Høysangen 5:16
Hans munn er fylt med sødme, alt ved ham er tiltrekkende. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er fylt med sødme, alt ved ham er tiltrekkende. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er det søteste; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er fylt med sødme; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er svært søt: ja, han er helt herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere, døtre i Jerusalem.
Hans tale er aldeles søt, og han er helt ønskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere Jerusalems døtre!
Hans munn er søthet i seg selv, ja, alt ved ham er kjærlig. Slik er min elskede, slik er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment skjønn. Dette er min elskede, og dette er min venn, o Jerusalems døtre.
Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er full av sødme, og hele han er full av behag. Slik er min elskede, og slik er min venn, Jerusalems døtre.
His mouth is sweetness itself; he is altogether lovely. This is my beloved, this is my friend, daughters of Jerusalem.
Hans munn er full av sødme, og alt ved ham er herlighet. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans Gane er aldeles sød, og han er heel ønskelig; denne er min Kjæreste, og denne er min Ven, I Jerusalems Døttre!
His mouth is most sweet: yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
Hans munn er høyst behagelig; ja, han er aldeles herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
His mouth is most sweet: yes, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is most sweet: yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
Munnen hans er sødme; ja, han er fullstendig elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre. Venner:
Hans munn er sødme – og alt ved ham ønskelig, dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre!
Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Munnen hans er den søteste; ja, han er gjennomført vakker. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
His mouth{H2441} is most sweet;{H4477} Yea, he is altogether lovely.{H4261} This is my beloved,{H1730} and this is my friend,{H7453} O daughters{H1323} of Jerusalem.{H3389}
His mouth{H2441} is most sweet{H4477}: yea, he is altogether lovely{H4261}. This is my beloved{H1730}, and this is my friend{H7453}, O daughters{H1323} of Jerusalem{H3389}.
His throte is swete, yee he is alltogether louely. Soch one is my loue (o ye doughters of Ierusalem) soch one is my loue.
His mouth is as sweete thinges, and hee is wholy delectable: this is my welbeloued, and this is my louer, O daughters of Ierusalem.
The wordes of his mouth are sweete: yea he is altogether louely: Such a one is my loue O ye daughters of Hierusalem, such a one is my loue.
His mouth [is] most sweet: yea, he [is] altogether lovely. This [is] my beloved, and this [is] my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is sweetness; Yes, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, Daughters of Jerusalem. Friends
His mouth is sweetness -- and all of him desirable, This `is' my beloved, and this my friend, O daughters of Jerusalem!
His mouth is most sweet; Yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is most sweet; Yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is most sweet; yes, he is all beautiful. This is my loved one, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is sweetness; yes, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, daughters of Jerusalem. Friends
His mouth is very sweet; he is totally desirable. This is my beloved! This is my companion, O maidens of Jerusalem!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Hans ben er støtter av alabaster, plassert på sokler av gull. Utseendet hans er som Libanon, utvalgt blant cedrene.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste av kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, at du insisterer så sterkt?
10 Min elskede er strålende og rødglødende, enestående blant ti tusen.
11 Min elskede har et hode av rent gull; krøllene hans er lange og svarte som ravnfjær.
12 Han har øyne som duer ved vann, dyppet i melk. De sitter stille og trygt på sitt sted.
13 Hans kinn er som krydderhager, tårn av velduftende urter. Hans lepper er liljer som drypper av flytende myrra.
9 Jeg tenkte, jeg vil klatre opp i palmetreet og ta tak i dets grener. Måtte dine bryster være som drueklaser, og din ånde som duften av epler.
10 Munnen din smaker som himmelsk vin, som renner lett til min elskedes munn, velsignet for dem som søker glede.
1 Drikk og bli beruset av kjærlighet, mine kjære venner.
2 Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
2 La han kysse meg med sine kyss! For din kjærlighet er mer kostbar enn vin.
3 Dine dufter er gode; ditt navn er som olje som helles ut. Derfor elsker jomfruene deg.
4 Trekk meg med deg! La oss løpe bort! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss over deg. Vi vil huske din kjærlighet mer enn vin. De elsker deg med rette.
5 Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.
6 Ditt hode hever seg som Karmel, og håret ditt er som purpur. En konge ser beundrende på deg.
16 Min elskede er min, og jeg er hans. Han gjeter blant liljene.
6 Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
7 Alt ved deg er vakkert, min elskede; du har ingen feil. (Sela)
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon. Se utover fra toppen av Amanah, fra toppene av Senir og Hermon, fra de ville dyrenes bosteder til fjellene for leoparden.
9 Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud. Du har fanget hjertet mitt med et blikk fra øynene dine, med et glitrende smykke fra nakken din.
10 Hvor vakre er dine kjærlighetsord, min søster, min brud! Hvor mye bedre er dine kjærlighetsord enn vin, og duften av oljene dine er bedre enn noen duft!
11 Dine lepper drypper honning, min brud; honning og melk er under tungen din, og duften av klærne dine er som duften av Libanon.
12 Du er en innelukket hage, min søster, min brud, en kilde med klart vann, en forseglet brønn.
13 Min elskede er som en pakke med myrra for meg, som hviler mellom mine bryster.
14 Min elskede er som en klase hennablomster på vingårdene i En-Gedi.
15 Se, du er vakker, min kjæreste! Se, du er vakker; dine øyne stråler som duer.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
8 Hør, min elskedes stemme! Se, der kommer han, som danser over fjellene, hopper over haugene.
9 Min elskede er som en hjort eller en kalv. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, stikker hodet inn gjennom gitteret.
10 Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
2 Min elskede har gått ned til sin hage, til blomsterbedene av duftende urter, for å beite i hagene og plukke liljer.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg; han som beiter blant liljene.
4 Du er skjønn, min kjæreste, som Tirsa, vakker som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
2 Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant jentene.
3 Som et epletre blant skogens trær, slik er min kjæreste blant guttene. I hans skygge har jeg lengtet etter å sitte, og hans frukt er søt for leppene mine.
4 Nesten før jeg hadde gått videre fra dem, fant jeg min elskede. Jeg grep henne, og slapp henne ikke før jeg førte henne inn i huset til min mor, i rommet hvor jeg ble født.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
6 Hvem er det som stiger opp fra ørkenen, som en røykfylt røkelse, med myrra og røkelse og alle slags duftstoffer?
15 Du er en hagekilde, en brønn med klart vann, og bekker som renner fra Libanon.
16 Våkne opp, nordavind, kom hit, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene kan spre seg. La min elskede komme inn i hagen sin og nyte dens deilige frukt.
9 Jeg sammenligner deg, min kjæreste, med hoppen som drar Faraos vogner.
3 Dine lepper er som en skarlagens tråd, og dine ord er en glede å høre. Dine kinn er som grenene av granatepleblomster, skjult bak sløret ditt.
1 Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer skjult bak sløret ditt. Ditt hår er som en vakker flokk av geiter som beiter nedover fra Gileads fjell.
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
4 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
14 Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
9 Du, min kjære, er den eneste; hun er sin mors eneste datter, den kjæreste til henne som fødte henne. Jentene så henne og priste henne, dronningene og medhustruene hyldet henne.