Jeremia 48:27
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du snakket om ham, hoppet du av glede?
For var ikke Israel en latterliggjøring for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, spratt du av glede.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem?
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet?
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
Var ikke Israel en gjenstand for din spot? Ble han funnet blant tyver? For da du talte om ham, jublet du.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du skaket på hodet hver gang du talte om ham?
Was not Israel a laughingstock to you? Was he found among thieves, that whenever you speak of him you wag your head in scorn?
Israel ble også til latter for deg. Ble han funnet blant tyver, siden du nikket hånlig hver gang du nevnte ham?
Thi mon Israel ikke var dig en Latter? mon han var funden iblandt Tyve, siden du, saa tidt du talede imod ham, rystede med Hovedet?
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, hoppet du av glede.
For was not Israel a derision to you? Was he found among thieves? For whenever you spoke of him, you skipped for joy.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du taler om ham, rister du på hodet.
Var ikke Israel et latterliggjørende ord for deg? Ble han funnet blant tyver? Siden du snakket slik om ham, klager du nå over deg selv.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du snakket om ham, nikket du hånlig.
For var det ikke slik at du hånet Israel? Var han tatt blant tyver? For hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet over ham.
For was not Israel{H3478} a derision{H7814} unto thee? was he found{H4672} among thieves?{H1590} for as often{H1767} as thou speakest{H1697} of him, thou waggest{H5110} the head.
For was not Israel{H3478} a derision{H7814} unto thee? was he found{H4672}{(H8738)} among thieves{H1590}? for since{H1767} thou spakest{H1697} of him, thou skippedst{H5110}{(H8709)} for joy.
O Israell, shalt thou not laugh him to scorne, when he is taken amoge theues? Yee because off thy wordes that thou hast spoken agaynst him, thou shalt be dryuen awaye.
For diddest not thou deride Israel, as though he had bene found among theeues? for when thou speakest of him, thou art moued.
Diddest not thou laugh Israel to scorne, as though he had ben taken with theft among thieues? for so often as thou makest mention of hym, thou skippest for ioy.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For wasn't Israel a derision to you? was he found among thieves? for as often as you speak of him, you wag the head.
And was not Israel the derision to thee? Among thieves was he found? For since thy words concerning him, Thou dost bemoan thyself.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For did you not make sport of Israel? was he taken among thieves? for whenever you were talking about him, you were shaking your head over him.
For wasn't Israel a derision to you? was he found among thieves? for as often as you speak of him, you shake your head.
For did not you people of Moab laugh at the people of Israel? Did you think that they were nothing but thieves, that you shook your head in contempt every time you talked about them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Gjør ham beruset, for han har gjort seg stor mot Herren. Moab vil velte seg i sitt spy, og han vil bli til latter for alle omkring ham.
8 De slipper ut ord som våpen fra munnen; de sår tvil med leppene sine og sier: 'Hvem hører oss?'
22 Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister hodet mot deg.'
23 Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel?
6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, trampet i bakken og gledet deg over Israels land med forakt for det,
21 Dette er det ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg, Jerusalems datter rister på hodet etter deg.'
22 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
24 Hvem ga Jakob til rov og Israel til plundrere? Var det ikke Herren? Vi har syndet mot ham, og de ville ikke vandre på hans veier, de hørte ikke på hans lov.
28 Forlat byene og bo i klippen, dere innbyggere av Moab; vær som en due som bygger sitt rede helt inne i hulens munning.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet; han er stolt, meget stolt, om hans hovmod, hans stolthet, hans arroganse og hans opphøyde hjerte.
13 Da skal Moab bli til skamme av Kemosh, på samme måte som Israels hus ble til skamme fra Betel, som de stolte seg på.
29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, som er ditt skjold, din hjelp og ditt sverd, din stolthet. Dine fiender skal bli ydmyket for deg, og du skal trå på deres høyder.'
39 Hvordan er Moab forferdet! Hvor høylydt de skriker! Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Moab har blitt en latter og en skrekk for alle sine naboer.
4 Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
33 Glede og jubel er fjernet fra de fruktbare marker og fra Moabs land; jeg har stoppet vinpressens synging, ingen tråkker druer i pressene mer; deres jubling er borte.
26 Som en tyv skammer seg når han blir tatt, slik skal Israels hus skamme seg; de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter.
13 Du har solgt ditt folk for ingenting, og uten å få noe tilbake.
14 Du lar oss bli til spott for våre naboer, til hån og forakt fra dem rundt oss.
6 Du elsker løgner mer enn sann tale.
11 For dere jublet og gledet dere som de som plyndret min arv; dere hoppet som kalver på grønne marker og vrinskende som sterke hester.
11 Den dagen du sto på avstand, mens fremmede tok hans rikdom, og inntrengere brøt seg inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som dem.
14 Er Israel en trell? Eller en hjemmefødt slave? Hvorfor har han blitt herjet?
6 Hvorfor rører fjellene seg som værer, og åsene som lam?
6 Du har gitt dem brød som smaker av tårer, og gitt dem tårer å drikke i overflod.
1 Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.
5 Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.
6 Der ble de redde, der hvor frykt ikke fantes; for Gud har spredt beinene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
8 Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
4 Hvem håner dere? Hvem retter dere munnen mot og rekker tunge? Er dere ikke barn av opprør, løgnens avkom?
5 Både nære og fjerne vil håne deg for ditt urene rykte og for din store skam.
42 Moab skal bli utslettet som et folk fordi han har gjort seg stor mot Herren.
15 For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
16 Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.
7 Men jeg er en ormeaktig skapning og ikke et menneske, hotet av folk og foraktet av mennesker.
14 Syng, datter Sion! Rop av glede, Israel! Fryd deg og juble av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
8 Du er Israels håp, vår frelser i trengselens tid. Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stikker innom for natten?
15 Alle som går forbi slår i hendene over deg, de plystrer og rister på hodet over datteren Jerusalem. 'Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, en glede for hele jorden?' Sela.
25 Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Har han noensinne ført krig mot Israel eller kjempet imot dem?
4 Han som sitter i himmelen ler; Herren håner dem.
14 Jeg ble et latterlig syn for alle mine landsmenn, en sang til spott som de synger hele dagen.
20 Hyl og skrik! Si til Arnon at Moab er lagt øde.
7 Og Bileam fremsa sin lignelse og sa: 'Balak, Moabs konge, hentet meg fra Aram, fra fjellene i Østen: Kom, forbanne Jakob for meg, og kom, nedkall ulykke over Israel.'
7 Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og har seiret. Jeg har blitt til latter hele dagen; alle spotter meg.
17 Se, Herren vil kaste deg langt bort, du som er mektig, og dekke deg helt til.
2 La Israel glede seg i Gud, la Sion-folket juble over sin konge.
13 Dere som gleder dere over det meningsløse og sier: 'Har vi ikke sterke makter til å beskytte oss?'
10 Dette skal skje som straff for deres stolthet, for de har hånet Herren Allhærs Gud med sin arroganse.
5 Herren var som en fiende; han utslettet Israel. Han ødela alle hennes palasser, knuste hennes festninger og forårsaket stor klage og sorg i Judas datter. Sela.
10 Budbringere dro derfor fra by til by i Efraim og Manasse, helt til Sebulon, men de ble gjort til latter og utsatt for hån av folkene der.
3 Dine tomme ord skaper ikke ro; når du gjør narr, mister du all respekt.