4 Mosebok 14:17

GT, oversatt fra Hebraisk

Derfor, Herre, la din kraft vise seg stor, som du har sagt:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 3:8 : 8 Men jeg er fylt med kraft ved Herrens Ånd, med rett og styrke til å forkynne Jakobs synd og Israels overtredelser.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    18Herren er sen til vrede og rik på miskunnhet, som tilgir skyld og lovbrudd, men som ikke lar den skyldige slippe ustraffet. Han straffer også barna for fedrenes synd, til tredje og fjerde generasjon.

    19Tilgi nå den synden til dette folket i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket helt fra Egypt og inntil nå.»

    20Da sa Herren: «Jeg har tilgitt, som du ba om.

  • 75%

    23Da bønnfalt jeg Herren på den tiden, og sa:

    24Herren Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din mektige hånd. For hvilken Gud finnes i himmelen eller på jorden som kan gjøre slike gjerninger og mektige handlinger som du?

    25La meg få krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon!

  • 75%

    10La meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og tilintetgjøre dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.'

    11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'

  • 9Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»

  • 15Moses talte til Herren og sa:

  • 18Moses sa: "Vis meg Din herlighet!"

  • 74%

    13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.

    14Og de vil si til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er nær dette folket, at du, Herre, har vist deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

    15Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, vil de nasjonene som har hørt om din berømmelse, si:

    16‘Herren klarte ikke å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem. Derfor drepte han dem i ørkenen.’

  • 26Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.

    27Så vil du velsigne din tjeners hus, så det kan være for alltid foran deg. For det er du, Herre, som har velsignet, og det er velsignet for alltid.'

  • 15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt, med en kraftfull hånd og gjorde deg selv et navn som varer til denne dag – vi har syndet og vært onde.

  • 13Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."

  • 13Moses sa: 'Å, Herre, send noen andre!'

  • 15Dersom du vil fortsette å behandle meg slik, ber jeg deg: vær så snill å drepe meg. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg slippe å se min elendighet.

  • 26Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 17Nå ber jeg deg, tilgi min synd denne gangen, og be til Herren deres Gud, så han kan fjerne denne dødsstraffen fra meg.»

  • 26Jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løskjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.

  • 5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder din pakt og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

  • 19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store gjerningene og kunngjort disse store løftene.

  • 23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå fast for evig, og gjør som du har sagt.

  • 32Men tilgi nå deres synd, og hvis ikke, så stryk meg ut av din bok som du har skrevet.

  • 1JHVH talte til Moses og sa:

  • 17Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.

  • 17talte Herren til meg:

  • 11For ditt navns skyld, Herre, tilgi meg min skyld, for den er stor.

  • 17Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'

  • 26Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.

  • 29Så vær nå så god og velsign din tjener, så hans hus kan bestå for alltid foran ditt åsyn. For du, Herre Gud, har talt det, og ved din velsignelse skal din tjener bli velsignet for alltid.»

  • 23Men Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.»

  • 16For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?

  • 11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg, og klarer vi ikke å tro på alt det jeg har gjort blant dem?

  • 1Og Herren talte til Moses og sa til ham:

  • 22skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.

  • 34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.

  • 14La meg være, så jeg kan utslette dem og slette deres navn fra under himmelen. Jeg vil gjøre deg til et folk sterkere og større enn dem.'

  • 1Da sa Herren til Moses:

  • 41Men Moses sa: «Hvorfor prøver dere å gå imot Herrens bud? Det vil ikke lykkes.

  • 6'Så vær så snill å komme og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje kan jeg slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at de du velsigner, er velsignet, og de du forbanner, er forbannet.'

  • 17Og Herren talte til Moses og sa:

  • 76Måtte din kjærlighet trøste meg, som ditt løfte til din tjener.

  • 15Se, de sier til meg: «Hvor er Herrens ord? La det komme nå!»

  • 15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’

  • 7Nå still dere frem, så jeg kan dømme dere for Herren på grunnlag av alle hans rettferdige gjerninger, de som han har gjort mot dere og deres fedre.