Klagesangene 1:6
All hennes prakt har forlatt datteren Sion. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner kraft; de søker svakt bort foran forfølgeren.
All hennes prakt har forlatt datteren Sion. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner kraft; de søker svakt bort foran forfølgeren.
Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.
Fra datter Sion er all hennes prakt gått ut. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; de gikk uten kraft foran forfølgeren.
Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.
Fra Sions datter har all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har dratt uten styrke foran forfølgeren.
Og fra Zions datter er all hennes skjønnhet borte; hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite; de er uten kraft foran forfølgeren.
Fra Sions datter er all hennes prakt tatt bort; hennes fyrster var som hjorter som ikke finner beite, de gikk uten styrke foran forfølgeren.
All prakten har forlatt datter Sion. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de har ingen styrke igjen og flykter for forfølgerne.
Fra Sions datter er all hennes skjønnhet forsvunnet; hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
Og all skjønnheten hos datteren av Zion er borte; hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite, og de har mistet sin kraft i møte med forfølgeren.
Fra Sions datter er all hennes skjønnhet forsvunnet; hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
All the splendor has departed from Daughter Zion. Her princes are like deer that find no pasture; they flee without strength before the pursuer.
Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte. Hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, de går uten styrke foran forfølgeren.
Og fra Zions Datter er udført al hendes Prydelse; hendes Fyrster vare ligesom Hjorte, der ikke finde Føde, og gik foruden Kraft for Forfølgerens Ansigt.
And from the daughter of Zion all her beauty is departed: her princes are become like harts that find no pasture, and they are gone without strength before the pursuer.
Fra datteren av Sion har all hennes skjønnhet gått bort: hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
And from the daughter of Zion all her beauty is departed: her princes have become like deer that find no pasture, and they have gone without strength before the pursuer.
And from the daughter of Zion all her beauty is departed: her princes are become like harts that find no pasture, and they are gone without strength before the pursuer.
Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, De går uten styrke foran forfølgerne.
All hennes pryd har gått bort fra datteren av Sion. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite og går kraftløse foran forfølgeren.
Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, Og de har mistet styrken foran forfølgeren.
All hennes prakt har forsvunnet fra Sions datter: hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, og de flykter uten styrke foran angriperen.
And from the daughter{H1323} of Zion{H6726} all her majesty{H1926} is departed:{H3318} Her princes{H8269} are become like harts{H354} that find{H4672} no pasture,{H4829} And they are gone{H3212} without strength{H3581} before{H6440} the pursuer.{H7291}
And from the daughter{H1323} of Zion{H6726} all her beauty{H1926} is departed{H3318}{(H8799)}: her princes{H8269} are become like harts{H354} that find{H4672}{(H8804)} no pasture{H4829}, and they are gone{H3212}{(H8799)} without strength{H3581} before{H6440} the pursuer{H7291}{(H8802)}.
All the bewtie of the doughter of Sion is awaye, hir prynces are become like wethers, that fynde no pasture. They are dryue awaye before their enemie, so that they haue no more power.
And from the daughter of Zion all her beautie is departed: her princes are become like harts that finde no pasture, & they are gone without strength before the pursuer.
All the beautie of the daughter of Sion is away, her princes are become lyke hartes that fynde no pasture, they are driuen away before their enemie, so that they haue no more power.
And from the daughter of Zion all her beauty is departed: her princes are become like harts [that] find no pasture, and they are gone without strength before the pursuer.
From the daughter of Zion all her majesty is departed: Her princes are become like harts that find no pasture, They are gone without strength before the pursuer.
And go out from the daughter of Zion doth all her honour, Her princes have been as harts -- They have not found pasture, And they go powerless before a pursuer.
And from the daughter of Zion all her majesty is departed: Her princes are become like harts that find no pasture, And they are gone without strength before the pursuer.
And from the daughter of Zion all her majesty is departed: Her princes are become like harts that find no pasture, And they are gone without strength before the pursuer.
And all her glory has gone from the daughter of Zion: her rulers have become like harts with no place for food, and they have gone in flight without strength before the attacker.
From the daughter of Zion all her majesty is departed: her princes are become like harts that find no pasture, they are gone without strength before the pursuer.
ו(Vav) All of Daughter Zion’s splendor has departed. Her leaders became like deer; they found no pasture, so they were too exhausted to escape from the hunter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.
3 Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
4 Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
5 Hennes fiender er blitt hennes herrer; hennes motstandere lever i fred. For Herren har påført henne smerte på grunn av hennes mange overtredelser; hennes barn er blitt ført bort i fangenskap foran fienden.
7 Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.
8 Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
9 Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
10 Fienden har lagt hånd på alle hennes skatter; hun har sett hedninger komme inn i sin helligdom, de som du har befalt ikke skulle komme inn i din menighet.
11 Hele hennes folk sukker og ber om brød; de har gitt bort det de holder kjært for å skaffe mat til å redde sine liv. Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.
8 Herren bestemte seg for å ødelegge Sions mur, han trakk opp en linje for det og holdt ikke igjen hånden fra å ødelegge. Han lot voll og mur gå i sorg; de ble sammen knust. Sela.
9 Hennes porter sank ned i jorden; han ødela og brakk deres bommer. Hennes konge og ledere er blant folkeslagene, hvor det ikke er noen veiledning. Hennes profeter finner ingen visjon fra Herren. Sela.
10 Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.
15 Herren har forkastet alle mine sterke menn i min midte. Han har samlet en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren knust jomfruen, datteren av Juda.
16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
18 Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
19 Jeg ropte til mine elskere, men de sviktet meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte etter mat for å livnære seg.
2 Sion, datteren så vakker og yndig, jeg sammenligner deg med en skjønnhet som nå er rammet av dyp sorg.
3 Hennes ledere er brølende løver, hennes dommere er glupske ulver om natten som etterlater ingenting til daggry.
7 Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
8 Datteren av Sion er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i hagen, som en beleiret by.
3 Alle dine ledere flyktet i panikk og ble tatt til fange uten å skyte en pil. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange; de har flyktet langt bort.
10 Vårt hellige og vakre tempel, der våre fedre priste deg, har blitt ødelagt, og alle våre kjære steder har blitt til ruiner.
11 Skal du være taus over alt dette, Herre? Vil du være stille og la oss lide så mye?
15 Alle som går forbi slår i hendene over deg, de plystrer og rister på hodet over datteren Jerusalem. 'Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, en glede for hele jorden?' Sela.
1 Hvordan har Herren i sin vrede kastet Sions datter ut i mørket! Han har sendt Israels herlighet ned fra himmelen til jorden og glemt sin fotmåtte på sin vredes dag. Sela.
2 Herren har utslettet med vold alle Jakobs hus. Han har raserte i sin vrede Judas festninger og brakt dem til jorden. Han vanhelliget kongedømmet og dets ledere. Sela.
2 Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
19 Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?
19 Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
31 For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
16 Herren sier: 'Fordi Sions døtre er stolte og går med opprevne halser og lokkende blikk, vandrer og tripper de og klirrer med ankelsmykkene.'
26 Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
10 Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
27 Fyrstene i landet er som ulver; de utøser blod og ødelegger sjeler for sin egen vinning.
23 De holder buer og spyd. De er grusomme og viser ingen nåde. Lyden av dem er som bruset fra havet; de rir på hester, oppstilte som en horde til krig mot deg, datter Sion.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La henne bli vanhelliget, så vi kan glede oss over ødeleggelsen av Sion!»
21 For hyrdene er blitt dårer og har ikke søkt Herren. Derfor har de ikke handlet viselig, og hele flokken deres er spredd.
20 Løft blikket og se dem som kommer fra nord. Hvor er de som ble gitt deg, den strålende hjorden din?
9 Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
9 For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.
10 Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
11 I Sion ble kvinner mishandlet, i Judas byer ble jomfruer overfalt.
36 Hør ropet fra hyrdene og klagen fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beite.
9 Hans klippe skal knuses av frykt, og hans ledere skal bli vettskremte av banneret, sier Herren, som har ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
19 'Din prakt, Israel, er falt på dine høye steder. Hvordan har heltene falt!'
20 Dine sønner har besvimt, de ligger på hvert gatehjørne, som en antilope i et nett; de er fylt med Herrens vrede, fra trusler fra din Gud.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
10 Selv hun ble tatt til fange og ført bort; barna ble knust i gatene, og blant hennes helter kastet de lodd; hennes store menn ble bundet.