Så sa Juda: 'Vennligst, herre, la meg, din tjener, si noe i min herres hørsel. Hans mor fødte to brødre for din tjener vår far. En har gått bort og er forsvunnet; ingen har funnet ham. Han alene er igjen av sin mors (barn). Og din tjener vår far elsker ham, og hans liv er bundet sammen med denne.'
Then Judah said: 'Please, master, allow me, your servant, to say something in my master's hearing. His mother gave birth to two brothers for your servant our father. One has gone away and been lost; no one has found him. He alone is left of his mother('s children). And your servant our father loves him and his life is tied together with the life of this one.
Da sa Juda: 'Hør, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører. Hans mor fødte to brødre for din tjener, vår far. Den ene dro bort og ble borte; ingen har funnet ham. Bare denne er igjen for sin mor. Og din tjener, vår far, elsker ham, og hans liv er bundet til denne guttens liv.'
Da sa Juda: 'Vær så snill, herre, tillat meg, din tjener, å si noe i min herres hørsel. Hans mor fødte to brødre til din tjener vår far. En har gått vekk og gått tapt, ingen har funnet ham. Han alene er igjen av sin mors barn. Og vår far elsker ham, og hans liv er bundet sammen med denne guttens liv.
Da sa Juda: 'Vær så snill, min herre, la meg si et ord i din tjeners høring. Hans mor fødte to av oss for vår far. Den ene er ikke lenger med oss, og ingen har funnet ham. Han er den eneste som er igjen fra sin mors barn, og vår far elsker ham høyt, med livet sitt sammenflettet med denne gutten.'
Juda svarte: 'Hva skal vi si til vår herre? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har avdekket skylden til dine tjenere. Se, vi er våre herres tjenere, både vi og den som ble funnet med gjenstanden.'