Høysangen 2:14
Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, i de skjulte steder på stien, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, skjult i skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme! For din stemme er søt, og ditt ansikt vennlig.
Min due i fjellkløften, i avsides steder, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt vakkert.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som skjuler deg i fjellets sprekker, på de skjulte stedene ved trappene, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst; for din røst er behagelig, og ditt ansikt yndig.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klippens gjemmer, på det hemmelige sted, la meg få se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt er vakkert.
My dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, show me your face, let me hear your voice, for your voice is sweet, and your face is lovely.
Min due i klippegjemmene, i fjellhyllene, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min Due, (som er) i Klippens Rifter, i Skjul i Taarnet, lad mig see din Skikkelse, lad mig høre din Røst! thi din Røst er sød, og din Skikkelse er liflig.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
Min due, som er i klippeskjulene, i de bortgjemte stedene på stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, let me see your face, let me hear your voice; for sweet is your voice, and your countenance is lovely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, i fjellenes kløfter, på det hemmelige stedet ved skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt, og ditt utseende tiltalende.
Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
(my doue) out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall: O let me se thy countenaunce and heare thy voyce, for swete is thy voyce and fayre is thy face.
My doue, that art in the holes of ye rocke, in the secret places of the staires, shewe mee thy sight, let mee heare thy voyce: for thy voyce is sweete, and thy sight comely.
O stande vp then and come my loue my beautifull, and come I say O my doue, out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall, O let me see thy countenaunce and heare thy voyce: for sweete is thy voyce, and fayre is thy face.
¶ O my dove, [that art] in the clefts of the rock, in the secret [places] of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet [is] thy voice, and thy countenance [is] comely.
My dove in the clefts of the rock, In the hiding places of the mountainside, Let me see your face. Let me hear your voice; For your voice is sweet, and your face is lovely.
My dove, in clefts of the rock, In a secret place of the ascent, Cause me to see thine appearance, Cause me to hear thy voice, For thy voice `is' sweet, and thy appearance comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, you are in the holes of the mountain sides, in the cracks of the high hills; let me see your face, let your voice come to my ears; for sweet is your voice, and your face is fair.
My dove in the clefts of the rock, In the hiding places of the mountainside, Let me see your face. Let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
The Dove in the Clefts of En GediThe Lover to His Beloved: O my dove, in the clefts of the rock, in the hiding places of the mountain crags, let me see your face, let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Min elskede er som en klase hennablomster på vingårdene i En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjæreste! Se, du er vakker; dine øyne stråler som duer.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, skjønn, og sengen vår er kledd i frodige grønne farger.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
8Hør, min elskedes stemme! Se, der kommer han, som danser over fjellene, hopper over haugene.
9Min elskede er som en hjort eller en kalv. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, stikker hodet inn gjennom gitteret.
10Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer skjult bak sløret ditt. Ditt hår er som en vakker flokk av geiter som beiter nedover fra Gileads fjell.
12Blomstene viser seg på marken, nå har tiden for sang kommet, og turtelduens rop høres i vårt land.
13Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
13Du som sitter i hagene, vennene lytter til stemmen din; gi meg muligheten til å høre stemmen din.
14Skynd deg, kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de dufterike fjellene.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
8Hvis du ikke vet det, vakre kvinne, gå etter sporene av flokken og ta vare på geitekillingene dine ved gjeterens telt.
1Drikk og bli beruset av kjærlighet, mine kjære venner.
2Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
10Munnen din smaker som himmelsk vin, som renner lett til min elskedes munn, velsignet for dem som søker glede.
11Jeg tilhører min elskede, og han lengter etter meg.
12Kom, min elskede, la oss dra ut i markene, la oss hvile i landsbyen.
5Dine bryster er som to rådyr, tvillinger av en gasell, som beiter blant liljene.
6Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
7Alt ved deg er vakkert, min elskede; du har ingen feil. (Sela)
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon. Se utover fra toppen av Amanah, fra toppene av Senir og Hermon, fra de ville dyrenes bosteder til fjellene for leoparden.
9Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud. Du har fanget hjertet mitt med et blikk fra øynene dine, med et glitrende smykke fra nakken din.
10Hvor vakre er dine kjærlighetsord, min søster, min brud! Hvor mye bedre er dine kjærlighetsord enn vin, og duften av oljene dine er bedre enn noen duft!
6Ditt hode hever seg som Karmel, og håret ditt er som purpur. En konge ser beundrende på deg.
15Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vinmarkene, for vinmarkene våre blomstrer.
16Min elskede er min, og jeg er hans. Han gjeter blant liljene.
17Inntil dagen kommer, og skyggene flykter, kom tilbake; som en gazell, min elskede, eller en kalv på de delte fjellene.
1Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til blomsterbedene av duftende urter, for å beite i hagene og plukke liljer.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
9Du, min kjære, er den eneste; hun er sin mors eneste datter, den kjæreste til henne som fødte henne. Jentene så henne og priste henne, dronningene og medhustruene hyldet henne.
4Du er skjønn, min kjæreste, som Tirsa, vakker som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5Se bort fra meg, for blikket ditt overvelder meg. Ditt hår er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
12Du er en innelukket hage, min søster, min brud, en kilde med klart vann, en forseglet brønn.
3Som et epletre blant skogens trær, slik er min kjæreste blant guttene. I hans skygge har jeg lengtet etter å sitte, og hans frukt er søt for leppene mine.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
5Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, støttende mot sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der begynte ditt liv, der ble din mor en del av dette livet.
4Trekk meg med deg! La oss løpe bort! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss over deg. Vi vil huske din kjærlighet mer enn vin. De elsker deg med rette.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste av kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, at du insisterer så sterkt?
16Hans munn er fylt med sødme, alt ved ham er tiltrekkende. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
15Du er en hagekilde, en brønn med klart vann, og bekker som renner fra Libanon.
16Våkne opp, nordavind, kom hit, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene kan spre seg. La min elskede komme inn i hagen sin og nyte dens deilige frukt.
2La han kysse meg med sine kyss! For din kjærlighet er mer kostbar enn vin.
19Hun er en elskelig hind, en vakker gasell. La brystene hennes alltid mette deg, og vær alltid henrykt i hennes kjærlighet.
3Vekterne som patruljerer byen, fant meg. 'Har dere sett min elskede?' spurte jeg.
12Han har øyne som duer ved vann, dyppet i melk. De sitter stille og trygt på sitt sted.
6Jeg åpnet for min elskede, men han var allerede borte; han hadde snudd seg bort. Hjertet mitt brast ved hans ord. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.