2 Mosebok 33:13
Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.
Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.
Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vis meg nå din vei, så jeg kan bli kjent med deg og finne nåde i dine øyne; og vurder at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, kjære, så vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.
Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Derfor ber jeg deg: om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg din vei, at jeg kan kjenne deg fullt ut og fortsette å finne nåde hos deg, og innse at dette folket er ditt.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
Now, if I have indeed found favor in Your eyes, please show me Your ways, so that I may know You and continue to find favor in Your eyes. Remember, this nation is Your people.
Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsatt finne nåde for dine øyne. Og se, dette folk er ditt folk.'
Og nu, Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, da viis mig, Kjære, dine Veie, at jeg kan kjende dig, paa det jeg maa (visseligen) finde Naade for dine Øine; og see (dog), at dette Folk er dit Folk.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation is thy people.
Så ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Now therefore, I pray you, if I have found grace in your sight, show me now your way, that I may know you, that I may find grace in your sight: and consider that this nation is your people.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation is thy people.
«Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
'Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg, og finne nåde i dine øyne, og tenk på at dette folket er ditt folk.'
Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg da har funnet nåde i dine øyne, la meg da få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og være sikker på din nåde; og mitt ønske er at du husker at dette folket er ditt folk.
Now therefore, I pray thee, if I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} show{H3045} me now thy ways,{H1870} that I may know{H3045} thee, to the end that I may find{H4672} favor{H2580} in thy sight:{H5869} and consider{H7200} that this nation{H1471} is thy people.{H5971}
Now therefore, I pray thee, if I have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}, shew{H3045}{(H8685)} me now thy way{H1870}, that I may know{H3045}{(H8799)} thee, that I may find{H4672}{(H8799)} grace{H2580} in thy sight{H5869}: and consider{H7200}{(H8798)} that this nation{H1471} is thy people{H5971}.
Now therfore, yf I haue founde fauoure in thi syghte, the shewe me thy waye ad let me know the: that I maye fynde grace in thi sighte. And loke on this also, how that this nacyon is thi people.
Let me knowe thy waye therfore, wherby I maye be certified, yt I fynde grace in thy sight: And consydre yet, that this people is thy people.
Nowe therefore, I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, shewe mee nowe thy way, that I may knowe thee, and that I may finde grace in thy sight: consider also that this nation is thy people.
Nowe therfore, if I haue founde fauour in thy sight, then I pray thee shew me thy way, that I may know thee, and that I may finde grace in thy sight, and consider also that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation [is] thy people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
`And now, if, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, cause me to know, I pray Thee, Thy way, and I know Thee, so that I find grace in Thine eyes, and consider that this nation `is' Thy people;'
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
If then I have grace in your eyes, let me see your ways, so that I may have knowledge of you and be certain of your grace; and my prayer is that you will keep in mind that this nation is your people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
Now if I have found favor in your sight, show me your way, that I may know you, that I may continue to find favor in your sight. And see that this nation is your people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"
14 Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
15 Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."
16 For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
17 Herren sa til Moses: "Jeg vil gjøre dette også som du har talt, for du har funnet nåde i Mine øyne, og Jeg kjenner deg ved navn."
18 Moses sa: "Vis meg Din herlighet!"
19 Gud sa: "Jeg vil la all Min godhet gå forbi foran deg, og Jeg vil forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet mot."
20 Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
9 Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»
10 Herren svarte: «Se, jeg oppretter en pakt. For hele folket ditt vil jeg gjøre underfulle ting, som aldri før er gjort på hele jorden eller blant noen folk. Alle som du lever blant, skal se hvilket mektig verk jeg, Herren, gjør for deg.
17 Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
15 Dersom du vil fortsette å behandle meg slik, ber jeg deg: vær så snill å drepe meg. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg slippe å se min elendighet.
3 Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
14 Og de vil si til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er nær dette folket, at du, Herre, har vist deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
3 'La Herren din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
32 Men tilgi nå deres synd, og hvis ikke, så stryk meg ut av din bok som du har skrevet.
17 Derfor, Herre, la din kraft vise seg stor, som du har sagt:
31 Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
32 Hvis du blir med oss, vil vi gi deg av den godhet som Herren vil vise mot oss.
19 Tilgi nå den synden til dette folket i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket helt fra Egypt og inntil nå.»
10 Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
25 La meg få krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon!
9 Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
10 La meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og tilintetgjøre dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.'
11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
10 Så kom nå, jeg sender deg til Farao, for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt. Det er din oppgave.'
11 Moses sa til Gud: 'Hvem er jeg til å dra til Farao og føre israelittene ut av Egypt?'
12 Og Han sa: 'Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet som bevis.'
13 Moses sa til Gud: 'Se, når jeg møter israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da si til dem for å gi dem trygghet?'
5 De sa: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, gi dette landet til dine tjenere som eiendom. Vi ønsker ikke å krysse over Jordan.
33 som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
13 Moses sa: 'Å, Herre, send noen andre!'
4 Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av tornebusken og sa: 'Moses, Moses!' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
11 Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort slik mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?»
4 Vis meg, Herre, dine veier, lær meg dine stier.
23 Så vil Jeg ta bort Min hånd, og du skal se Min rygg, men Mitt ansikt kan ikke ses."
16 Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
6 Herren gikk forbi ansiktet hans og ropte: «Herren! Herren! Gud er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.
15 Moses talte til Herren og sa:
6 Han sa også: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
7 Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
7 Han viste sine veier for Moses, og sine gjerninger for Israels barn.
3 Herren lot folket finne nåde i egypternes øyne. Også Moses var høyt respektert i Egypt, blant faraos tjenere og i folkets øyne.
3 Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.
29 Og Moses sa til Hobab, sønn av Reuels midjanitt, Moses' svigerfar: Vi drar til stedet som Herren har sagt: 'Det skal jeg gi dere.' Kom med oss, så skal vi gi deg godt, for Herren har lovet godt til Israel.
14 «La min herre gå foran sin tjener, mens jeg tar det med ro, i et tempo som barna og dyrene kan håndtere, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
18 De skal lytte til deg, og du skal gå, du og Israels eldste, til kongen av Egypt, og si til ham: Herren, den hebraiske Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss dra tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, som gir oss liv.