Salmenes bok 22:5
I deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du reddet dem.
I deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du reddet dem.
De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke til skamme.
Til deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du fridde dem ut.
Til deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du fridde dem ut.
De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke til skamme.
De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke skuffet.
Våre fedre stolte på deg, de stolte på deg, og du reddet dem.
Til deg satte våre fedre sin lit, de stolte på deg, og du reddet dem.
De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.
De ropte til deg, og ble frelst; de satte sin lit til deg, og ble ikke til skamme.
De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.
Til deg stolte våre fedre; de stolte, og du reddet dem.
In you our ancestors trusted; they trusted, and you delivered them.
Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du reddet dem.
Vore Fædre forlode sig paa dig; de forlode sig (paa dig), og du befriede dem.
They cried unto thee, and were delivered: they trusted in thee, and were not confounded.
De ropte til deg og ble forløst; de stolte på deg, og ble ikke til skamme.
They cried to You, and were delivered; they trusted in You, and were not disappointed.
They cried unto thee, and were delivered: they trusted in thee, and were not confounded.
De ropte til deg og ble befridd. De stolte på deg, og ble ikke skuffet.
De ropte til deg og ble frelst; de stolte på deg og ble ikke skamfulle.
De ropte til deg og ble reddet; De stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.
De ropte til deg og ble reddet: de stolte på deg og ble ikke til skamme.
They cried unto thee, and were delivered: They trusted in thee, and were not put to shame.
They cried unto thee, and were delivered: they trusted in thee, and were not confounded.
They callled vpon the, and were helped: they put their trust in the, and were not cofounded.
They called vpon thee, and were deliuered: they trusted in thee, and were not confounded.
They called vpon thee, and they were helped: they did put their trust in thee, and they were not confounded.
They cried unto thee, and were delivered: they trusted in thee, and were not confounded.
They cried to you, and were delivered. They trusted in you, and were not disappointed.
Unto Thee they cried, and were delivered, In Thee they trusted, and were not ashamed.
They cried unto thee, and were delivered: They trusted in thee, and were not put to shame.
They cried unto thee, and were delivered: They trusted in thee, and were not put to shame.
They sent up their cry to you and were made free: they put their faith in you and were not put to shame.
They cried to you, and were delivered. They trusted in you, and were not disappointed.
To you they cried out, and they were saved; in you they trusted and they were not disappointed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men du er den Hellige, du som troner på Israels lovsanger.
4Opphøy Herren sammen med meg, og la oss ære hans navn i fellesskap.
5Jeg søkte Herren, og han svarte meg; han fridde meg ut fra alle mine redsler.
6Se mot ham og lys opp, og deres ansikter skal aldri bli til skamme.
2Min Gud, jeg setter min lit til deg; la meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender få overtak over meg.
3Ingen som setter sin lit til deg, skal bli til skamme, men de som forlater deg uten grunn, skal oppleve skam.
20Vern min sjel og frels meg; la meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg.
20De skammer seg fordi de stolte på dette; de kom dit og ble skuffet.
1Til sangmesteren. En sang av David.
6De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.
7Men jeg er en ormeaktig skapning og ikke et menneske, hotet av folk og foraktet av mennesker.
8Alle som ser meg, spotter meg; de gjør grimase og rister på hodet.
1Herre, hos deg tar jeg min tilflukt; la meg aldri bli til skamme for alltid.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
7For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd vil ikke redde meg.
20De fikk hjelp mot dem, og Hagrittene og de som var med dem ble overgitt i deres hender, for de ropte til Gud i striden, og Han svarte på deres bønn, fordi de stolte på Ham.
5Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.
11Gud, la dem bli dømt etter sine handlinger; la dem falle for sine egne planer. For de har gjort opprør mot Deg.
14For jeg hører bakvaskelsens stemmer fra mange - frykt fra alle kanter! Når de samles mot meg, legger de planer for å ta livet mitt.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
10Herren skal være en tilflukt for de undertrykte, en tilflukt i nødens tid.
41Du lar mine fiender vende meg ryggen; jeg utrydder dem som hater meg.
40Herren hjelper dem og utfrier dem; han fritar dem fra de onde og frelser dem, fordi de tar sin tilflukt til ham.
42De ropte, men ingen kunne redde; de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.
22fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
19Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
26La dem bli til skamme og vanære, alle som gleder seg over min ulykke. La dem iføre seg skam og nedverdigelse, de som stolt har reist seg mot meg.
11I Gud vil jeg prise hans ord; i Herren vil jeg lovprise.
4Han la en ny sang i min munn, en lovsang til Gud vår. Mange skal se det og frykte, og de skal stole på Herren.
19De skal ikke bli flau i vanskelige tider, og i tørketider skal de ha rikelig.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
5Så ikke fienden min skal si: 'Jeg har overvunnet ham,' og mine motstandere skal juble når jeg vakler.
7Vis Din barmhjertighet, Du som redder dem som søker tilflukt hos Deg med Din sterke hånd.
17Fyll dem med skam, slik at de søker ditt navn, Herre.
5For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra ungdommen.
17Herrens ansikt er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden.
1En klagesang som David sang til Herren etter de ord som kom fra Kusj, benjaminitten.
21I ham gleder hjertene våre seg, fordi vi stoler på hans hellige navn.
8Noen stoler på vogner og andre på hester, men vi vil minnes kraften i navnet til vår Gud.
14Herre, skynd deg å redde meg; Herre, kom raskt til min hjelp.
3Mine fiender forfølger meg hele dagen; mange kjemper mot meg.
4Når jeg er redd, setter jeg min lit til deg, Herre.
8Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker.
6Gud, du kjenner min fornedrelse, og mine synder er ikke skjult for deg.
24Dere som frykter Herren, lovpris ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Frykt ham, alle dere som tilhører Israel!
9Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
16Alle som har laget gudebilder, er blitt til skamme, forvirret går de alle bort sammen.
5Se til høyre og se; ingen gjenkjenner meg. Jeg føler meg forlatt, uten noen som gir meg beskyttelse.