Ham delte sin del blant sine sønner. Det første området tilhørte Kusj i øst; vest for ham fikk Egypt et område; vest for Egypt fikk Put sitt område; deretter fikk Kanaan sitt område vest for Put; og til sist havet vest for Kanaan.

Shem delte også sin del blant sine sønner. Det første området tilhørte Elam og hans barn, som strakte seg øst for Tigris-elven og helt til øst i hele India, langs grensen av Erythrea og vannene fra Dedan, alle fjellene i Mebri og Ela, hele landet Susan, og alt langs grensen til Farnak inntil Erythreiske havet og Tina-elven.

For Asshur ble det andre området hele landet Asshur, med Nineve, Shinar og Sak, som strakte seg helt til området rundt India, hvor Wadafa-elven har sitt utspring.

For Arpaksjad ble det tredje området hele kaldeernes land øst for Eufrat, nær Erythreiske havet; alle ørkenvannene frem til området rundt havets gren som vender mot Egypt; hele Libanon, Sanir og Amana-fjellene frem til området rundt Eufrat.

Aram fikk som sitt fjerde område hele Mesopotamia, mellom Tigris og Eufrat, nord for kaldeernes land og frem til fjellkjedene i Asshur og landet Arara.

Lud fikk som sitt femte område fjellkjedene i Asshur og alt som hører til dem, helt frem til Storehavet og øst for sin bror Asshur.

Jafet delte også landet blant sine sønner som en arv.

Gomer fikk som sitt første område fra nord, østover til Tina-elven. Nord for ham fikk Magog området som strakte seg midt i nord, helt til Me'at-havet.

Madai fikk et område vest for sine to brødre, frem til øyene og kysten av øyene.

Javan fikk som sitt fjerde område hver eneste øy og alle øyene mot grensen til Lud.

Tubal fikk som sitt femte område midt på grenen som når grensen til Lud, like til den andre grenen, og på den andre siden av den andre grenen, til den tredje grenen.

Mesjek fikk som sitt sjette område hele regionen på den andre siden av den tredje grenen, frem til øst for Gadir.

Tiras fikk som sitt syvende område de fire store øyene i havet som når Hams del. Kamaturi-øyene tilfalt Arpaksjads barn ved loddtrekning som deres arv.

På denne måten delte Noahs sønner jorden for sine sønner foran deres far Noah. Han fikk dem til å sverge at de skulle forbanne hver og en som forsøkte å ta over en del som ikke tilhørte dem ved loddtrekning.

Alle sa: 'Så være det!' Dette skulle gjelde for dem og deres etterkommere i evighet, gjennom deres generasjoner, frem til dommens dag når Herren Gud skal straffe dem med sverd og ild for all ondskapen, urenheten og feilgrepene, ved hvilke de har fylt jorden med ugudelighet, urenhet, utroskap og synd.