Jeremia 50:6
Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
Mitt folk var som tapte får, deres hyrder hadde ført dem vill; de hadde ledet dem bort på fjellene. De gikk fra fjell til høyde og glemte sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep. Their shepherds have led them astray, causing them to wander on the mountains. They have gone from mountain to hill and forgotten their resting place.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill, de har dratt dem omkring på fjellene. De har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mit Folk var fortabte Faar, deres Hyrder havde forført dem, de havde afvendt dem (til at gaae) paa Bjergene; de gik fra Bjergene paa Høiene, de glemte deres Leie.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their resting place.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært vandrende sauer: deres voktere har ført dem ut på avveier, sluppet dem løs på fjellene; de har gått fra fjell til høyde uten å huske deres hvilested.
My people{H5971} have been lost{H6} sheep:{H6629} their shepherds{H7462} have caused them to go astray;{H8582} they have turned them away{H7725} on the mountains;{H2022} they have gone{H1980} from mountain{H2022} to hill;{H1389} they have forgotten{H7911} their resting-place.{H7258}
My people{H5971} hath been lost{H6}{(H8802)} sheep{H6629}: their shepherds{H7462}{(H8802)} have caused them to go astray{H8582}{(H8689)}, they have turned them away{H7725}{(H8790)}{(H8675)}{H7726} on the mountains{H2022}: they have gone{H1980}{(H8804)} from mountain{H2022} to hill{H1389}, they have forgotten{H7911}{(H8804)} their restingplace{H7258}.
My people hath bene a lost flocke, my shepherdes haue disceaued them, & haue made them go astraye vpon the hilles. They haue gone from the mountayne to the litle hill, & forgotten their folde.
My people hath beene as lost sheepe: their shepheards haue caused them to goe astray, and haue turned them away to the mountaines: they haue gone from mountaine to hil, and forgotten their resting place.
My people haue ben a lost flocke, my sheepheardes haue deceaued them, and haue made them go astray vpon the hylles, they haue gone from the mountayne to the litle hyl, and forgotten their folde.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away [on] the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
A perishing flock hath My people been, Their shepherds have caused them to err, `To' the mountains causing them to go back, From mountain unto hill they have gone, They have forgotten their crouching-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been wandering sheep: their keepers have made them go out of the right way, turning them loose on the mountains: they have gone from mountain to hill, having no memory of their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting place.
“My people have been lost sheep. Their shepherds have allowed them to go astray. They have wandered around in the mountains. They have roamed from one mountain and hill to another. They have forgotten their resting place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Dere har ikke styrket de svake, helbredet de syke, bundet om de skadde, ført de bortkomne tilbake, eller lett etter de som har gått seg bort. I stedet hersker dere over dem med vold og undertrykkelse.
5 Mine får ble spredt fordi det ikke var noen hyrde. De ble bytte for alle villdyrene, og de ble spredd.
6 Mine får vandret omkring på alle fjellene og hver høyde. Mine får ble spredt over hele landet, og det var ingen som lette etter dem eller søkte dem.
7 Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi mine får har blitt bytte, og de har blitt mat for alle markens villdyr på grunn av manglende hyrder. Mine hyrder har ikke lette etter mine får, men har passet på seg selv.
9 Derfor, hør Herrens ord, dere hyrder:
10 Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil ta mine får fra deres hånd; jeg vil sette dem bort fra å være hyrder for mine får. Hyrdene skal ikke lenger se til seg selv, for jeg vil frarøve mine får fra munnen deres, så de ikke skal være mat for dem.
21 For hyrdene er blitt dårer og har ikke søkt Herren. Derfor har de ikke handlet viselig, og hele flokken deres er spredd.
6 De går med sauer og storfe for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
6 Men da de fant beite og ble mette, ble de overmodige og glemte meg; deres stolthet fikk dem til å glemme meg.
1 Ve, dere hyrder som ødelegger og fordeler mitt folk fra mine beitemarker, sier Herren.
2 Derfor sier Herren, Israels Gud, om de hyrder som vokter mitt folk: Dere har spredt sauene mine og jaget dem bort, og dere har ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil straffe dere for deres onde gjerninger, sier Herren.
3 Jeg selv vil samle resten av mine sauer fra alle landene dit jeg har drevet dem, og jeg vil føre dem tilbake til sine bosteder, hvor de skal bli fruktbare og tallrike.
4 Jeg vil sette hyrder over dem som skal vokte dem med omsorg, og de skal ikke bli redde eller skjelve mer, og de skal ikke mangle noe, sier Herren.
35 Ingen flukt skal være for hyrdene; ingen utvei for flokkens ledere.
36 Hør ropet fra hyrdene og klagen fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beite.
15 Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.
7 Alle som finner dem, tar for seg av dem, og deres motstandere sier: 'Vi er ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, deres rettferdige beite, deres forfedres håp, Herren.'
31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
32 Kan en jomfru glemme sine smykker, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
2 For de som bruker terafimene snakker om tomhet, og spåmennene ser løgn. De drømmer falske drømmer som de forkynner og gir verdiløs trøst. Derfor ble folket spredt som en flokk får, de led fordi de ikke hadde noen hyrde.
5 De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt mot den. 'Kom, la oss inngå en evig pakt med Herren som aldri skal glemmes.'
18 Dine hyrder, Assyrias konge, sover; dine helter hviler; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
7 Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de roper til Den Høye, skal ingen reise dem opp.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har trampt ned mitt land. De har gjort det kjære for meg til en ørken.
12 Som en hyrde ser etter flokken sin når han er blant de spredte fårene, slik vil jeg lete etter mine får. Jeg vil redde dem fra alle stedene hvor de er blitt spredd på den mørke og skyfulle dagen.
11 Du lar oss trekke oss tilbake fra fienden, og våre hatere plundrer oss.
4 Så sier Herren min Gud: «Hyrd de slaktede fårene.»
5 De som kjøper dem, dreper dem uten medfølelse. De som selger dem, sier: «Lovet være Herren, for jeg har blitt rik.» Men deres hyrder viser ingen omsorg.
16 For se, jeg vil oppreise en hyrde i landet som ikke bryr seg om de fortapte, ikke søker de unge, ikke helbreder de skadete, eller gir liv til de friske, men som spiser kjøttet til de fete og river av dem hovene.
14 Før ditt folk som en flokk, de sauene som er din arv, som lever alene i en skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager.
176 Jeg har gått meg vill som en tapt sau, søk etter din tjener, for jeg glemmer ikke dine bud.
52 Han førte sitt folk ut som en saueflokk, han ledet dem som en saueflokk gjennom ørkenen.
10 Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer og si: ‘Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde vokter sin flokk.’
10 Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
21 En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
17 Israel er som en fordrevet saueflokk, drevet av løver. Først var det Assurs konge som fortærte dem, og nå i ettertid har Babylons konge Nebukadnesar knust dem.
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
17 Da sa Mika: "Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: 'Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'"
13 Ve dem, for de har flyktet fra meg. Uru sin vil stå for dem, fordi de har gjort opprør mot meg.
20 Løft blikket og se dem som kommer fra nord. Hvor er de som ble gitt deg, den strålende hjorden din?
1 En læresalme av Asaf. Hvorfor har du, Gud, forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot ditt folk som er som sauer i din beskyttelse?
6 Vi gikk alle vill som sauer; hver av oss gikk sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
8 Prestene spurte ikke: "Hvor er Herren?" De som forvalter Loven, kjente meg ikke; vokterne sviktet meg, profetene spådde i Baals navn og fulgte dem som ikke kan hjelpe.
14 Som en forfulgt gasell og som en flokk uten noen til å samle dem, vil hver og en vende seg mot sitt eget folk, og hver og en flykte til sitt eget land.
6 Derfor vil en løve fra skogen angripe dem, en ulv fra ørkenen vil herje blant dem. En leopard lurer ved deres byer; enhver som går ut derfra, vil bli ødelagt. For deres synder er mange, deres frafall er stort.
13 Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
3 Hyrder og deres flokk kommer til deg. De slår opp telt rundt deg for å passe hver enkelt med omtanke.
2 Menneskesønn, profeter til Israels hyrder og si til dem: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder som bare ser til seg selv! Skal ikke hyrdene også ta vare på fårene?
2 De bøyer sine tunger som buer for å lyve; de undertrykker folk i landet uten rettferdighet, og de kjenner meg ikke, sier Herren.