1 Krønikebok 17:26
Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
Så nå, Herre, du er Gud, og du har lovet dette gode til din tjener.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud og har lovet din tjener denne godheten.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
"Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
And now, LORD, you are God, and you have made this good promise concerning your servant.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
Og nu, Herre! du er Gud, og du haver talet dette Gode til din Tjener.
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
And now, LORD, you are God, and have promised this goodness to your servant:
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og har lovet denne gode ting til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud selv, og du har talt om din tjener denne godhet;
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne gode tingen til din tjener:
Og nå, Herre, du er Gud, og du har sagt at du vil gi denne gode ting til din tjener:
Now LORDE, thou art God, and hast promysed soch good vnto thy seruaunt.
Therefore nowe Lord (for thou art God, & hast spoken this goodnesse vnto thy seruant)
And now Lorde, thou art God, & hast promised this goodnes vnto thy seruaut
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant:
`And now, Jehovah, Thou `art' God Himself, and Thou speakest concerning Thy servant this goodness;
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Lord, you are God, and you have said you will give this good thing to your servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant.
Now, O LORD, you are the true God; you have made this good promise to your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Så la de ordene du har talt om din tjener og hans hus bli fast for alltid, og gjør som du har sagt.
26Så skal ditt navn bli stort for alltid, og folk skal si: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel.' Og din tjener Davids hus skal stå trygt for ditt åsyn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: 'Jeg vil bygge deg et hus.' Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
28Så nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet din tjener denne godheten.
29Så vær nå så god og velsign din tjener, så hans hus kan bestå for alltid foran ditt åsyn. For du, Herre Gud, har talt det, og ved din velsignelse skal din tjener bli velsignet for alltid.»
22Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå fast for evig, og gjør som du har sagt.
24La dette ordet stå fast, så ditt navn blir stort for evig, og det skal sies: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud for Israel.' Og din tjener Davids hus skal være fast grunnlagt for ditt åsyn.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener våget å be til deg.
27Så vil du velsigne din tjeners hus, så det kan være for alltid foran deg. For det er du, Herre, som har velsignet, og det er velsignet for alltid.'
23Han sa: 'Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen ovenfor eller på jorden nedenfor. Du holder pakten og viser miskunnhet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.'
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far; ja, med din munn har du lovt det, og med din hånd har du oppfylt det slik det er i dag.
25Men nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, hvis dine sønner bare holder sin vei for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.'
26Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
27Men kan virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
28Men vend deg til din tjeners bønn og hans kallelse om nåde, Herre min Gud, hør det ropet og den bønn som din tjener bærer fram for ditt ansikt i dag.
29La dine øyne være åpne mot dette huset både dag og natt, mot dette stedet som du har sagt: 'Mitt navn skal være der,' så du hører på den bønn din tjener ber, vendt mot dette stedet.
14Han sa: «HERREN, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.
15Du har holdt ditt løfte til din tjener, min far David. Du talte med din munn, og med din hånd har du oppfylt det slik som i dag.
16Nå, HERREN, Israels Gud, hold fast på ditt løfte til din tjener, min far David, da du sa: 'Du skal aldri mangle en etterkommer som skal sitte på Israels trone, forutsatt at dine sønner vandrer i min vei og følger min lov slik du har gjort.'
17Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.
18Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
19Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?'
17Dette var ikke nok for deg, Gud, men du har også talt om din tjener som om jeg var en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva kan David mer si til deg om den æresbevisningen du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store gjerningene og kunngjort disse store løftene.
11Så vær med Herren, min sønn! Må du lykkes i å bygge Herren, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
19Og dette var enda lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjener for en fjern framtid, og dette er vilkåret for mennesket, Herre Gud.
20Hva mer kan David da si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store tingene og latt din tjener få vite om dem.
4Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
16Herre, vår Gud, alt dette rike beløpet som vi har gjort rede til å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg.
30Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,
6Salomo sa: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret trofast foran deg i rettferdighet og oppriktighet. Du har beholdt denne store godheten mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone i dag.»
7Og nå, Herre min Gud, du har gjort meg til konge etter min far David. Men jeg er bare en ung mann og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.
27Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
17Derfor, Herre, la din kraft vise seg stor, som du har sagt:
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme mot bønnene som blir bedt på dette stedet.
15Han sa: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han lovet,'
8Salomo svarte Gud: «Du har vist stor kjærlighet mot min far David, og nå har du gjort meg til konge i hans sted.»
9Herre, min Gud, hold nå ditt løfte til min far David. For du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som støvet på jorden.
17Kvinnen sa: «Måtte min herre kongens ord bringe fred, for som en Guds engel, er min herre kongen i stand til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.»
7Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
2Jeg sier til Herren: Du er min Herre; all min godhet kommer fra deg.
24Herren Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din mektige hånd. For hvilken Gud finnes i himmelen eller på jorden som kan gjøre slike gjerninger og mektige handlinger som du?
1Herre, du er min Gud; jeg vil lovprise deg og takke ditt navn, for du har gjort vidunderlige gjerninger, planer fra eldgamle tider, trofasthet og rettferd.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil sikre hans trone for evig.
12Så sverg meg nå ved Herren at når jeg har vist dere barmhjertighet, skal dere også vise barmhjertighet mot min fars hus og gi meg et pålitelig tegn.
8Men HERREN sa til min far David: 'Fordi du ønsket å bygge et hus for mitt navn, har du gjort det bra å ha dette ønsket.'