Amos 6:13
Dere som gleder dere over det meningsløse og sier: 'Har vi ikke sterke makter til å beskytte oss?'
Dere som gleder dere over det meningsløse og sier: 'Har vi ikke sterke makter til å beskytte oss?'
Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: "Har vi ikke med vår egen styrke tatt Karnaim?"
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
Dere som gleder dere over det som er ingenting, som sier: Har vi ikke tatt oss horn med vår egen styrke?
Dere som gleder dere over det meningsløse, som sier: Har vi ikke fått vår makt ved egen styrke?
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: Har vi ikke skaffet oss kraft ved vår egen styrke?
Dere som gleder dere over intet og sier: 'Har vi ikke skaffet oss horn ved vår egen styrke?'.
Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
Dere som fryder dere over intet og sier: «Har vi ikke ervervet oss horn med vår egen styrke?»
Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
Dere som gleder dere i ingenting og sier: Har vi ikke ved vår styrke brakt oss horn?
You who rejoice in nothingness and say, 'By our own strength we have taken horns for ourselves!'
Dere gleder dere over tomme ting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke skaffet oss horn?
I, som glædes ved ingen Ting, som sige: Have vi ikke taget os Horn ved vor Styrke?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Dere som fryder dere over en betydningsløs sak, som sier: Har vi ikke med vår egen styrke tatt oss horn?
You who rejoice in a thing of nothing, who say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: 'Har vi ikke tatt for oss horn ved vår egen styrke?'
Dere som gleder dere over ingenting, Og sier: 'Har vi ikke med vår egen styrke gjort oss horn?'
Dere som gleder dere over en ubetydelig ting, som sier: Har vi ikke fått horn ved vår egen styrke?
Dere som gleder dere over noe verdiløst, som sier: Har vi ikke vunnet horn for oss med vår egen styrke?
Yee euen ye, that reioyse in vayne thynges: ye that saye: haue not we optayned hornes in oure owne strength?
Ye reioyce in a thing of nought: yee say, Haue not wee gotten vs hornes by our owne strength?
Ye reioyce in a thing of naught, ye say: Haue not we gotten vs hornes by our owne strength?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
You who rejoice in a thing of nothing, who say, 'Haven't we taken for ourselves horns by our own strength?'
O ye who are rejoicing at nothing, Who are saying, `Have we not by our strength taken to ourselves horns?'
ye that rejoice in a thing of nought, that say, Have we not taken to us horns by our own strength?
ye that rejoice in a thing of nought, that say, Have we not taken to us horns by our own strength?
You whose joy is in a thing of no value, who say, Have we not taken for ourselves horns by the strength which is ours?
you who rejoice in a thing of nothing, who say, 'Haven't we taken for ourselves horns by our own strength?'
You are happy because you conquered Lo-Debar. You say,“Did we not conquer Karnaim by our own power?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For se, jeg lar en nasjon reise seg mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal underkue dere fra der veien til Hamat begynner, helt til ørkenelven.
12Løper hester på klipper? Eller pløyer man der med okser? Dere har snudd rettferdigheten til gift og det som er rett, til malurt.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
14Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud. Hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå i sorgdrakt foran Herren, hærskarenes Gud?
10Dette skal skje som straff for deres stolthet, for de har hånet Herren Allhærs Gud med sin arroganse.
17Hele dagen jubler de i ditt navn, og ved din rettferdighet blir de hevet opp.
16Dere sier: «Nei, vi vil flykte på hester!», – derfor skal dere flykte! – «Og vi vil ri på raske hester!», – derfor skal de som forfølger dere, være raske!
19Herre, min kraft og mitt vern, min tilflukt i nødens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: 'Våre fedre arvet bare løgner, tomme avguder som ikke kan gi noen hjelp.'
13Men dere har pløyd ondskap og høstet urettferdighet; dere har spist fruktene av løgn, fordi dere stoler blindt på egne veier og deres mange krigere.
14Hvordan kan dere si: 'Vi er krigere, sterke menn i strid?'
5Jeg sier til dem som skryter: Skryt ikke! Og til de ugudelige: Løft ikke hornene!
11For dere jublet og gledet dere som de som plyndret min arv; dere hoppet som kalver på grønne marker og vrinskende som sterke hester.
11Har noe folk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
13For han sier: «Ved min egen hånd har jeg gjort dette, og ved min visdom, for jeg er kløktig; jeg har fjernet folkene sine grenser og plyndret deres skatter; som en mektig har jeg slått ned dem som sitter i makt.
10Smi plogene om til sverd og vingårdsredskapene til spyd. La den svake si: 'Jeg er en kriger!'
15Skal øksen heve seg mot den som bruker den? Eller skal saga opphøye seg over den som sager med den? Som om stokken kunne svinge dem som løfter den, eller som om staven kunne løfte dem som ikke er av tre!
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
1Ve dere som lever i trygghet, blinde for uretten i Sion, og som stoler på fjellet i Samaria! Disse er de utvalgte blant nasjonenes spydspisser, som Israels hus vil henvende seg til.
12Gjør deres ledere som Oreb og Ze'eb, som Sebah og Salmunna, alle deres høvdinger,
17Herren har gjort det han planla, han har fullført sitt ord som han forutså i gammel tid. Han rev ned uten nåde; han lot fienden glede seg over deg og hevet din motstanders horn. Sela.
2De drar til Egypt uten å ha søkt min veiledning for å søke ly hos Farao og skyggen av Egypt.
9Så sier Herren: «På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og den store storheten til Jerusalem.»
13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg vil gjøre hornene dine av jern og klovene dine av bronse. Du skal knuse mange folkeslag. Deres bytte skal du vie til Herren, og hele deres eiendom til Herren, hele jordens Konge.
8Nå tenker dere å gjøre motstand mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd, fordi dere er en stor mengde og har med dere gullkalver som Jeroboam laget til guder for dere.
20Du sier, men det er bare tomme ord: 'Det trengs råd og makt til krig.' Men hvem stoler du på, siden du oppfordrer til opprør mot meg?
13De har sådd hvete, men høstet torner. De har arbeidet uten gevinst. De skal skamme seg over sine innhøstinger på grunn av Herrens brennende vrede.
8Hvordan kan dere si: 'Vi er vise, og Herrens lov er med oss'? Faktisk har de falske skriverne endret loven.
3For åket som tynget dem, stangen på deres skuldre, og staven til deres driver, har du brutt som på Midjans dag.
3Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
6Vi har hørt om Moabs stolthet; han er arrogant; hans hovmod og overmot er ubearbeidelige.
6For fra Israel kommer deres undergang; de håndlagde avgudene er ikke guder. Kalven fra Samaria skal bli knust.
24For skammen har fortært vår innsats fra vår ungdom, vår fedres buskap og storfe, deres sønner og døtre.
1Israel, gled deg ikke som de andre folkene; for du har sviktet din Gud. Du har vært utro mot ham og latt deg forføre av det meningsløse, noe som har ført deg til ruin.
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk sliter seg ut for ingenting, og folkeslag strever for noe meningsløst?
10Sidkia, sønn av Kenaana, hadde laget seg noen jernhorn og sa: 'Så sier Herren: Med disse skal du støte arameerne til de er ødelagt.'
5Jeg sier: Det er bare tomme ord og svake råd; hvem stoler du nå på, når du har gjort opprør mot meg?
17Du kan si i hjertet ditt: 'Min styrke og min hånds arbeid har skaffet meg denne rikdommen.'
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine synder mot meg, for jeg skal fjerne de stolte skryterne fra din midte. Du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
11Siddkia, sønn av Kenaana, hadde laget seg noen jernhorn og sa: 'Så sier Herren: Med disse skal du stange Aram helt til de er utryddet.'
4Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
1Ve dere som reiser ned til Egypt for hjelp, som setter sin lit til hester og stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke, men som ikke søker den Hellige i Israel eller spør etter Herren.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, trampet i bakken og gledet deg over Israels land med forakt for det,
21For nå er dere blitt til ingenting; dere ser det som skremmer og blir redde.
10Israels stolthet vitner mot ham, men de vender ikke tilbake til sin Gud; selv om de vet dette, søker de ikke etter ham.
19Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
12De har fornektet Herren og sagt: 'Han er ikke her; ondt skal ikke ramme oss; vi skal ikke se sverd eller hungersnød.'
8Men se, dere stoler på ord som ikke vil føre til noe godt for dere.
13Du har solgt ditt folk for ingenting, og uten å få noe tilbake.