Høysangen 8:5
Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, støttende mot sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der begynte ditt liv, der ble din mor en del av dette livet.
Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, støttende mot sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der begynte ditt liv, der ble din mor en del av dette livet.
Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg: der fødte din mor deg, der hun som fødte deg brakte deg frem.
Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Jeg førte deg under epletreet; der ble du født.
Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lenende på sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet, der hvor din mor fødte deg, der hvor hun som fødte deg, fikk deg.
Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lænet mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fikk rier som fødte deg.
Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent til sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, og hviler på sin elskede? Jeg tok deg opp ved epletreet; der ble du født av din mor; der bar hun deg fram.
Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent til sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fødte deg, der hun fødte deg.
Who is this coming up from the wilderness, leaning on her beloved? Under the apple tree I awakened you. There your mother was in labor with you; there she who bore you was in labor.
Hvem er det som kommer opp fra ørkenen, lenende på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg, der din mor fødte deg, der hun som fødte deg, bar deg fram.
Hvo er hun, som opfarer af Ørken og hælder sig til sin Kjæreste? Jeg opvakte dig under Æbletræet, der undfangede din Moder dig, der undfangede hun, som fødte dig.
Who is this that cometh up from the wilderness, leaning upon her beloved? I raised thee up under the apple tree: there thy mother brought thee forth: there she brought thee forth that bare thee.
Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet: Der fødte din mor deg; der fødte hun deg som bar deg.
Who is this coming up from the wilderness, leaning upon her beloved? I raised you up under the apple tree; there your mother brought you forth; there she gave birth to you.
Who is this that cometh up from the wilderness, leaning upon her beloved? I raised thee up under the apple tree: there thy mother brought thee forth: there she brought thee forth that bare thee.
Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg. Der fødte din mor deg, der hadde hun veer og fødte deg.
Hvem er denne som kommer fra ørkenen, støttende seg til sin kjæreste? Under det gyveltreet vekket jeg deg, der din mor bar deg, der hun som fødte deg, ga seg selv et løfte.
Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken, lenende seg på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun som brakte deg til verden.
Hvem er hun som kommer opp fra ødemarken, lent på sin elskede? Det var jeg som vekket deg under epletreet, der din mor fødte deg; der led hun ved din fødsel.
Who is this that cometh up{H5927} from the wilderness,{H4057} Leaning{H7514} upon her beloved?{H1730} Under the apple-tree{H8598} I awakened{H5782} thee: There thy mother{H517} was in travail{H2254} with thee, There was she in travail{H3205} that brought thee forth.{H2254}
Who is this that cometh up{H5927}{(H8802)} from the wilderness{H4057}, leaning{H7514}{(H8693)} upon her beloved{H1730}? I raised{H5782}{(H8790)} thee up under the apple tree{H8598}: there thy mother{H517} brought thee forth{H2254}{(H8765)}: there she brought thee forth{H2254}{(H8765)} that bare{H3205}{(H8804)} thee.
What is she this, that cometh vp from the wildernes, and leaneth vpon hir loue? I am the same that waked the vp amonge the aple trees, where thy mother beare ye, where yi mother brought the in to the worlde.
(Who is this that commeth vp out of the wildernesse, leaning vpon her welbeloued?) I raysed thee vp vnder an apple tree: there thy mother conceiued thee: there she coceiued that bare thee.
(What is she this that cometh vp from the wildernesse, and leaneth vpon her loue?) I wake thee vp among the apple trees where thy mother conceaued thee, where thy mother I say brought thee into the worlde.
¶ Who [is] this that cometh up from the wilderness, leaning upon her beloved? I raised thee up under the apple tree: there thy mother brought thee forth: there she brought thee forth [that] bare thee.
Who is this who comes up from the wilderness, Leaning on her beloved? Under the apple tree I aroused you. There your mother conceived you. There she was in labor and bore you.
Who `is' this coming from the wilderness, Hasting herself for her beloved? Under the citron-tree I have waked thee, There did thy mother pledge thee, There she gave a pledge `that' bare thee.
Who is this that cometh up from the wilderness, Leaning upon her beloved? Under the apple-tree I awakened thee: There thy mother was in travail with thee, There was she in travail that brought thee forth.
Who is this that cometh up from the wilderness, Leaning upon her beloved? Under the apple-tree I awakened thee: There thy mother was in travail with thee, There was she in travail that brought thee forth.
Who is this, who comes up from the waste places, resting on her loved one? It was I who made you awake under the apple-tree, where your mother gave you birth; there she was in pain at your birth.
Who is this who comes up from the wilderness, leaning on her beloved? Under the apple tree I aroused you. There your mother conceived you. There she was in labor and bore you.
The Awakening of LoveThe Maidens about His Beloved: Who is this coming up from the wilderness, leaning on her beloved?The Beloved to Her Lover: Under the apple tree I aroused you; there your mother conceived you, there she who bore you was in labor of childbirth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Om du bare kunne være som en nær venn for meg, du som ble ammet ved min mors bryst! Da, om jeg fant deg ute, kunne jeg kysse deg, uten at noen ville se ned på oss.
2 Jeg ville lede deg hjem til min mor, hun som oppdro meg. Jeg ville gi deg festlig vin å drikke, saften fra mine granatepler.
3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre arm omfavner meg.
4 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
3 Vekterne som patruljerer byen, fant meg. 'Har dere sett min elskede?' spurte jeg.
4 Nesten før jeg hadde gått videre fra dem, fant jeg min elskede. Jeg grep henne, og slapp henne ikke før jeg førte henne inn i huset til min mor, i rommet hvor jeg ble født.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
6 Hvem er det som stiger opp fra ørkenen, som en røykfylt røkelse, med myrra og røkelse og alle slags duftstoffer?
2 Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant jentene.
3 Som et epletre blant skogens trær, slik er min kjæreste blant guttene. I hans skygge har jeg lengtet etter å sitte, og hans frukt er søt for leppene mine.
4 Han førte meg inn i vinhuset, og hans kjærlighet omfavner meg.
5 Styrk meg med deilige frukter, forfrisk meg med epler, for jeg er overveldet av kjærlighet.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
8 Hør, min elskedes stemme! Se, der kommer han, som danser over fjellene, hopper over haugene.
9 Min elskede er som en hjort eller en kalv. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, stikker hodet inn gjennom gitteret.
10 Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
10 Munnen din smaker som himmelsk vin, som renner lett til min elskedes munn, velsignet for dem som søker glede.
11 Jeg tilhører min elskede, og han lengter etter meg.
12 Kom, min elskede, la oss dra ut i markene, la oss hvile i landsbyen.
13 Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
14 Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
6 Ditt hode hever seg som Karmel, og håret ditt er som purpur. En konge ser beundrende på deg.
7 Hvor vakker du er, og hvor fortryllende du er, kjæreste, du er en kilde til beundring.
8 Din gestalt er lik et palmetre, og brystene dine er som drueklaser.
1 Drikk og bli beruset av kjærlighet, mine kjære venner.
2 Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
8 Hvis du ikke vet det, vakre kvinne, gå etter sporene av flokken og ta vare på geitekillingene dine ved gjeterens telt.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
2 Min elskede har gått ned til sin hage, til blomsterbedene av duftende urter, for å beite i hagene og plukke liljer.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg; han som beiter blant liljene.
5 Dine bryster er som to rådyr, tvillinger av en gasell, som beiter blant liljene.
6 Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon. Se utover fra toppen av Amanah, fra toppene av Senir og Hermon, fra de ville dyrenes bosteder til fjellene for leoparden.
9 Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud. Du har fanget hjertet mitt med et blikk fra øynene dine, med et glitrende smykke fra nakken din.
13 Min elskede er som en pakke med myrra for meg, som hviler mellom mine bryster.
14 Min elskede er som en klase hennablomster på vingårdene i En-Gedi.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste av kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, at du insisterer så sterkt?
15 Du er en hagekilde, en brønn med klart vann, og bekker som renner fra Libanon.
16 Våkne opp, nordavind, kom hit, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene kan spre seg. La min elskede komme inn i hagen sin og nyte dens deilige frukt.
10 Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
13 Du som sitter i hagene, vennene lytter til stemmen din; gi meg muligheten til å høre stemmen din.
14 Skynd deg, kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de dufterike fjellene.
4 Trekk meg med deg! La oss løpe bort! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss over deg. Vi vil huske din kjærlighet mer enn vin. De elsker deg med rette.
12 Du er en innelukket hage, min søster, min brud, en kilde med klart vann, en forseglet brønn.
16 Min elskede er min, og jeg er hans. Han gjeter blant liljene.
6 Sett meg som et symbol på ditt hjerte, som et segl på din arm. For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som graven. Dens flammer er som en voldsom ild.
6 Jeg åpnet for min elskede, men han var allerede borte; han hadde snudd seg bort. Hjertet mitt brast ved hans ord. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.