Dommernes bok 6:18
Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Og han sa: 'Jeg skal bli til du kommer tilbake.'
Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Og han sa: 'Jeg skal bli til du kommer tilbake.'
Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake.
Gå, vær så snill, ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg skal komme med min gave og legge den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
Gå ikke bort herfra, ber jeg deg, før jeg kommer til deg med min gave og setter den foran deg. Og han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
Ikke dra herfra før jeg kommer tilbake og legger frem min gave for deg. Og han sa: Jeg vil bli her til du kommer tilbake.
«Vent her, til jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave ut og legger den framfor deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
«Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake og gir deg min gave, og setter den foran deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
‘Ikke dra herfra, jeg ber deg, før jeg kommer til deg med min gave og legger den fram for deg,’ svarte engelen, ‘jeg vil vente til du kommer tilbake.’
«Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake og gir deg min gave, og setter den foran deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave og legger den fram for deg.» Han sa: «Jeg skal bli til du kommer tilbake.»
Please do not leave here until I return to you and bring my offering and set it before you.' And the Lord said, 'I will stay until you return.'
Bli her, jeg ber deg, til jeg kommer tilbake og bringer min offergave og legger den foran deg. Han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
Kjære, vig ikke bort herfra, indtil jeg kommer til dig og udfører min Skjenk, og lader den blive for dit Ansigt; og han sagde: Jeg, jeg vil blive, indtil du kommer tilbage.
Depart not hence, I pray thee, until I come unto thee, and bring forth my present, and set it before thee. And he said, I will tarry until thou come again.
Gå ikke bort herfra, ber jeg deg, før jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave og setter den foran deg. Og han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
Depart not hence, I pray you, until I come unto you, and bring forth my offering, and set it before you. And he said, I will wait until you come again.
Depart not hence, I pray thee, until I come unto thee, and bring forth my present, and set it before thee. And he said, I will tarry until thou come again.
Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min presang og setter den fram for deg. Han sa: Jeg skal vente til du kommer tilbake.
Bli her, jeg ber deg, inntil jeg kommer tilbake til deg og bringer ut en gave til deg.’ Og han sa: ‘Jeg vil vente til du kommer tilbake.’
Dra ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg og tar med min gave og legger den foran deg. Og han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
Ikke gå bort før jeg kommer tilbake til deg med min gave og legger den foran deg. Og han sa: Jeg vil ikke gå bort før du kommer tilbake.
go not awaye, tyll I come to ye, and brynge a meatofferynge, to set before the. He sayde: I wyll tary, tyll thou comest agayne.
Depart not hence, I pray thee, vntil I come vnto thee, and bring mine offring, and lay it before thee; he sayde, I will tary vntill thou come againe.
Departe not hence I pray thee vntyll I come vnto thee, & tyll I bryng myne offring, and haue set it before thee. And he sayd: I will tary vntyll thou come againe.
Depart not hence, I pray thee, until I come unto thee, and bring forth my present, and set [it] before thee. And he said, I will tarry until thou come again.
Please don't go away, until I come to you, and bring out my present, and lay it before you. He said, I will wait until you come again.
Move not, I pray Thee, from this, till my coming in unto Thee, and I have brought out my present, and put it before Thee;' and he saith, `I -- I do abide till thy return.'
Depart not hence, I pray thee, until I come unto thee, and bring forth my present, and lay it before thee. And he said, I will tarry until thou come again.
Depart not hence, I pray thee, until I come unto thee, and bring forth my present, and lay it before thee. And he said, I will tarry until thou come again.
Do not go away till I come with my offering and put it before you. And he said, I will not go away before you come back.
Please don't go away, until I come to you, and bring out my present, and lay it before you." He said, "I will wait until you come back."
Do not leave this place until I come back with a gift and present it to you.” The LORD said,“I will stay here until you come back.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Herren sa til ham: 'Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.'
17Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
19Gideon gikk inn og tilberedte en kje og laget usyrede brød av et efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en kjele. Så gikk han ut og bar det til ham under terebintreet og satte det frem.
20Herrens engel sa til ham: 'Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg dem på denne klippen, og hell suppen over dem.' Og han gjorde så.
3Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
4La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene deres, og hvil dere under treet.
5La meg også hente litt brød, så dere kan styrke dere før dere går videre, for dere har tross alt kommet til deres tjener.' De sa: 'Gjør som du har sagt.'
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men jeg vil returnere til mitt eget land og til min egen slekt.
31Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
15Se, jeg er med deg. Jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
15Manoah sa til Herrens engel: 'Vent med å dra, så vi kan tilberede et geitebukk til deg.'
8Gå foran meg ned til Gilgal. Der kommer jeg for å ofre brennoffer og fredsoffer. Vent syv dager til jeg kommer og viser deg hva du skal gjøre.
33Da de satt mat fram for ham, sa han: «Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Laban svarte: «Si det!»
15Da sa han til ham: 'Bli med meg hjem, så du kan få deg en matbit.'
16Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan verken spise brød eller drikke vann med deg her.
17For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: Du skal hverken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
29Han sa: 'La meg få dra, for vi har en fest i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da få dra for å se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
36Da sa Gideon til Gud: 'Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, jeg legger et ullflak ut på treskeplassen. Hvis det er dugg på ullflaket alene, mens hele bakken rundt er tørr, vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.'
3En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."
18Mannen svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til et sted langt inne i Efraim-fjellene hvor jeg bor. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen har tatt imot meg i sitt hus.'
14Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
15Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."
39Gideon sa til Gud: 'La ikke din vrede bli opptent mot meg, la meg bare få tale én gang til. La meg få prøve én gang til med ullflaket. La det nå bare være tørt på ullflaket, mens det er dugg på hele bakken rundt.'
19Men vær så snill, bli her over natten, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg.
28Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
56Men han svarte dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har latt reisen min lykkes. La meg dra, så jeg kan vende tilbake til min herre.»
9Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
14Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
22Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
23Men Herren sa til ham: 'Fred være med deg. Frykt ikke, du skal ikke dø.'
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: 'Vær så snill, bli over natten, og nyt selskapet.'
7Mannen reiste seg for å dra, men svigerfarens henstilling om at han skulle bli der enda en natt ble svært vedholdende.
5Han sa til mennene i Sukkot: «Kan dere gi brød til de utmattede mennene som følger meg? De er slitne, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.»
11Herrens engel kom og satte seg under terebintreet i Ofra, som tilhørte Joasj av Abieser-slekten. Hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: 'Herren er med deg, tapre kriger.'
31Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
5Tjeneren sa til ham: «Men kanskje kvinnen ikke vil være villig til å følge meg til dette bestemte landet. Skal jeg da bringe sønnen din tilbake til landet du kom fra?»
18Da Ehud hadde gitt gaven, sendte han folket bort som hadde båret gaven.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra eden. Bare ikke før min sønn dit tilbake.»
17Han sa til dem: 'Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg når utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.'
20Jakob ga samme instruksjoner til den andre tjeneren, den tredje, og alle de som fulgte flokkene, og sa: 'På denne måten skal dere snakke til Esau når dere møter ham.'
18Naomi sa: "Vær tålmodig, min datter, til du får vite hvordan saken utvikler seg. For mannen vil ikke hvile før han har fått ordnet dette i dag."
5Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: 'Bli her med eselet. Jeg og gutten vil gå videre for å tilbe Gud, og deretter komme tilbake til dere.'
9Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'
17Han svarte: Jeg vil sende deg en geitekilling fra flokken min. Hun sa: Vil du gi meg et pant til du sender den?
13Han sa videre til sin tjener: 'La oss komme til ett av stedene, enten Gibea eller Rama, og overnatte der.'
41Du vil bli løst fra eden din når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du bli løst fra eden din.’
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet der. Da de sto opp om morgenen, sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»