4 Mosebok 13:30
Men Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi kan klare det.
Men Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi kan klare det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.
Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
Kaleb roet folket foran Moses, og sa: La oss dra opp straks og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Og Caleb stilte folket foran Moses og sa: La oss gå opp straks og ta det i eie; for vi kan overvinne det.
Men Kaleb beroliget folket foran Moses og sa: La oss gå opp og ta landet i eie, for vi kan lett overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss gå opp og innta landet, for vi klarer det.
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Caleb oppmuntret folket foran Moses og sa: «La oss gå inn med en gang og erobre landet, for vi klarer å overvinne dem.»
Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
Then Caleb silenced the people before Moses and said, “We should go up and take possession of the land, for we can certainly do it.”
Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
Men Caleb stillede Folket for Mose og sagde: Lader os jo gaae op og indtage det til Eiendom, thi vi kunne letteligen bemægtige os det.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.»
And Caleb quieted the people before Moses, and said, Let us go up at once and take possession, for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss dra opp og ta landet, for vi kan klare det.»
Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi er i stand til å overvinne det.
Da stillet Kaleb folket foran Moses, og sa: La oss straks dra opp og ta dette landet; for vi er i stand til å overvinne det.
And Caleb stylled the murmure of the people agenst Moses sayenge: let vs goo vp and conquere it for we be able to ouercome it.
Howbeit Caleb stylled ye people that was agaynst Moses, and sayde vnto them: Let vs go vp, and conquere the lande, for we are able to ouercome it.
(13:31) Then Caleb stilled the people before Moses, & saide, Let vs go vp at once, and possesse it: for vndoubtedly we shall ouercome it.
And Caleb stylled the people before Moyses, saying: Let vs go vp at once, and possesse it, for we be able to ouercome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilleth the people concerning Moses, and saith, `Let us certainly go up -- and we have possessed it; for we are thoroughly able for it.'
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
And Caleb stilled the people before Moses, and said, Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.
Then Caleb made signs to the people to keep quiet, and said to Moses, Let us go up straight away and take this land; for we are well able to overcome it.
Caleb stilled the people before Moses, and said, "Let us go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it."
Then Caleb silenced the people before Moses, saying,“Let us go up and occupy it, for we are well able to conquer it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot disse folkene, for de er sterkere enn oss.
32Og de spredte et negativt rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket, og sa: Landet vi har gått igjennom for å utforske, er et land som oppsluker sine innbyggere. Alle folket vi så der, er høyvokste mennesker.
9De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem. For vi har sett landet, og det er meget godt. Hvorfor blir dere sittende stille? Vær ikke trege med å dra for å ta landet i eie.'
12Gi meg derfor dette fjellområdet som Herren talte om den dagen. For du hørte at anakittene er der og at byene deres er store og befestede. Kanskje Herren vil hjelpe meg å drive dem ut, slik han har sagt.
13Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
14Derfor har Hebron tilhørt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, som en arv frem til i dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
20Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere; Gå opp og ta det i besittelse, akkurat som Herren, deres fedres Gud, har sagt til dere. Vær ikke redde, og frykt ikke!
22Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
24Men min tjener Kaleb har en annen ånd og har fulgt meg trofast. Ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i, og hans etterkommere skal arve det.
25Så nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen. I morgen skal dere vende om og trekke ut i ørkenen mot Rødehavet.»
20De gav Kaleb Hebron, slik som Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anak-sønnene derfra.
6Stammen Juda kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, angående oss i Kadesj-Barnea."
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet, og jeg kom tilbake med en rapport som jeg virkelig trodde på.
36Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal se det, og jeg vil gi landet han trådte på, til ham og hans barn, fordi han trofast har fulgt Herren.
28Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestede opp til himmelen. Vi har også sett anakittene der, som er fryktede krigere.
7De sa til hele menigheten av Israels barn: «Landet vi dro gjennom for å speide det ut, er et veldig, veldig godt land.»
32Vi vil gå over væpnet for Herrens ansikt til Kanaans land, og vår arvelodd skal være på denne siden av Jordan.
14Kaleb drev bort avkom fra Anak, de tre sønnene til Anak: Sesjai, Ahiman og Talmai.
28Men folket som bor i landet er sterke, og byene er befestede og storartede. Vi så til og med Anaks avkom der.
29Amalekittene bor i Negev-landet, hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellandet, og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordanelven.
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'
12Byens marker og de tilhørende landsbyene ble gitt til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
38Joshua, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå dit. Oppmuntre ham, for han skal gi Israel arven.
24Så kom barna inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
18Jeg befalte dere på den tiden og sa: 'Herren deres Gud har gitt dere dette landet som arv. Alle krigere skal gå bevæpnet foran deres brødre, Israels barn.'
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' så skal vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss.»
6Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket til å arve det landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.
28Gi befaling til Joshua, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket og skal gi dem landet som du ser i eie.
11Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne Kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren helt.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå og innta det landet som Herren sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
24De sa til Josva: 'Herren har gitt hele landet i våre hender. Alle innbyggerne i landet smelter bort i frykt for oss.'
2De mektige Anakittene, kjent som 'Anaks barn': 'Hvem kan motstå Anakittene?'
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
30Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
25De tok med seg noen av fruktene fra landet ned til oss og bragte oss tilbake rapporten: Det gode landet som Herren vår Gud gir oss.
17Men vi vil ruste oss til å gå i spissen for Israels barn til de er trygge i sine hjem. Vårt småfolk skal bo i de befestede byene, beskyttet fra landets innbyggere.
20Undersøk om landet er fruktbart eller magert, om det finnes trær der eller ikke. Vær modige og ta med deg noen av de modne fruktene fra landet, for nå er høsttiden for druene.
65For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
17Moses sendte dem for å utforske Kanaan og sa: Dra opp gjennom Negev og fortsett opp til fjellene.
56Til Gershom-familiene fra halve Manasses stamme: Golan i Bashan med omkringliggende jorder og Ashtarot med omkringliggende jorder.
7Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
20Moses sa til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for å gå i krig for Herren,
19Dette er navnene på mennene: Kaleb, Jefunnes sønn, fra Juda stamme.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redd folket i landet, for de vil bli vår mat. Deres beskyttelse har falt fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke.»