4 Mosebok 22:3
Moab ble veldig redd for folket fordi de var så mange, og frykten grep Moab for Israels folk.
Moab ble veldig redd for folket fordi de var så mange, og frykten grep Moab for Israels folk.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
Moab var veldig redd for folket, fordi de var mange. Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
Og Moab var svært redd for folket fordi de var mange; og Moab var i nød på grunn av israelittene.
ble Moabitterne svært redde for folket, fordi de var så mange. De følte avsky for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab var svært redd for folket, for de var mange; og Moab var uroa på grunn av Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab fryktet svært for folket fordi de var tallrike, og Moab følte avsky for Israels barn.
Moab became very afraid of the people because they were numerous. Moab was overcome with dread because of the Israelites.
og Moab ble svært redd for folket, for de var mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
Og Moabiterne gruede saare for Folkets Ansigt, fordi det var meget; og Moabiterne væmmedes ved Israels Børn.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og de ble engstelige på grunn av Israels barn.
And Moab was very afraid of the people, because they were many; and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble veldig redd for folket, for de var mange, og Moab ble bekymret på grunn av Israels barn.
Moab ble meget redd for folkemengden, for den var stor; og Moab ble bekymret for Israels sønner.
Moab ble svært redd for folket fordi de var mange, og Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
ble Moab grepet av frykt for folket, fordi de var så mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
And Moab{H4124} was sore{H3966} afraid{H1481} of{H6440} the people,{H5971} because they were many:{H7227} and Moab{H4124} was distressed{H6973} because of{H6440} the children{H1121} of Israel.{H3478}
And Moab{H4124} was sore{H3966} afraid{H1481}{(H8799)} of{H6440} the people{H5971}, because they were many{H7227}: and Moab{H4124} was distressed{H6973}{(H8799)} because of{H6440} the children{H1121} of Israel{H3478}.
and the Moabites were sore afrayed of the people because they were many and abhorred the childern of Israel:
and that the Moabites were sore afrayed of the people (yt was so greate) and that the Moabites stode in feare of the children of Israel,
And the Moabites were sore afraide of the people, because they were many, and Moab fretted against the children of Israel.
And the Moabites were sore afrayde of the people, because they were many, and they were stroken with feare of the chyldren of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they [were] many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
and Moab is exceedingly afraid of the presence of the people, for it `is' numerous; and Moab is vexed by the presence of the sons of Israel,
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And in Moab there was great fear of the people, because their numbers were so great: and the feeling of Moab was bitter against the children of Israel.
Moab was very afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And the Moabites were greatly afraid of the people, because they were so numerous. The Moabites were sick with fear because of the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Moab sa til de eldste i Midjan: 'Nå vil denne flokken fortære alt som er rundt oss, slik en okse kaster seg over gresset. På den tiden var Balak, Sippors sønn, konge over Moab.'
5 Han sendte budbringere til Bileam, Beors sønn, som bodde i Petor nær elven i sitt folk og sa: 'Se, et folk har kommet fra Egypt. De dekker hele området og har slått leir rett overfor meg.'
6 'Så vær så snill å komme og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje kan jeg slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at de du velsigner, er velsignet, og de du forbanner, er forbannet.'
7 De eldste fra Moab og Midjan dro av sted med betaling for spådomsarbeid i hånden. De kom til Bileam og fortalte ham Balaks ord.
1 Israels barn dro videre og slo leir i Moab, på den andre siden av Jordan, vis-à-vis Jeriko.
2 Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot Amorittene.
42 Moab skal bli utslettet som et folk fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43 Frykt, felle og gråtrop kommer jeg til deg, du som bor i Moab, sier Herren.
21 Da hele Moab fikk høre at kongene kom for å kjempe mot dem, ble alle som kunne bære våpen, unge som gamle, samlet og stilte seg på grensen.
22 De stod tidlig opp neste morgen, og da solen skinte på vannet, så Moab det fra den andre siden, og vannet så rødt ut som blod.
23 De sa: «Det er blod! Kongene har kjempet og drept hverandre. Nå er det tid for plyndring, Moab!»
24 De gikk inn i Israels leir, men Israel reiste seg og slo Moab, de flyktet for dem. Israel forfulgte dem og bekjempet dem.
30 Så ble Moab underlagt Israel den dagen, og landet hadde ro i åtti år.
15 Da ble fyrster i Edom forferdet; herskerne i Moab skjelvet; alle som bor i Kana'an ble motløse.
20 Hyl og skrik! Si til Arnon at Moab er lagt øde.
26 Da Moabs konge så at slaget var tapt, tok han med seg sju hundre menn som bar sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de kunne ikke.
13 Da skal Moab bli til skamme av Kemosh, på samme måte som Israels hus ble til skamme fra Betel, som de stolte seg på.
11 'Se, folket som har kommet ut fra Egypt, dekker hele landet. Kom derfor og forbann dem for meg. Kanskje kan jeg da kjempe mot dem og drive dem ut.'
9 Da reiste Balak, Sippors sønn, kongen av Moab, seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, for å forbannedere dere.
21 Edom, Moab og Ammonittenes sønner;
8 Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes forakt. De har hånet mitt folk og fått større makt på bekostning av dem.
25 Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Har han noensinne ført krig mot Israel eller kjempet imot dem?
9 Ammonittene krysset Jordan for å angripe Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
4 Moab er knust; la dem rope fra Tsorija, for deres barn klager nå.
1 Profetien om Moab: På natten ble Ar-Moab ødelagt; samme natt led Kir-Moab sitt fall.
45 De som flyktet fra kraftens skygge, sto i Hesbons skygge; for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte; den har fortært Moabs bretter og kronen på støyernes hoder.
9 Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og ikke gå til strid mot dem, for jeg vil ikke gi deg noen del av deres land, for jeg har gitt Ar til Lottes etterkommere som eiendom.
1 Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.
6 Så ble Israel veldig fattige på grunn av midjanittene, for de ble stadig utplyndret, og Israels barn ropte til Herren om hjelp.
10 Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
28 Han sa til dem: 'Følg etter meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hender.' De fulgte ham og tok over vadestedene ved Jordan som fører til Moab, og ingen fikk krysse.
4 Hesjbon og Eleale roper; ropene deres ekkoer helt til Jahaz. Derfor er det klagesangene fra Moabs krigere som vitner om en dyp frykt for det som vil komme.
8 Ropet har nådd rundt Moabs grenser. Klagesangen når Eglajim, og gråten sprer seg til Beer-Elim.
2 Herren sa til meg: 'Frykt ikke for ham, for jeg har overgitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.'
3 Hver gang israelittene sådde, pleide midjanittene, amalekittene og folket fra øst å komme opp mot dem.