1 Kongebok 12:16
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, they answered the king: "What share do we have in David, what part in Jesse's son? To your tents, Israel! Look after your own house, David!" So the Israelites went home.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de: «Hvilken del har vi av David? Vi arver ikke noe av Jesse sin sønn. Vend tilbake til deres telter, Israel; se til deres eget hus, David.» Så dro Israel tilbake til sine telter.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte de kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine hjem.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
Der al Israel saae, at Kongen ikke vilde høre dem, da gav Folket Kongen et Svar tilbage og sagde: Hvad Deel have vi hos David? og vi have ingen Arv hos Isai Søn; Israel, (drag) til dine Pauluner! see nu til dit Huus, o David! Saa gik Israel til sine Pauluner.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket ham: Hva del har vi i David? Vi har ingen arvedel i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå må du selv sørge for din egen husstand, David. Så dro Israel til sine telt.
So when all Israel saw that the king did not listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? We have no inheritance in the son of Jesse. To your tents, O Israel! Now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svaret de kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Nå se etter ditt eget hus, David. Så gikk Israel til sine hjem.
And{H7725} when all Israel{H3478} saw{H7200} that the king{H4428} hearkened{H8085} not unto them, the people{H5971} answered{H1697} the king,{H4428} saying,{H559} What portion{H2506} have we in David?{H1732} neither have we inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse:{H3448} to your tents,{H168} O Israel:{H3478} now see{H7200} to thine own house,{H1004} David.{H1732} So Israel{H3478} departed{H3212} unto their tents.{H168}
So{H7725}{(H8686)} when all Israel{H3478} saw{H7200}{(H8799)} that the king{H4428} hearkened{H8085}{(H8804)} not unto them, the people{H5971} answered{H1697} the king{H4428}, saying{H559}{(H8800)}, What portion{H2506} have we in David{H1732}? neither have we inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse{H3448}: to your tents{H168}, O Israel{H3478}: now see{H7200}{(H8798)} to thine own house{H1004}, David{H1732}. So Israel{H3478} departed{H3212}{(H8799)} unto their tents{H168}.
But whan all Israel sawe that the kynge wolde not heare them, the people gaue ye kynge an answere and sayde: What porcion haue we then in Dauid or inheritaunce in the sonne of Isai? Get the to thy tentes O Israel. Loke thou now to thy house thou Dauid. So Israel wente vnto their tentes.
So when all Israel sawe that the King regarded them not, the people answered the King thus, saying, What portion haue we in Dauid? we haue none inheritance in the sonne of Ishai. To your tents, O Israel: nowe see to thine owne house, Dauid. So Israel departed vnto their tents.
And so when all Israel sawe that the king regarded them not, the people aunswered the king with these wordes, saying: What portion haue we in Dauid? we haue no inheritaunce in the sonne of Isai: To your tentes O Israel, nowe see to thyne owne house Dauid. And so Israel departed vnto their tentes.
¶ So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither [have we] inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, Israel: now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
And all Israel see that the king hath not hearkened unto them, and the people send the king back word, saying, `What portion have we in David? yea, there is no inheritance in the son of Jesse; to thy tents, O Israel; now see thy house, O David!' and Israel goeth to its tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king would give no attention to them, the people in answer said to the king, What part have we in David? what is our heritage in the son of Jesse? to your tents, O Israel; now see to your people, David. So Israel went away to their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, "What portion have we in David? Neither do we have an inheritance in the son of Jesse. To your tents, Israel! Now see to your own house, David." So Israel departed to their tents.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, the people answered the king,“We have no portion in David, no share in the son of Jesse! Return to your homes, O Israel! Now, look after your own dynasty, O David!” So Israel returned to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn! Gå til teltene deres, Israel! Nå, David, se til ditt eget hus.' Så dro hele Israel til sine telt.
17 Men Rehabeam fortsatte å regjere over israelittene som bodde i Judas byer.
41 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele folket i Juda og halvparten av Israels folk fulgte med over elven.
42 Deretter kom alle mennene i Israel til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan og alle Davids menn med ham?'
43 Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'
19 Så gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda-stammen alene.
15 Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
19 Og slik har Israel gjort opprør mot Davids hus til denne dag.
23 'Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Juda og Benjamin, og til folkene,'
24 'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
17 Men over Israels barn som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
8 Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
9 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10 Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
11 Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
17 Da sa Mika: "Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: 'Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'"
1 Det var en mann ved navn Sjeba, sønn av Bikri, en Benjaminit. Han blåste i hornet og sa: 'Vi har ingen del med David, og ingen arv i Isais sønn. Vend tilbake til teltene deres, Israel! Denne mannen er en opprører; han prøver å skille dere fra kongen.'
2 Alle menn i Israel vendte seg fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda var trofast lojale mot sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
26 Jeroboam sa til sitt hjerte: 'Nå vil kongedømmet snart vende tilbake til Davids hus.'
27 'Hvis dette folket drar opp for å ofre på Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.'
12 Da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: 'Nei, vi vil ha en konge som kan styre over oss,' selv om Herren deres Gud kan være deres konge.
13 Nå, se kongen som dere har valgt, som dere har bedt om. Herren har gitt dere denne kongen.
3 Si til Rehabeam, kongen av Juda, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, at:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Gå hver tilbake til sitt hjem, for dette er min vilje. De adlød Herrens ord og vendte tilbake og dro ikke mot Jeroboam.
13 Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet fra de eldste som han hadde fått.
12 Juda ble beseiret av Israel; de flyktet hver til sine egne telt.
1 Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av ditt eget kjøtt og ben.
8 Alle folk sto som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra hjem til teltet sitt, og ingen skal vende tilbake til huset sitt.'
21 For han rev Israel bort fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren og fikk dem til å begå store synder.
22 Israels barn fortsatte i alle Jeroboams synder som han hadde begått, og de sviktet ikke fra dem.
1 Og Samuel sa til hele Israel: «Se, jeg har lyttet til stemmen deres i alt dere har sagt til meg, og jeg har innsatt en konge over dere.»
3 For nå sier de: 'Vi har ingen konge, fordi vi ikke frykter Herren. Hva kan en konge gjøre for oss, når vi har avvist Guds lederskap?'
2 David sa til hele folket: 'Hvis dette er godt for dere og det er Guds vilje, la oss sende bud til våre brødre som er igjen i hele Israel, samt prestene og levittene i byene der de bor, for å la dem komme og være med oss.'
7 Og Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men de har forkastet meg som konge over seg.'
5 Profeten Sjemaja kom til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem for Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: 'Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.'»
7 Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
24 Hvem vil høre på dere i dette? Den som drar ut i kamp, skal ha lik andel som den som blir med utstyret. De skal dele likt.»
3 Men mennene svarte: «Du skal ikke dra ut, for hvis vi må flykte, vil ingen merke det; og hvis halvparten faller, vil heller ingen bry seg om det. Du er mer verdifull for oss enn ti tusen andre. Det er best at du holder deg i byen, så du kan sende hjelp.»
1 Da Rehabeam hadde etablert kongeriket sitt og blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte ham.
19 Men i dag har dere avvist deres Gud, som redder dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt: 'Sett en konge over oss.' Så still dere nå fremfor Herren etter deres stammer og tusener.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam.
10 Hvor er kongen din nå, som kan redde deg fra din nød i alle byene dine? Og hvor er dommerne dine, som du ropte på og sa: 'Gi meg en konge og hoffmenn'?
17 Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset.
18 Den dagen skal dere rope på grunn av kongen dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.
17 Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av hånden din og gitt det til en annen, til David.
8 Nå tenker dere å gjøre motstand mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd, fordi dere er en stor mengde og har med dere gullkalver som Jeroboam laget til guder for dere.
19 Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»