Ordspråkene 1:24
Fordi jeg ropte, og dere ignorerte; jeg rakte ut hånden, men ingen var interessert.
Fordi jeg ropte, og dere ignorerte; jeg rakte ut hånden, men ingen var interessert.
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
"Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen ga akt,
Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen lyttet,
Fordi jeg har kalt, og dere har avslått, jeg har rakt ut min hånd, og ingen har tatt notis.
Fordi jeg har kalt, og dere har nektet; jeg har strukket ut hånden min, og ingen har lagt merke til;
Fordi jeg kalte, men dere nektet, jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har lyttet.
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
For jeg har kalt, men dere har nektet; jeg har strukket ut min hånd, men ingen la merke til den;
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
Fordi jeg kalte, og dere nektet å lytte, rakte jeg ut min hånd, men ingen la merke til.
Because I called and you refused, I stretched out my hand, but no one paid attention,
Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg.
Efterdi jeg raabte, og I vægrede eder, jeg udrakte min Haand, og Ingen gav Agt (derpaa),
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Fordi jeg har kalt, og dere har avslått; jeg har rakt ut min hånd, men ingen brydde seg;
Because I have called and you refused, I have stretched out my hand, yet no one paid attention;
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Fordi jeg har ropt og dere har nektet; jeg har rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg;
Fordi jeg har kalt, og dere avviste, strakte jeg ut hånden, men ingen brydde seg,
Fordi jeg har ropt, men dere har avslått, har løftet min hånd, men ingen har gitt akt;
Fordi dere lukket ørene for min stemme; ingen brydde seg om min utstrakte hånd;
Because I have called,{H7121} and ye have refused;{H3985} I have stretched out{H5186} my hand,{H3027} and no man hath regarded;{H7181}
Because I have called{H7121}{(H8804)}, and ye refused{H3985}{(H8762)}; I have stretched out{H5186}{(H8804)} my hand{H3027}, and no man regarded{H7181}{(H8688)};
Seinge then that I haue called, and ye refused it: I haue stretched out my honde, and no ma regarded it,
Because I haue called, & ye refused: I haue stretched out mine hand, & none woulde regarde.
Because I haue called, and ye refused, I haue stretched out my hande, and no man regarded:
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Because I have called, and you have refused; I have stretched out my hand, and no one has paid attention;
Because I have called, and ye refuse, I stretched out my hand, and none is attending,
Because I have called, and ye have refused; I have stretched out my hand, and no man hath regarded;
Because I have called, and ye have refused; I have stretched out my hand, and no man hath regarded;
Because your ears were shut to my voice; no one gave attention to my out-stretched hand;
Because I have called, and you have refused; I have stretched out my hand, and no one has paid attention;
However, because I called but you refused to listen, because I stretched out my hand but no one was paying attention,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 fordi dere foraktet mitt råd og avviste all min tilrettevisning,
23 Vend dere til min tilrettevisning! Se, jeg vil utøse min ånd over dere, jeg vil gi dere mine ord.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og fordi jeg talte til dere igjen og igjen, men dere ville ikke høre, og jeg ropte til dere, men dere ville ikke svare,
28 Da skal de rope til meg, men jeg vil ikke svare; de skal lete etter meg, men ikke finne meg.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å avvise frykten for Herren,
30 fordi de ikke ville ha mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe over Juda og alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, og de har ikke lyttet till meg, jeg kalte på dem men de svarte ikke.
21 Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
1 Jeg lot meg finne av dem som ikke spurte etter meg; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: 'Her er jeg, her er jeg!' til et folk som ikke bar mitt navn.
2 Jeg rakte ut mine hender hele dagen til et opprørsk folk som vandrer en urettferdig vei, etter sine egne tanker.
27 For de vendte seg bort fra å følge ham og tok ikke vare på noen av hans veier.
19 Fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem igjen og igjen ved mine profeter; dere hørte ikke, sier Herren.
7 Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
8 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, fordi dere ikke har hørt mine ord,
12 og du vil si: 'Hvordan kunne jeg hate tilrettevisning, og mitt hjerte forkaste lærdom,'
13 og jeg har ikke lyttet til mine lærere, og ikke vendt øret mot dem som har lært meg!
2 Hvorfor var det ingen mann der da jeg kom, og hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å redde, eller har jeg ikke kraft til å befri? Se, jeg tørker opp havet med min befaling; jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av tørst.
12 Dere skal bli dømt til sverdet, og dere skal bøye kne for slakt; fordi jeg kalte, men dere svarte ikke; jeg talte, men dere hørte ikke; dere gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egypt. Åpne munnen bredt, så vil jeg fylle den.
20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står her, men du ser bort fra meg.
6 Du har sviktet meg, sier HERREN, du går din egen vei. Derfor løfter jeg min hånd mot deg og vil ødelegge deg; jeg vil ikke angre på det.
13 I stedet har de fulgt sporene av sitt onde hjerte; de har etterlignet Ba'alene, slik foreldrene deres lærte dem.
27 Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg; og når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov, som jeg har gitt dere,
5 og være lydige mot ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere gjentatte ganger, men dere har ikke hørt,
4 Til dere, menn, roper jeg med kraft, og stemmen min når ut til alle mennesker.
15 Jeg har sendt dere alle mine tjenere, profetene, igjen og igjen, og sagt: Vend om, hver og en av dere, fra deres onde veier og forbedre deres gjerninger. Følg ikke etter andre guder og tjen dem. Bo i det landet jeg ga dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt ørene til meg eller hørt på meg.
6 Jeg ropte til Deg fordi Du svarer meg, Gud. Vend Ditt øre mot meg og hør mine bønner!
4 Så velger også jeg å hjemsøke dem med deres egne spott, og det de frykter, vil jeg føre over dem, fordi jeg kalte og ingen svarte, jeg talte og de lyttet ikke. De gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det som jeg ikke vil ha.
29 Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
13 Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
17 «Du hater undervisning og kaster mine ord bak deg.»
16 Jeg roper på tjeneren min, men han svarer ikke; jeg må be til ham.
21 Hør dette, dere tåplige og hjerteløse folk, som har øyne men ikke ser, som har ører men ikke hører.
1 Rop høyt, er det noen som svarer? Og til hvem av Gud vil du henvende deg?
7 Se, jeg roper om vold, men får ingen svar; jeg skriker etter rettferdighet, men det finnes ingen dom.
33 De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg har tidlig undervist dem, men de ville ikke høre eller ta til seg tilrettevisning.
17 Jeg satte også vakre vektere over dere og sa: Hør på lyden av hornet! Men de sa: Vi vil ikke høre.
22 Men du har ikke ropt på meg, Jakob, for du har vært trett av meg, Israel.
19 Hør, jord! Se, jeg bringer ulykke over dette folket som skyldes deres egne tanker. Fordi de ikke har lyttet til mine ord og har foraktet min lov.
22 Kall, så vil jeg svare, eller la meg tale, og du kan svare meg.
10 Til hvem skal jeg tale og formane, så de hører? Deres ører er harde; de kan ikke lytte. Herrens ord har blitt en hån for dem, og de gleder seg ikke over det.
14 Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
6 Mitt folk er ødelagt fordi de mangler kunnskap. Siden du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg som prest. Siden du har glemt loven til din Gud, vil jeg også glemme dine barn.
7 Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
11 Derfor sier Herren: «Se, jeg vil føre over dem en ulykke som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
17 Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt dere foretok dere, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
11 Men de ville ikke høre; de snudde seg bort og gjorde ørene tunge for å ikke høre.