Når en sky av ravner kom for å spise frøet, ville Abram løpe mot dem før de kunne sette seg på jorden. Han ropte til dem før de kunne sette seg på jorden for å spise frøet og sa: ‘Ikke kom ned; vend tilbake til stedet hvorfra dere kom’! Og de vendte tilbake.
As a cloud of ravens came to eat the seed, Abram would run at them before they could settle on the ground. He would shout at them before they could settle on the ground to eat the seed and would say: 'Do not come down; return to the place from which you came'! And they returned.
Da en sverm av ravner kom for å ete såkornet, løp Abram mot dem før de rakk å sette seg på bakken. Han ropte til dem før de rakk å slå seg ned på jorden for å ete såkornet, og sa: Kom ikke ned! Vend tilbake dit dere kom fra! Da vendte de tilbake.
Når en sky av ravner kom for å spise såkornet, løp Abram mot dem før de kunne slå seg ned på bakken. Han ropte til dem før de kunne slå seg ned på bakken for å spise såkornet og sa: 'Ikke kom ned; vend tilbake til stedet dere kom fra!' Og de vendte tilbake.
Når en sky av ravner kom for å spise såkornet, løp Abram mot dem før de kunne lande på bakken. Han ropte til dem før de kunne sette seg ned for å spise såkornet og sa: 'Ikke kom ned; dra tilbake til stedet dere kom fra!' Og de dro tilbake.
De ble værende i landet hele sesongen, og høstet rikdom, akkurat som Gud hadde pålagt dem å gjøre. De opplevde fruktbarhet og velsignelse over sitt arbeid.