4 Mosebok 10:31
Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
Og han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg; for siden du vet hvordan vi skal leire her i ørkenen, kan du være våre øyne.
Moses sa: «Vær så snill, ikke forlat oss, siden du kjenner til hvordan vi skal slå leir i ørkenen. Du skal være våre øyne.
Moses sa: Ikke forlat oss nå, vi trenger deg som kunnskap om å slå leir i ørkenen, og du vil være som øyne for oss.
Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Moses said, "Please do not leave us, because you know where we should camp in the wilderness, and you will be our eyes.
Da sa Moses: «Forlat oss ikke, jeg ber deg; for du vet hvordan vi skal legge opp leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Da sa Moses: "Ikke forlat oss, for du vet hvor vi kan slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne."
Og han sagde: Kjære, forlad os ikke; thi efterdi du veed, hvorledes vi skulle leire os i Ørken, saa skal du (fremdeles) være vore Øine.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
Moses sa: Forlat oss ikke, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
And he said, Do not leave us, I pray you; for you know how we are to encamp in the wilderness, and you may be to us instead of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
Da sa han: Ikke dra fra oss, vær så snill; for du vet hvordan vi skal leire oss i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Moses sa: 'Jeg ber deg, forlat oss ikke, for du kjenner våre leirer i ørkenen, og du har vært våre øyne;
Da sa han: Forlat oss ikke, jeg ber deg, siden du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som øyne for oss.
Og han sa: Ikke la oss være; for du vil være våre øyne, som leder oss til de rette stedene i ørkenen for å sette opp teltene våre.
And he said,{H559} Leave{H5800} us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest{H3651} how we are to encamp{H2583} in the wilderness,{H4057} and thou shalt be to us instead of eyes.{H5869}
And he said{H559}{(H8799)}, Leave{H5800}{(H8799)} us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest{H3651}{H3045}{(H8804)} how we are to encamp{H2583}{(H8800)} in the wilderness{H4057}, and thou mayest be to us instead of eyes{H5869}.
And Moses sayde oh nay leaue us not for thou knowest where is best for us to pitche in the wildernesse: and thou shalt be oure eyes
He sayde: Oh nay, leaue vs not: for thou knowest where is best for vs to pytche in the wyldernesse, and thou shalt be oure eye.
Then he sayd, I pray thee, leaue vs not: for thou knowest our camping places in the wildernesse: therefore thou mayest be our guide.
He said: Oh nay, leaue vs not, for thou knowest our mansions in the wyldernesse, and thou mayest be to vs in steade of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
He said, Don't leave us, please; because you know how we are to encamp in the wilderness, and you shall be to us instead of eyes.
And he saith, `I pray thee, forsake us not, because thou hast known our encamping in the wilderness, and thou hast been to us for eyes;
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou shalt be to us instead of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou shalt be to us instead of eyes.
And he said, Do not go from us; for you will be eyes for us, guiding us to the right places in the waste land to put up our tents.
He said, "Don't leave us, please; because you know how we are to encamp in the wilderness, and you can be our eyes.
Moses said,“Do not leave us, because you know places for us to camp in the wilderness, and you could be our guide.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Hvis du blir med oss, vil vi gi deg av den godhet som Herren vil vise mot oss.
29 Og Moses sa til Hobab, sønn av Reuels midjanitt, Moses' svigerfar: Vi drar til stedet som Herren har sagt: 'Det skal jeg gi dere.' Kom med oss, så skal vi gi deg godt, for Herren har lovet godt til Israel.
30 Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men jeg vil returnere til mitt eget land og til min egen slekt.
13 Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
14 Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
15 Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."
16 For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
12 Deretter sa Esau: «La oss dra videre sammen, så jeg kan lede deg dit.»
17 'La oss få gå gjennom din by. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi skal følge kongens vei og ikke vike av til høyre eller venstre før vi har passert ditt område.'
57 Må Herren vår Gud være med oss, slik som han var med våre fedre. Må han ikke forlate oss eller oppgi oss.
15 Se, jeg er med deg. Jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
10 Da sa farao til dem: «Måtte Herren være med dere, hvis jeg en dag lar dere og deres små barn dra! Dere har onde planer i sinnet deres.
17 Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
18 Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Og han sa: 'Jeg skal bli til du kommer tilbake.'
26 Våre flokker må også følge med oss; ikke en hov skal bli igjen. Vi må ta dem med for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.»
33 som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3 Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
14 «La min herre gå foran sin tjener, mens jeg tar det med ro, i et tempo som barna og dyrene kan håndtere, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
15 Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
9 'Hele landet ligger foran deg. Skil deg fra meg. Hvis du går mot venstre, går jeg mot høyre. Hvis du går mot høyre, går jeg mot venstre.'
8 Og Herren, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.
14 Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du nå rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!"
3 'La Herren din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
15 Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la folket bli i ørkenen, og dere vil omkomme mens dere er på vei.
10 Han fant ham i en ørken, på en øde, skrikende villmark; han omgav ham, tok seg av ham, voktet ham som øyesteinen i sitt øye.
16 Og dere har sett avgudene deres, de avskyelige gudene av tre og stein, sølv og gull, som var hos dem.
31 I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
27 og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.»
9 Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»
28 De svarte: Vi så tydelig at Herren var med deg, så vi sa: La oss inngå en pakt med deg.
29 At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg. Vi har bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Nå er du velsignet av Herren.
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.
20 Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
22 Vi svarte min herre: ‘Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.’
12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
5 De sa til ham: 'Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei vil lykkes.'
5 Ingen skal kunne stå opp mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal aldri svikte deg eller forlate deg.
9 Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
3 En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
9 Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
19 Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå.
5 De sa: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, gi dette landet til dine tjenere som eiendom. Vi ønsker ikke å krysse over Jordan.
22 Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
17 For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss på hele den veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro igjennom.
27 Herren gjorde som Moses sa, og fjernet fluene fra Farao, hans tjenere og hans folk. Ikke en flue ble igjen.
27 La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.