Høysangen 6:1
Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg hen? Så vil vi lete etter ham med deg.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede tatt veien, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt bort, slik at vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakre blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you?
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg hen, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din Kjæreste hengangen, o du deiligste iblandt Qvinderne! hvor haver din Kjæreste vendt sig hen? saa ville vi opsøge ham med dig.
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned aside? That we may seek him with you.
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor har din elskede dratt, du vakre blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham med deg?
Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Whither is thy loue gone the (o thou fayrest amonge weme) whither is thy loue departed, that we maye seke him with the?
O the fairest among women, whither is thy welbeloued gone? whither is thy welbeloued turned aside, that we may seeke him with thee?
Whyther is thy loue gone then O thou fairest among women? whyther is thy loue departed, and we wyll seke hym with thee?
¶ Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Where has your beloved gone, you fairest among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you? Beloved
Whither hath thy beloved gone, O fair among women? Whither hath thy beloved turned, And we seek him with thee?
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? Whither hath thy beloved turned him, That we may seek him with thee?
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? Whither hath thy beloved turned him, That we may seek him with thee?
Where is your loved one gone, O most fair among women? Where is your loved one turned away, that we may go looking for him with you?
Where has your beloved gone, you fairest among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you? Beloved
The Lost Lover FoundThe Maidens to the Beloved: Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned? Tell us, that we may seek him with you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Min elskede har gått ned til sin hage, til blomsterbedene av duftende urter, for å beite i hagene og plukke liljer.
3Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg; han som beiter blant liljene.
4Du er skjønn, min kjæreste, som Tirsa, vakker som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5Se bort fra meg, for blikket ditt overvelder meg. Ditt hår er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
6Jeg åpnet for min elskede, men han var allerede borte; han hadde snudd seg bort. Hjertet mitt brast ved hans ord. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg. De slo meg og såret meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg, og det smerte meg å være uten ham.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste av kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, at du insisterer så sterkt?
10Min elskede er strålende og rødglødende, enestående blant ti tusen.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
8Hvis du ikke vet det, vakre kvinne, gå etter sporene av flokken og ta vare på geitekillingene dine ved gjeterens telt.
9Jeg sammenligner deg, min kjæreste, med hoppen som drar Faraos vogner.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
8Hør, min elskedes stemme! Se, der kommer han, som danser over fjellene, hopper over haugene.
9Min elskede er som en hjort eller en kalv. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, stikker hodet inn gjennom gitteret.
10Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
1På min leiet mot natten søkte jeg min elskede; jeg lette etter henne, men fant henne ikke.
2Jeg vil stå opp nå og gå rundt i byen, i gatene og på torgene; jeg må lete etter min elskede.
3Vekterne som patruljerer byen, fant meg. 'Har dere sett min elskede?' spurte jeg.
4Nesten før jeg hadde gått videre fra dem, fant jeg min elskede. Jeg grep henne, og slapp henne ikke før jeg førte henne inn i huset til min mor, i rommet hvor jeg ble født.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
6Hvem er det som stiger opp fra ørkenen, som en røykfylt røkelse, med myrra og røkelse og alle slags duftstoffer?
10Munnen din smaker som himmelsk vin, som renner lett til min elskedes munn, velsignet for dem som søker glede.
11Jeg tilhører min elskede, og han lengter etter meg.
12Kom, min elskede, la oss dra ut i markene, la oss hvile i landsbyen.
6Ditt hode hever seg som Karmel, og håret ditt er som purpur. En konge ser beundrende på deg.
4Trekk meg med deg! La oss løpe bort! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss over deg. Vi vil huske din kjærlighet mer enn vin. De elsker deg med rette.
9Du, min kjære, er den eneste; hun er sin mors eneste datter, den kjæreste til henne som fødte henne. Jentene så henne og priste henne, dronningene og medhustruene hyldet henne.
10Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
11Jeg gikk ned til hagen for å se på blomstene i dalen, for å se om vintreet hadde blomstret, om granatepletrærne hadde sprunget ut.
1Drikk og bli beruset av kjærlighet, mine kjære venner.
2Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
16Min elskede er min, og jeg er hans. Han gjeter blant liljene.
17Inntil dagen kommer, og skyggene flykter, kom tilbake; som en gazell, min elskede, eller en kalv på de delte fjellene.
6Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
13Min elskede er som en pakke med myrra for meg, som hviler mellom mine bryster.
14Min elskede er som en klase hennablomster på vingårdene i En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjæreste! Se, du er vakker; dine øyne stråler som duer.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon. Se utover fra toppen av Amanah, fra toppene av Senir og Hermon, fra de ville dyrenes bosteder til fjellene for leoparden.
9Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud. Du har fanget hjertet mitt med et blikk fra øynene dine, med et glitrende smykke fra nakken din.
10Hvor vakre er dine kjærlighetsord, min søster, min brud! Hvor mye bedre er dine kjærlighetsord enn vin, og duften av oljene dine er bedre enn noen duft!
13Du som sitter i hagene, vennene lytter til stemmen din; gi meg muligheten til å høre stemmen din.
14Skynd deg, kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de dufterike fjellene.
16Våkne opp, nordavind, kom hit, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene kan spre seg. La min elskede komme inn i hagen sin og nyte dens deilige frukt.
5Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, støttende mot sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der begynte ditt liv, der ble din mor en del av dette livet.
16Hans munn er fylt med sødme, alt ved ham er tiltrekkende. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
14Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer skjult bak sløret ditt. Ditt hår er som en vakker flokk av geiter som beiter nedover fra Gileads fjell.
2La han kysse meg med sine kyss! For din kjærlighet er mer kostbar enn vin.