Salmenes bok 99:7
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Med en skystøtte ledet du dem om dagen og med en ildstøtte om natten for å opplyse veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode forskrifter og bud.
14Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses.
15Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.
6Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som ropte på hans navn. De ropte til Herren, og han svarte dem.
8Herre, vår Gud, du svarte dem og var en Gud som var med dem i nøden og straffet dem for deres gjerninger.
19Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå.
20Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skylaget ned og stod ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Da hele folket så skyssøylen stå ved inngangen til teltet, reiste alle seg og bøyde seg, hver ved inngangen til sitt telt.
15På den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, i vitnesbyrdeteltet, og fra kvelden var det som ild til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og det var som ild om natten.
17Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt Israels barn opp. Der skyen stoppet, slo Israels barn leir.
18Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, ble de liggende i leir.
19Når skyen hvilte over tabernaklet mange dager, fulgte Israels barn Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Noen ganger hvilte skyen bare noen få dager over tabernaklet. Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
14Om dagen ledet han dem med skyer, og hele natten med ildens lys.
15Og Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.
14Og de vil si til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er nær dette folket, at du, Herre, har vist deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
9Herren sa til Moses: 'Se, jeg vil komme til deg i en tykk skysti, slik at folket kan høre når jeg taler med deg, og de kan også stole på deg for alltid.' Da fortalte Moses folket hva Herren hadde sagt.
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå både dag og natt.
22Skystøtten vek ikke bort fra folket om dagen, heller ikke ildstøtten om natten.
33som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
23Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp. De fulgte Herrens befaling etter Herrens ord ved Moses.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte Herren på Moses fra skyen.
39Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å lyse opp natten.
10Da Aron talte til hele Israels menighet, snudde de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11Herren talte til Moses og sa:
89Når Moses gikk inn i møte teltet for å tale med Herren, hørte han stemmen som talte til ham fra nådestolen på arken med vitnesbyrdet, mellom de to kjerubene. Dermed talte Herren til ham.
13Han forkynte for dere sin pakt, som han befalte dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.
7Herren talte til Moses og sa:
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp, før den dagen den løftet seg.
38Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og om natten var det en ild som lyste for hele Israels hus på alle deres vandringer.
1JHVH talte til Moses og sa:
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
7Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
5De tok med seg det som Moses hadde befalt, til sammenkomstens telt. Hele menigheten trådte fram og stod foran Herren.
4Og Herren talte til Moses og sa:
5Herren steg ned i skyen og stilte seg hos Moses der og ropte ut Herrens navn.
17Og Herren sa til meg: 'De har rett i det de sier.'
5Han reiste et vitnesbyrd i Jakob og satte en lov i Israel. Han befalte våre fedre å gjøre dem kjent for sine barn,
7Han viste sine veier for Moses, og sine gjerninger for Israels barn.
1Herren talte til Moses og sa:
34Skyen dekket møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17Herren talte til Moses og sa:
2Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
11Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'