags nød.
20 Så Herren forkastet hele Israels etterkommere, ydmyket dem og overga dem til røverne, inntil han til slutt kastet dem bort fra sitt ansikt.
27 Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.
28 De skjulte tingene tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarede tingene tilhører oss og våre barn til evig tid, så vi kan følge alle ordene i denne loven.
20 Herren skal sende forbannelser, opprør og straff mot deg i alt du foretar deg, inntil du blir helt utslettet som følge av dine onde gjerninger, fordi du har vendt deg bort fra meg.
1 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og derfor overgav Herren dem til Midjanittene i syv år.
2 Midjanittene fikk overtaket over Israel, og for å forsvare seg mot dem, laget Israels barn seg huler i fjellene samt skjulesteder og festninger.
3 Hver gang israelittene sådde, pleide midjanittene, amalekittene og folket fra øst å komme opp mot dem.
9 Men de glemte Herren sin Gud, så han solgte dem til Sisera, hærføreren fra Hatzor, filistrene og Moabs konge, og de kjempet mot dem.
15 Men slik som alle de gode ordene som Herren deres Gud har talt til dere er gått i oppfyllelse, slik vil også Herren bringe over dere alle de onde ting inntil han har ødelagt dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
34 Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
15 Men hvis dere ikke lytter til Herren og gjør opprør mot hans befaling, skal Herrens hånd være imot dere, slik som den var mot fedrene deres.
7 Herrens harme ble tent mot Israel, og han overgav dem til filisterne og ammonittene.
25 Herren skal la deg bli slått av dine fiender; på én vei skal du gå ut mot dem, men på sju veier skal du flykte for dem, og du skal bli en skrekk for alle jordens riker.
4 Hvis de blir tatt til fange av sine fiender, skal jeg befale sverdet å ramme dem der. Jeg vil se til dem for ulykke, ikke for lykke.
9 Ammonittene krysset Jordan for å angripe Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
42 Deres fiender undertrykte dem, de ble kuet under deres hånd.
42 De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.
16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hånd.
15 «Herren vil slå Israel slik at de svaier som et rør i vannet. Han vil rive Israel opp fra det gode landet som han ga deres fedre, og spre dem på den andre siden av elven, fordi de har laget Asjera-pæler og provosert Herren til vrede.»
9 Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
10 Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
16 ‘Herren klarte ikke å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem. Derfor drepte han dem i ørkenen.’
8 Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
4 Og Herren skal gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, som han utslettet, og med deres land.
3 Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem til Hazael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, i hele deres regjeringstid.
7 Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.
20 For det var Herrens vilje å forherde deres hjerter slik at de kunne møte Israel i krig, så de skulle bli viet til fullstendig utslettelse, slik Herren hadde befalt Moses.
6 Herrens hånd var tung over innbyggerne i Ashdod og førte dem til stor frykt. Han rammet dem med pest og sykdom, både i Ashdod og områdene rundt.
12 Derfor kan ikke Israels barn stå foran sine fiender. De vender ryggen til sine fiender fordi de har blitt til noe bannlyst. Jeg vil ikke være med dere lenger, med mindre dere fjerner det som er bannlyst blant dere.
15 Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la folket bli i ørkenen, og dere vil omkomme mens dere er på vei.
14 Men jeg skapte uro blant folkene de ikke kjente, og landet ble forlatt etter dem, uten noen som kunne gå gjennom det eller vende tilbake. Slik gjorde de det verdifulle landet til en ødemark.
63 Det skal skje, at slik Herren gledet seg over å gjøre dere godt, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere.
39 Så ble de redusert og nedtrykt av undertrykkelse, nød og sorg.
13 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.
2 Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
5 Herren var som en fiende; han utslettet Israel. Han ødela alle hennes palasser, knuste hennes festninger og forårsaket stor klage og sorg i Judas datter. Sela.
14 De ødela også teltene til dem som holdt buskap, førte bort en stor mengde sauer og kameler, og vendte deretter tilbake til Jerusalem.
31 ble Guds vrede reist mot dem. Han slo ned de kraftige blant dem, felte Israels ungdom.
9 De skal svare: 'Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og de tok seg andre guder, tilbad dem, og tjenestegjorde dem. Derfor har Herren ført over dem all denne ulykken.'