1 Korinterne 15:27
For han har underlagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt, er det åpenbart at det er unntatt ham som underla ham alt.
For han har underlagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt, er det åpenbart at det er unntatt ham som underla ham alt.
For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, er det klart at Gud er unntatt, han som la alt under ham.
For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det heter: «Alt er lagt under», er det klart at han er unntatt som la alt under ham.
For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det sies: «Alt er lagt under», er det klart at dette ikke omfatter ham som la alt under ham.
For han har lagt alle ting under sine føtter. Men når han sier at alle ting er lagt under ham, er det klart at han er unntatt, som la alle ting under ham.
For han har lagt alt under sine føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, viser det seg at han ikke er den som har lagt alt under ham.
For han har lagt alt under sine føtter. Men når han sier at alt er lagt under ham, er det klart at han er unntatt, han som la alt under ham.
For han har lagt alle ting under hans føtter. Men når det sies at alle ting er lagt under ham, er det klart at det er unntatt ham som la alle ting under ham.
For alt har han lagt under hans føtter. Men når det sies at alt er underlagt ham, er det åpenlyst at det gjelder unntatt ham som underla alt.
For han har lagt alle ting under sine føtter. Men når han sier at alt er lagt under ham, er det klart at han er unntatt som underla alt under ham.
For han har lagt alt under sine føtter. Men når han sier at alt er lagt under ham, er det tydelig at han selv er unntatt – den som har lagt alt under ham.
For «han har lagt alt under hans føtter». Men når det sies: «alt er underlagt ham», er det klart at dette ikke inkluderer ham som underla ham alt.
For «han har lagt alt under hans føtter». Men når det sies: «alt er underlagt ham», er det klart at dette ikke inkluderer ham som underla ham alt.
For han har lagt alt under hans føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, er det klart at han som la alt under ham, er unntatt.
For He has put everything under His feet. Now when it says that 'everything' has been put under Him, it is clear that this does not include God Himself, who put everything under Christ.
For 'Han har lagt alt under hans føtter.' Men når det sier 'alt er underlagt,' er det åpenbart at det er unntatt han som la alt under ham.
Thi han haver lagt alle Ting under hans Fødder. Men naar han siger, at alle Ting ere (ham) underlagte, da er det aabenbart, at (det er) ham undtagen, som haver underlagt ham alle Ting.
For he hath put all things under his feet. But when he saith, all things are put under him, it is manifest that he is excepted, which did put all things under him.
For han har lagt alt under sine føtter. Men når det sier at 'alt er underlagt ham', er det åpenbart at det er utenom ham som la alt under ham.
For He has put all things under His feet. But when He says 'all things are put under Him,' it is evident that He who put all things under Him is excepted.
For he hath put all things under his feet. But when he saith all things are put under him, it is manifest that he is excepted, which did put all things under him.
For, "Alt har han lagt under hans føtter." Men når det står "Alt har han lagt underlagt," er det klart at det ikke gjelder ham som underla alt.
For alt har han lagt under hans føtter. Men når det sies at alt er underlagt, er det klart at han som underla alt, er unntatt.
For, Han la alle ting under hans føtter. Men når han sier, Alle ting er lagt under ham, er det åpenbart at det gjelder unntatt ham som la alle ting under ham.
For, som det står, han har lagt alle ting under hans føtter. Men når han sier, Alle ting er lagt under ham, er det klart at det ikke handler om han som la alle ting under ham.
For,{G1063} He put{G5293} all things{G3956} in subjection under{G5259} his{G846} feet.{G4228} But{G1161} when{G3752} he saith,{G2036} {G3754} All things{G3956} are put in subjection,{G5293} it is evident{G1212} that{G3754} he is excepted{G1622} who{G3588} did subject{G5293} all things{G3956} unto{G5293} him.{G846}
For{G1063} he hath put{G5293}{(G5656)} all things{G3956} under{G5259} his{G846} feet{G4228}. But{G1161} when{G3752} he saith{G2036}{(G5632)}{G3754} all things{G3956} are put under{G5293}{(G5769)} him, it is manifest{G1212} that{G3754} he is excepted{G1622}, which did put{G5293} all things{G3956} under{G5293}{(G5660)} him{G846}.
For he hath put all thinges vnder his fete. But when he sayth all thinges are put vnder him it is manyfest that he is excepted which dyd put all thinges vnder him.
for he hath put all thinges vnder his fete. But wha he sayeth, that all thinges are put vnder him, it is manifest that he is excepted, which put all thinges vnder him.
For he hath put downe all things vnder his feete. (And when he saith that all things are subdued to him, it is manifest that he is excepted, which did put downe all things vnder him.)
For he hath put downe all thynges vnder his feete: But when he saith, all thynges are vnder hym, it is manifest that he is excepted which dyd put all thynges vnder hym.
For he hath put all things under his feet. But when he saith all things are put under [him, it is] manifest that he is excepted, which did put all things under him.
For, "He put all things in subjection under his feet." But when he says, "All things are put in subjection," it is evident that he is excepted who subjected all things to him.
for all things He did put under his feet, and, when one may say that all things have been subjected, `it is' evident that He is excepted who did subject the all things to him,
For, He put all things in subjection under his feet. But when he saith, All things are put in subjection, it is evident that he is excepted who did subject all things unto him.
For, He put all things in subjection under his feet. But when he saith, All things are put in subjection, it is evident that he is excepted who did subject all things unto him.
For, as it says, He has put all things under his feet. But when he says, All things are put under him, it is clear that it is not said about him who put all things under him.
For, "He put all things in subjection under his feet." But when he says, "All things are put in subjection," it is evident that he is excepted who subjected all things to him.
For he has put everything in subjection under his feet. But when it says“everything” has been put in subjection, it is clear that this does not include the one who put everything in subjection to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Og når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som underla ham alt, for at Gud skal være alt i alle.
7 Du gjorde ham en liten stund ringere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham og satte ham over dine henders verk:
8 alle ting la du under hans føtter. For da han la alle ting under ham, lot han ikke noe tilbake som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alle ting underlagt ham.
9 Men vi ser Jesus, som ble en liten stund ringere enn englene, på grunn av dødens lidelse, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
10 For det ble ham, for hvem alle ting er, og ved hvem alle ting er, i det å føre mange barn til herlighet, å gjøre føreren av deres frelse fullkommen gjennom lidelser.
20 Den viste han i Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,
21 over alle makter og myndigheter, krefter og herredømmer, og hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.
22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til menigheten,
23 som er hans legeme, fylden av ham som fyller alt i alle.
22 For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.
23 Men hver i sin egen orden: Kristus som førstefruktene; deretter de som hører Kristus til ved hans komme.
24 Så kommer enden, når han overgir Riket til Gud Faderen, når han tilintetgjør all makt og all myndighet og kraft.
25 For han må regjere inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.
26 Den siste fiende som skal tilintetgjøres, er døden.
5 For det er jo ikke engler han lot få herredømme over den kommende verden som vi taler om.
35 Til jeg gjør dine fiender til din fotskammel.
13 og siden venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter.
10 Til å fullføre tidenes fylde og samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden.
16 For i ham er alt blitt skapt, i himlene og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter: alt er skapt ved ham og til ham.
17 Han er før alle ting, og i ham består alt.
18 Han er hodet for legemet, som er kirken; han som er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alle ting skal være den fremste.
19 For det behaget Faderen at i ham skulle hele fylden bo,
20 og ved ham å forsone alle ting med seg, ved å skape fred ved hans kors' blod, enten det er de ting som er på jorden eller de ting som er i himlene.
9 Derfor har Gud også høyt opphøyet ham og gitt ham et navn som er over alle navn:
10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, både i himmelen, på jorden og under jorden;
11 og at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Guds Faders ære.
13 Men til hvilken av englene har han noen gang sagt: Sitt ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter?
8 Derfor sier han: Da han steg opp i det høye, bortførte han fangenskapet fanget, og ga gaver til menneskene.
9 (Men dette: Han steg opp — hva betyr det annet enn at han også steg ned til jordens lavere deler?)
10 Han som steg ned, er den samme som steg opp over alle himler, for å fylle alt.)
22 Han som er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, etterat engler og myndigheter og makter er ham underlagt.?
21 han skal forvandle vårt fornedrelseslegeme, så det blir likedannet med hans herlighetslegeme, etter den kraft som gjør at han også kan underlegge seg alle ting.
21 Derfor, la ingen rose seg av mennesker. For alt er deres:
22 Enten det er Paulus, eller Apollos, eller Kefas, eller verden, eller liv, eller død, eller det som er nå, eller det som skal komme, alt er deres;
23 og dere er Kristi, og Kristus er Guds.
15 Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere.
43 inntil jeg gjør dine fiender til din fotskammel.
36 For av ham, og ved ham, og til ham er alt: ham være ære i evighet. Amen.
18 Og alle ting er av Gud, som har forsonet oss med seg selv ved Jesus Kristus, og har gitt oss forsoningens tjeneste;
15 da han avvæpnet maktene og myndighetene, stilte dem offentlig til skue, idet han triumferte over dem på det.
6 og er rede til å hevne all ulydighet, når først deres lydighet er fullkommen.
15 For det skjer alt for deres skyld, for at nåden ved de mange må bli rik og virke overflod av takksigelse til Guds ære.
35 Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd.
15 Og befri dem som gjennom frykten for døden hele deres livstid var underlagt slaveri.
24 Så som menigheten er underlagt Kristus, så skal også hustruene være under sine egne menn i alle ting.
54 Så når dette fordervelige har ikledd seg uforgjengelighet, og dette dødelige har ikledd seg udødelighet, da skal det ord bli oppfylt som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.