1 Kongebok 22:17
Da sa Mika: "Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: 'Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'"
Da sa Mika: "Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: 'Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'"
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: De har ingen herre; la hver og en vende hjem i fred.»
Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
Og han sa: "Jeg så hele Israel spredd utover fjellene, som sauer uten en hyrde; og Herren sa: "Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver og en til sitt hus i fred."
Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.
Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
Mikaia svarte: «Jeg så hele Israel spredd over bakkene, som sauer uten hyrde, og Herren sa: ‘Disse har ingen hersker; la hver mann vende i fred tilbake til sitt hus.’»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre, la alle vende tilbake til sitt hus i fred.»
Then Micaiah said, 'I saw all Israel scattered on the hills like sheep without a shepherd. And the LORD said, “These people have no master; each one should go home in peace.”'
Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende hjem i fred.»
Da sagde han: Jeg saae al Israel adspredt paa Bjergene ligesom Faarene, der have ingen Hyrde, og Herren sagde: Disse have ingen Herre, lad dem vende tilbage, hver til sit Huus med Fred.
And he said, I saw all Israel scattered upon the hills, as sheep that have not a shepherd: and the LORD said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
Han sa: Jeg så hele Israel spredd på fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.
And he said, I saw all Israel scattered on the hills, as sheep without a shepherd: and the Lord said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the hills, as sheep that have not a shepherd: and the LORD said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'
Da sa han: "Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten gjeter, og Jehova sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver til sitt hus i fred."
Og han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter; og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem dra hjem i fred.
He sayde: I sawe all Israel scatred abrode vpon the mountaynes, as the shepe that haue no shepherde. And the LORDE saide: Haue these no lorde? Let euery one turne home agayne in peace.
Then he said, I sawe all Israel scattered vpon the mountaines, as sheepe that had no shepheard; the Lorde sayde, These haue no master, let euery man returne vnto his house in peace.
He sayd: I saw all them of Israel scattered vpon the hilles, as sheepe that haue not a sheephearde. And the Lorde sayde: These haue no maister, let euery man returne to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the hills, as sheep that have not a shepherd: and the LORD said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
He said, I saw all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd: and Yahweh said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
And he saith, `I have seen all Israel scattered on the hills as sheep that have no shepherd, and Jehovah saith, These have no master; they turn back each to his house in peace.'
And he said, I saw all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and Jehovah said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and Jehovah said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
Then he said, I saw all Israel wandering on the mountains like sheep without a keeper; and the Lord said, These have no master: let them go back, every man to his house in peace.
He said, "I saw all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd. Yahweh said, 'These have no master. Let them each return to his house in peace.'"
Micaiah said,“I saw all Israel scattered on the mountains like sheep that have no shepherd. Then the LORD said,‘They have no master. They should go home in peace.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
17Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
18Mika fortsatte: 'Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.'
28Men Mika sa: "Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg." Og han sa: "Hør, alle folk!"
27Men Mika sa: 'Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.' Og han fortsatte: 'Hør, alle folk!'
18Israels konge sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt?"
19Mika fortsatte: "Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved siden av ham, på hans høyre og venstre side.
5Mine får ble spredt fordi det ikke var noen hyrde. De ble bytte for alle villdyrene, og de ble spredd.
6Mine får vandret omkring på alle fjellene og hver høyde. Mine får ble spredt over hele landet, og det var ingen som lette etter dem eller søkte dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi mine får har blitt bytte, og de har blitt mat for alle markens villdyr på grunn av manglende hyrder. Mine hyrder har ikke lette etter mine får, men har passet på seg selv.
9Derfor, hør Herrens ord, dere hyrder:
10Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer og si: ‘Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde vokter sin flokk.’
6Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
2For de som bruker terafimene snakker om tomhet, og spåmennene ser løgn. De drømmer falske drømmer som de forkynner og gir verdiløs trøst. Derfor ble folket spredt som en flokk får, de led fordi de ikke hadde noen hyrde.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn! Gå til teltene deres, Israel! Nå, David, se til ditt eget hus.' Så dro hele Israel til sine telt.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal vokte dem med omsorg, og de skal ikke bli redde eller skjelve mer, og de skal ikke mangle noe, sier Herren.
1Ve, dere hyrder som ødelegger og fordeler mitt folk fra mine beitemarker, sier Herren.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, om de hyrder som vokter mitt folk: Dere har spredt sauene mine og jaget dem bort, og dere har ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil straffe dere for deres onde gjerninger, sier Herren.
9Så kalte Israels konge til seg en av hoffmennene og sa: "Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla."
15Da sa Herren til meg: «Ta igjen redskapene til den ukloke hyrden.»
16For se, jeg vil oppreise en hyrde i landet som ikke bryr seg om de fortapte, ikke søker de unge, ikke helbreder de skadete, eller gir liv til de friske, men som spiser kjøttet til de fete og river av dem hovene.
14Som en forfulgt gasell og som en flokk uten noen til å samle dem, vil hver og en vende seg mot sitt eget folk, og hver og en flykte til sitt eget land.
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, profeter til Israels hyrder og si til dem: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder som bare ser til seg selv! Skal ikke hyrdene også ta vare på fårene?
26Da sa Israels konge: "Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn,
7Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står nær meg, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og fårene skal spres, og jeg vil vende min hånd mot de små.
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: "Mika, skal vi dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal vi la være?" Mika svarte ham: "Dra opp og ha lykke til! Herren vil gi seieren i kongens hånd."
16Men kongen sa til ham: "Hvor mange ganger må jeg ta ed av deg at du skal si meg bare sannheten i Herrens navn?"
12Som en hyrde ser etter flokken sin når han er blant de spredte fårene, slik vil jeg lete etter mine får. Jeg vil redde dem fra alle stedene hvor de er blitt spredd på den mørke og skyfulle dagen.
7Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
26Herren hadde sett Israels store nød, som var meget alvorlig. Det var ingen som kunne hjelpe, ingen fri eller fanget.
25Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongesønnen.'
24'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
15Men Herren tok meg fra saueflokken og sa til meg: 'Gå og advare mitt folk Israel.'
32Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
35Ingen flukt skal være for hyrdene; ingen utvei for flokkens ledere.
36Hør ropet fra hyrdene og klagen fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beite.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke ha hungersnød; men jeg skal gi dere sann fred på dette sted.
8Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang! De skal bli gitt i deres hånd.'
6På denne tiden var det ingen konge i Israel, og hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David. Han skal beite dem, og han skal være deres hyrde.
18Dine hyrder, Assyrias konge, sover; dine helter hviler; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
40Men din tjener ble opptatt her og der, og så var han borte.» Israels konge sa til ham: «Så er din dom slik som du selv har uttalt.»
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Gå hver tilbake til sitt hjem, for dette er min vilje. De adlød Herrens ord og vendte tilbake og dro ikke mot Jeroboam.
33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.