Salmenes bok 53:5

GT, oversatt fra Hebraisk

Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Norsk King James

    De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • o3-mini KJV Norsk

    De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Kjende de det ikke, de, som gjøre Uret, som æde mit Folk, (som) de aade Brød? de kalde ikke paa Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

  • KJV 1769 norsk

    Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.

  • KJV1611 – Modern English

    There they were in great fear, where no fear was; for God has scattered the bones of him who encamps against you; you have put them to shame, because God has despised them.

  • King James Version 1611 (Original)

    There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

  • Norsk oversettelse av BBE

    De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • King James Version with Strong's Numbers

    There were they in great fear{H8804)}, where no fear was: for God hath scattered{H8765)} the bones of him that encampeth{H8802)} against thee: thou hast put them to shame{H8689)}, because God hath despised{H8804)} them.

  • Coverdale Bible (1535)

    They are afrayed, where no feare is: for God breaketh the bones of them that besege the: thou puttest them to confucion, for God despiseth them.

  • Geneva Bible (1560)

    There they were afraide for feare, where no feare was: for God hath scattered the bones of him that besieged thee: thou hast put them to confusion, because God hath cast them off.

  • Bishops' Bible (1568)

    They shalbe greatly there afraide where no cause of feare is: for the Lord wyll breake the bones of hym that besiegeth thee, thou wylt put them to shame, because the Lorde hath despised them.

  • Authorized King James Version (1611)

    There were they in great fear, [where] no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth [against] thee: thou hast put [them] to shame, because God hath despised them.

  • Webster's Bible (1833)

    There they were in great fear, where no fear was, For God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, Because God has rejected them.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    There they feared a fear -- there was no fear, For God hath scattered the bones of him Who is encamping against thee, Thou hast put to shame, For God hath despised them.

  • American Standard Version (1901)

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • American Standard Version (1901)

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • Bible in Basic English (1941)

    They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.

  • World English Bible (2000)

    There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They are absolutely terrified, even by things that do not normally cause fear. For God annihilates those who attack you. You are able to humiliate them because God has rejected them.

Henviste vers

  • 3 Mos 26:17 : 17 Jeg vil vende mitt ansikt mot dere, og dere skal bli slått av deres fiender. Fiender som hater dere skal herske over dere, og dere skal flykte, selv om ingen jager dere.
  • 3 Mos 26:36 : 36 De som blir igjen av dere, vil jeg fylle med frykt i deres fienders land. Lyd av noe som flykter skal skremme dem, og de skal flykte som om de var forfulgt av sverd.
  • Ordsp 28:1 : 1 Den onde flykter selv om ingen forfølger ham, men de rettferdige lever i trygghet som sterke løver.
  • Esek 6:5 : 5 Jeg vil legge Israels barns lik foran deres avguder og spre deres bein rundt altarene.
  • Sal 141:7 : 7 Som frø som blir spredt ved pløying, slik er våre bein spredt ved gravens åpning.
  • Jer 6:30 : 30 De kalles vraket sølv, for Herren har forkastet dem.
  • 5 Mos 28:65-67 : 65 Ditt liv skal henge i en usikker balanse, og du skal frykte både natt og dag. 66 Ditt liv skal henge i en usikker balanse, og du skal frykte både natt og dag. 67 Om morgenen skal du si: 'Kanskje det er kveld'; og om kvelden skal du si: 'Kanskje det er morgen', på grunn av den frykten som hjertet ditt skal føle, og på grunn av det synet dine øyne skal se.
  • 1 Sam 14:15 : 15 Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.
  • 2 Kong 7:6-7 : 6 For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.' 7 Så de stod opp og flyktet i skumringen og etterlot seg teltene, hestene og eslene – hele leiren som den var, og de flyktet for livet.
  • Job 15:21 : 21 Han frykter for sitt liv; for i hans ører høres skrikene fra de som er redde.
  • Sal 2:4 : 4 Han som sitter i himmelen ler; Herren håner dem.
  • Sal 14:5 : 5 Der ble de fylt med frykt, for Gud er med de rettferdige.
  • Sal 35:4 : 4 La dem bli til skamme og til spott, de som jakter på min sjel. La dem trekke seg tilbake og bli ydmyket, de som planlegger ondt mot meg.
  • Sal 35:26 : 26 La dem bli til skamme og vanære, alle som gleder seg over min ulykke. La dem iføre seg skam og nedverdigelse, de som stolt har reist seg mot meg.
  • Sal 40:14 : 14 Herre, skynd deg å redde meg; Herre, kom raskt til min hjelp.
  • Sal 73:20 : 20 Som en drøm når man våkner, Herre, når du reiser deg, vil du avsløre deres falske trygghet.
  • Sal 83:16-17 : 16 Slik forfølg dem med din rasende storm, skrem dem med din hvirvelvind. 17 Fyll dem med skam, slik at de søker ditt navn, Herre.
  • Jer 8:1-2 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de ta fram skjelettene til kongene av Juda, skjelettene til deres prinser, prestenes skjeletter, profetenes skjeletter og skjelettene til Jerusalems innbyggere fra deres graver. 2 De skal spre dem foran solen og månen og hele himmelens hærskare, som de har elsket, tjent, fulgt, søkt og tilbedt. De skal ikke bli samlet eller begravet, men ligge som gjødsel på jordens overflate.
  • Klag 2:6 : 6 Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
  • Jes 37:22-38 : 22 Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister hodet mot deg.' 23 Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel? 24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.' 25 Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med mine fotsåler har jeg tørket opp alle Egyptens elver.' 26 Har du ikke hørt? For lenge siden har jeg gjort dette, og fra eldgamle dager har jeg formet det. Nå har jeg brakt det til å skje, så du forvandler befestede byer til øde ruiner. 27 Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.' 28 Men jeg kjenner deg; når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvor du raser mot meg.' 29 Fordi du raser mot meg, og fordi din forakt har nådd mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper. Jeg vil lede deg tilbake den vei du kom.' 30 Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som vokser fra frøet, og det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.' 31 Resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.' 32 For resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: 'Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil der, han skal ikke komme foran den med skjold eller bygge en voll mot den.' 34 På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 Jeg vil beskytte denne byen for min skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Da gikk Herrens engel ut og drepte i Assyrias leir 185 tusen mennesker; da folk sto opp tidlig om morgenen, se, de lå der alle sammen, døde lik. 37 Så reiste Sanherib, Assyrias konge, bort og dro tilbake og ble i Nineve. 38 Mens han tilba i huset til Nisrok, sin gud, slo hans to sønner Adrammelek og Sareser ham med sverdet og rømte til Ararat-landet. Hans sønn Esarhaddon ble konge i hans sted.
  • Esek 37:1-9 : 1 Herrens hånd kom over meg, og med sin Ånd førte han meg ut og satte meg midt i en dal som var fylt med bein. 2 Han lot meg gå rundt omkring dem, og jeg så at det var veldig mange der i dalen, og de var meget tørre. 3 Så sa han til meg: 'Menneskesønn, kan disse beina bli levende igjen?' Jeg svarte: 'Herre Gud, det vet bare du selv.' 4 Da sa han til meg: 'Profetér over disse beina og si til dem: Tørre bein, hør hva Herren sier!' 5 Så sier Herren Gud til disse beina: 'Se, jeg vil gi dere liv, så dere blir levende igjen.' 6 Jeg vil gi dere sener og kle dere med kjøtt og dekke dere med hud. Jeg vil også gi dere ånd, så dere blir levende igjen. Da skal dere forstå at jeg er Herren.' 7 Så profeterte jeg som jeg hadde fått beskjed om. Og mens jeg profeterte, hørtes det en lyd; det var et rasling, og beina kom sammen, hvert bein til sitt bein. 8 Jeg så at det kom sener og kjøtt på dem, og det ble trukket hud over dem, men det var ikke liv i dem. 9 Da sa han til meg: 'Profetér til ånden! Profetér, menneskesønn, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, ånd, og blås på disse døde, så de blir levende.' 10 Så profeterte jeg som han hadde befalt meg, og ånden kom inn i dem. De ble levende og sto på føttene, en veldig stor hær. 11 Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels folk. Se, de sier: Våre bein er blitt tørre, vårt håp er borte; vi er fortapt.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    5Der ble de fylt med frykt, for Gud er med de rettferdige.

    6Dere skammer dere over de fattige, men Herren er deres tilflukt.

  • 74%

    20De skammer seg fordi de stolte på dette; de kom dit og ble skuffet.

    21For nå er dere blitt til ingenting; dere ser det som skremmer og blir redde.

  • 5Se, jeg sender frykt over deg fra alle kanter, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere skal bli jaget hver for seg; ingen skal samle de som flykter.

  • 5Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren.

  • 4Alle har vendt seg bort; de er alle korrupte. Ingen gjør godt, ikke en eneste.

  • 26De skal glemme sin skam og all den troløshet de har vist meg, når de bor trygt i sitt land, og ingen lar dem skjelve.

  • 6Der ble de redde, der hvor frykt ikke fantes; for Gud har spredt beinene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

  • 5I deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du reddet dem.

  • 9Hos Gud lovpriser vi deg hele dagen, og ditt navn vil vi alltid ære. Sela

  • 11Se, alle som er imot deg, skal bli skammelige og ydmyket; de som strides med deg, skal bli som ingenting og gå til grunne.

  • 72%

    15Da ble fyrster i Edom forferdet; herskerne i Moab skjelvet; alle som bor i Kana'an ble motløse.

    16Redsel og frykt falt på dem; på grunn av din mektige arm ble de stumme som stein, inntil ditt folk gikk forbi, Herre, inntil det folket du vant deg, gikk forbi.

  • 25Du skal ikke frykte for plutselig terror, heller ikke for ødeleggelsen som rammer de onde.

  • 17De skal slikke støv som en slange, som krypende skapninger på jorden. De skal komme skjelvende ut av sine festninger til Herren vår Gud. De skal frykte og skjelve for deg.

  • 19Han redder meg i fred fra dem som forfølger meg, for mange står imot meg.

  • 16Jeg hørte, og mitt indre skalv; med stemmen skjelvde mine lepper; frykten grep mine bein, og jeg skalv i min stilling, for jeg må hvile i de dager med nød, når de stormer inn mot folket.

  • 19Hvor brått faller de til ruiner! De blir utslettet, ødelagt av redsler.

  • 11Men Herren er med meg som en mektig kriger. Derfor skal de som forfølger meg snuble og ikke seire. De skal bli til skamme, for de vil ikke oppnå noe; de vil få en evig skam som aldri skal glemmes.

  • 7For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd vil ikke redde meg.

  • 29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og frykt ikke for dem.

  • 27Jeg ville ellers sagt: 'Jeg vil feie dem bort, utslette minnet om dem blant menneskene,' dersom jeg ikke var redd for fiendens hån, for ellers kunne deres motstandere misforstå og si: 'Vår hånd har seiret, ikke Herren.'

  • 5Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hater dere og støter dere ut for mitt navns skyld, sier: Herren er herliggjort, så vi kan se deres glede! Men de skal bli til skamme.

  • 27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet?

  • 17Fyll dem med skam, slik at de søker ditt navn, Herre.

  • 6Du elsker løgner mer enn sann tale.

  • 46Fremmede mister motet og kommer skjelvende ut av sine festninger.

  • 26La dem bli til skamme og vanære, alle som gleder seg over min ulykke. La dem iføre seg skam og nedverdigelse, de som stolt har reist seg mot meg.

  • 11Hvem fryktet du, så du ble redd og handlet falskt, og glemte meg? Har jeg ikke vært stille, ja, fra gammelt av, at du ikke fryktet meg?

  • 22De som elsker deg, vil bli dekket av skam, og de ondes telt vil være borte.

  • 5Mitt hjerte skjelver av frykt, for bølger av død lurer meg.

  • 18Dine hyrder, Assyrias konge, sover; dine helter hviler; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.

  • 15Om noen angriper deg, skal det ikke være fra meg; enhver som angriper deg, skal falle på grunn av deg.

  • 3Ved lyden av uro flykter folkene; når du reiser deg, skjelver nasjonene for din makt.

  • 3Derfor skal et mektig folk ære deg; byene til de sterke nasjonene skal frykte deg.

  • 7Som frø som blir spredt ved pløying, slik er våre bein spredt ved gravens åpning.

  • 5Du er strålende og mektig; du overgår de høyeste fjell.

  • 15For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.

  • 11Min Gud står ved min side med din nåde; Gud lar meg se på mine fiender med seier.

  • 45Ved lyden av mitt ord adlyder de meg; fremmede skyr meg.

  • 27Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'

  • 27De skal ikke ligge blant de mektige krigerne, de uomskårne som har gått ned til dødsriket med sine våpen, og som har lagt sine sverd under hodene sine. Deres urett skal kastes mot dem, for de har skapt frykt i de levendes land.

  • 20Reis deg, Herre! La ikke menneskene ha makt; la nasjonene bli dømt for ditt åsyn.

  • 11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine synder mot meg, for jeg skal fjerne de stolte skryterne fra din midte. Du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.

  • 14De døde skal ikke leve, de avdøde skal ikke stå opp. Derfor har du straffet og ødelagt dem, og utslettet all deres minne.

  • 5Da vil de bli redde og fylt av skam over Nubia, som hadde vært deres håp, og over Egypt, som hadde vært deres stolthet.

  • 14Så kom skrekk over meg, og frykt, som fikk mange av mine bein til å skjelve.

  • 25Ingen skal kunne stå imot dere; Herren deres Gud skal skape frykt og redsel for dere over hele landet dere skal gå på, slik han lovte dere.