Dommernes bok 17:2
Han sa til sin mor: 'De tusen og hundre sølvmyntene som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og sa i mine ører, se, sølvmyntene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor svarte: 'Herren velsigne deg, min sønn!'
Han sa til sin mor: 'De tusen og hundre sølvmyntene som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og sa i mine ører, se, sølvmyntene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor svarte: 'Herren velsigne deg, min sønn!'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og også snakket om så jeg hørte det — se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre sjeklene sølv som ble tatt fra deg – du uttalte en forbannelse og sa det også så jeg hørte det – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det.» Da sa moren hans: «Velsignet være min sønn for Herren.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet (og du sa det så jeg hørte det) – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbannet og som du også talte om i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Og han sa til sin mor: De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og sa i mitt nærvær, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.
Han sa til moren sin: De elleve hundre sølvstykker som ble tatt fra deg, de som du forbannet og nevnte både høyt og tydelig i mine ører, se, det sølvet er hos meg, for det var jeg som tok det. Da sa moren hans: Velsignet være min sønn av Herren!
Han sa til sin mor: "De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og også sa i mine ører – se, jeg har pengene. Jeg tok dem." Da sa hans mor: "Velsignet være min sønn av Herren!"
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbant og talte i mine ører, se – de er hos meg; jeg tok dem.» Moren svarte: «Velsignet være du av HERREN, min sønn.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De tusen og hundre sølvsiklene som ble tatt fra deg, som du forbannet, og som du sa i mine ører – se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet er min sønn av Herren.
He said to his mother, 'The eleven hundred pieces of silver that were taken from you, about which you uttered a curse and even spoke it in my hearing—look, the silver is with me; I took it.' And his mother said, 'May the LORD bless my son!'
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og uttalte i mine ører, se, pengene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Og han sagde til sin Moder: De tusinde og hundrede (Sekel) Sølv, som ere tagne fra dig, og om hvilke du bandede og talede endog for mine Øren, see, det Sølv er hos mig, jeg, jeg haver taget det; da sagde hans Moder: Velsignet være min Søn for Herren!
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre skjeker sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet om, og nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from you, about which you cursed, and spoke of also in my ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be you of the LORD, my son.
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, om dem du uttalte en forbannelse, og også sa det i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og som du utbasunerte forbannelser over og fortalte meg om, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og om hvilke du uttalte en forbannelse, og som jeg også hørte deg si, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: De tusen hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du tok ed på og sa i mitt nærvær, jeg har gitt dette sølv til Herren for meg selv, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde: Se, jeg har sølvet, for jeg tok det. Nå vil jeg gi det tilbake til deg. Og hans mor sa: Måtte Herrens velsignelse være over min sønn.
And he said unto his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
which sayde vnto his mother: The thousande and hundreth syluerlinges which thou hast taken vnto the, & sworne, and spoken of before myne eares: beholde, ye same money is by me, I haue taken it vnto me. Then sayde his mother: The blessinge of the LORDE haue thou my sonne.
And he saide vnto his mother, The eleuen hundreth shekels of siluer that were taken from thee, for the which thou cursedst, and spakedst it, euen in mine hearing, beholde, the siluer is with me, I tooke it. Then his mother saide, Blessed be my sonne of the Lorde.
And he sayde vnto his mother: The seuen hundred siluerlynges that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest it in myne eares, behold the syluer is with me, I toke it away. And his mother sayd: Blessed be thou my sonne, in the Lorde.
And he said unto his mother, The eleven hundred [shekels] of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver [is] with me; I took it. And his mother said, Blessed [be thou] of the LORD, my son.
He said to his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you did utter a curse, and did also speak it in my ears, behold, the silver is with me; I took it. His mother said, Blessed be my son of Yahweh.
and he saith to his mother, `The eleven hundred silverlings which have been taken of thine, and `of which' thou hast sworn, and also spoken in mine ears; lo, the silver `is' with me, I have taken it;' and his mother saith, `Blessed `is' my son of Jehovah.'
And he said unto his mother, The eleven hundred `pieces' of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said unto his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver which were taken from you, about which you took an oath and said in my hearing, I have given this silver to the Lord from my hand for myself, to make a pictured image and a metal image: see, I have the silver, for I took it: so now I will give it back to you. And his mother said, May the blessing of the Lord be on my son.
He said to his mother, "The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you uttered a curse, and also spoke it in my ears, behold, the silver is with me; I took it." His mother said, "Blessed be my son of Yahweh."
He said to his mother,“You know the eleven hundred pieces of silver which were stolen from you, about which I heard you pronounce a curse? Look here, I have the silver. I stole it, but now I am giving it back to you.” His mother said,“May the LORD reward you, my son!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Så ga han de tusen og hundre sølvmyntene tilbake til sin mor, og hun sa: 'Jeg vier dette sølvet til Herren fra min hånd til min sønn for å lage et bilde. Nå gir jeg det tilbake til deg.'
4Da han ga sølvet tilbake til sin mor, tok hun to hundre sølvmyntene og ga dem til gullsmeden, som laget et bilde av dem. De ble plassert i Mikas hus.
5Denne mannen Mika hadde et gudshus, og han lagde en efod og huskultus og utnevnte en av sine sønner til å være prest for ham.
12‘Kanskje faren min vil kjenne meg igjen og oppdage at jeg bedrager ham; da vil jeg pådra meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.’
13Mor hans sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
1Det var en mann fra Efraims fjell som het Mika.
10Da sa Mika til ham: 'Bli hos meg, og vær en far og prest for meg. Jeg vil gi deg ti sølvmynter i året, klær og kost.' Så gikk levitten inn.
11Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble som en sønn for Mika.
12Mika innviet levitten, og han ble hans prest som bodde i Mikas hus.
13Mika sa: 'Jeg vet nå at Herren vil gi meg godt, siden jeg har denne levitten som prest.'
16'Forbannet er den som forakter sin far eller mor.' Og hele folket skal si: 'Amen.'
21Jeg så blant byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sjekel sølv og en gullbarre som veide femti sjekel. Jeg begjærte dem og tok dem. Se, de er skjult i jorden inne i mitt telt, og sølvet er under det.
18Da mennene gikk inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, husgudene og det støpte bildet, spurte presten dem: 'Hva gjør dere?'
15Hiskia ga ham alt det sølvet som ble funnet i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
12Så sa jeg til dem: «Hvis dere synes det er bra, gi meg min lønn. Hvis ikke, la det være.» Så veide de lønnen min: tretti sølvstykker.
13Og Herren sa til meg: «Kast det til pottemakeren, den verdifulle summen som jeg ble vurdert til av dem.» Så tok jeg de tretti sølvstykkene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
50Fra de førstefødte blant Israels barn tok han imot pengene, 1365 i helligdommens sjekel.
2Hva skal jeg si til deg, min sønn? Hva kan jeg si til deg, mitt barn?
8Pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, returnerte vi til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din Herres hus?
9Så kjøpte jeg åkeren i Anatot fra Hanamel, min onkels sønn, og jeg veide opp syv shekler med sølv for ham.
10Ve meg, min mor, for at du fødte meg til å være en mann med strid og konflikt for hele landet. Jeg har verken lånt eller tatt noe fra dem, men alle forbanner meg.
4Han svarte dem: 'Dette og dette har Mika gjort for meg, og han har leid meg, så jeg ble hans prest.'
2Han befalte også: «Legg mitt sølvbeger i åpningen av den yngstes sekk, sammen med pengene som var der.» Og husholderen gjorde som Joseph hadde sagt.
5Dere tok mitt sølv og gull og førte mine dyrebare skatter til deres templer.
20Isak sa til sønnen sin: 'Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?' Jakob svarte: 'Herren din Gud ga meg hell.'
8Nå, min sønn, lytt til meg og gjør som jeg sier:
24Han svarte: 'Dere har tatt de gudene jeg laget, og presten, og gått deres vei. Hva har jeg igjen? Hvordan kan dere da si til meg 'Hva er i veien med deg?'
16For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
11Joab sa til mannen som rapporterte: «Hvorfor slo du ham ikke til bakken da du så ham? Jeg ville gitt deg ti sjekel sølv og et belte.»
36Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
26Jeg veide over til deres hånd seks hundre og femti talenter sølv, sølvkar verdt hundre talenter og hundre talenter gull.
29Hvis dere nå også tar denne fra meg, og han blir skadet, vil dere bringe mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.’
16Til Sara sa han: 'Se, jeg gir tusen sølvsikler til din bror. Dette skal være en kompensasjon for alle som har vært vitne til dette, så du er rettferdiggjort i alle sammenhenger.'
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Han ga meg disse seks målene bygg og sa: 'Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.'"
16Abraham hørte på Efron og veide opp til Efron sølvprisen som han hadde nevnt i hetittenes hørsel, fire hundre sjekel sølv, som er handelsverdi.
16Mannen sa til Eli: «Jeg er kommet fra slagmarken, jeg flyktet i dag fra slaget.» Eli spurte: «Hva har hendt, min sønn?»
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'
20Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
14Da tok til orde de fem mennene som hadde gått for å spionere på landet Laish og sa til sine brødre: 'Vet dere at det finnes en efod, husguder, et utskåret bilde og et støpt bilde i disse husene? Nå vet dere hva dere skal gjøre.'
9Om sin far og sin mor sa han: 'Jeg har ikke sett dem.' Han anerkjente ikke sine brødre og kjente ikke sine egne barn, fordi de holdt fast ved ditt budskap og voktet din pakt.
7«Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»
11Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
36Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'
23'Forbannet er den som ligger med sin svigermor.' Og hele folket skal si: 'Amen.'
10Presten Jojada tok en kiste, boret et hull i lokket og plasserte den ved alteret på høyre side som man går inn i Herrens hus. Prestenes dørvakter la alt sølvet som ble brakt til Herrens hus, i kisten.