2 Kongebok 14:26

GT, oversatt fra Hebraisk

Herren hadde sett Israels store nød, som var meget alvorlig. Det var ingen som kunne hjelpe, ingen fri eller fanget.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:36 : 36 For Herren skal dømme sitt folk og få medynk med sine tjenere, når han ser at deres krefter er borte, og at det ikke finnes noen igjen, verken trell eller fri.
  • 2 Kong 13:4 : 4 Men Joahaz ba Herren om hjelp, og Herren hørte ham, for han så hvordan Israel led, og hvordan kongen av Syria undertrykte dem.
  • 2 Mos 3:7 : 7 Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
  • 2 Mos 3:9 : 9 Og nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne presser dem.
  • Sal 106:43-45 : 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine planer og ble ydmyket av sin skyld. 44 Men han så deres nød da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og omvendte seg etter sin store nåde.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han i nød, og hans engel frelste dem. I sin kjærlighet og med sin medfølelse løste han dem, han bar dem opp og støttet dem gjennom alle tider.
  • Dom 10:16 : 16 De kastet bort de fremmede gudene blant seg og begynte å tjene Herren, og hans sinn var bedrøvet over Israels nød.
  • 1 Kong 14:10 : 10 «Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus og utslette fra Jeroboam enhver mann i Israel som urinerer på veggen, både slaver og frie. Jeg vil feie bort Jeroboams hus slik man feier bort møkk, til alt er borte.»
  • 1 Kong 21:21 : 21 Så sier Herren: 'Se, jeg vil føre ulykke over deg og utslette etterkommerne dine; jeg vil utrydde alle mennene dine i Israel.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.

  • 75%

    3Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem til Hazael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, i hele deres regjeringstid.

    4Men Joahaz ba Herren om hjelp, og Herren hørte ham, for han så hvordan Israel led, og hvordan kongen av Syria undertrykte dem.

    5Så sendte Herren en frelser til Israel, og de ble frigjort fra syrernes hånd. Israels barn bodde igjen i sine telt som de hadde gjort før.

  • 25Det var han som gjenopprettet Israels grense fra Lebo-Hamat til Ødemarkshavet, i samsvar med Herrens, Israels Guds, ord som ble talt gjennom hans tjener, profeten Jona, sønn av Amittai, som var fra Gat-Hefer.

  • 16De kastet bort de fremmede gudene blant seg og begynte å tjene Herren, og hans sinn var bedrøvet over Israels nød.

  • 20Så Herren forkastet hele Israels etterkommere, ydmyket dem og overga dem til røverne, inntil han til slutt kastet dem bort fra sitt ansikt.

  • 14For se, jeg lar en nasjon reise seg mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal underkue dere fra der veien til Hamat begynner, helt til ørkenelven.

  • 36For Herren skal dømme sitt folk og få medynk med sine tjenere, når han ser at deres krefter er borte, og at det ikke finnes noen igjen, verken trell eller fri.

  • 17Da sa Mika: "Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: 'Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'"

  • 16Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'

  • 9Du ødelegger deg selv, Israel, for du vender bort fra meg, din eneste frelser; din avgudsdyrkelse fører til din undergang.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.

  • 23Til slutt fjernet Herren Israel fra sitt ansikt, slik han hadde forutsagt gjennom sine tjenere, profetene. Så ble Israel bortført fra sitt eget land til Assyria, og der er de den dag i dag.

  • 6Så ble Israel veldig fattige på grunn av midjanittene, for de ble stadig utplyndret, og Israels barn ropte til Herren om hjelp.

  • 70%

    11Herren sa til Israels barn: Var det ikke fra Egypt, fra amorittene, ammonittene og filisterne som jeg reddet dere?

    12og sidonittene, amalekittene og maonittene som undertrykte dere, da dere ropte til Meg, og Jeg reddet dere fra deres hender?

  • 4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, fant de ham.

  • 70%

    14Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overga dem til plyndrere som høstet det de hadde sådd. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.

    15Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.

  • 23Men Herren viste dem nåde og barmhjertighet og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt til nå.

  • 9Ammonittene krysset Jordan for å angripe Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 2Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.

  • 7For så sier Herren: «Syng med glede for Jakob, rop med jubel for folkene! Forkynn, pris og si: ‘Herren, frels ditt folk, Israels rest!’»

  • 69%

    14«Herren vil reise opp en konge over Israel som skal utslette Jeroboams ætt denne dagen. Og hva mer? Allerede nå skjer det.»

    15«Herren vil slå Israel slik at de svaier som et rør i vannet. Han vil rive Israel opp fra det gode landet som han ga deres fedre, og spre dem på den andre siden av elven, fordi de har laget Asjera-pæler og provosert Herren til vrede.»

  • 1Herren skal igjen vise barmhjertighet mot Jakob, og han skal på nytt velge Israel og bosette dem i sitt eget land. Innvandrere skal sluttet seg til dem, og de skal bli en del av Jakobs hus.

  • 34Så snart Gideon var død, vendte israelittene seg bort og begynte å dyrke Baalene, og de gjorde Baal-Berit til sin Gud.

  • 33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holdt dem i fangenskap nekter å la dem gå.

  • 15Herren har fjernet dine dommere, han har drevet bort din fiende. Herrens konge er i din midte; du skal ikke frykte noe ondt lenger.

  • 8Du er Israels håp, vår frelser i trengselens tid. Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stikker innom for natten?

  • 42De ropte, men ingen kunne redde; de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 44Men han så deres nød da han hørte deres rop.

  • 30Så berget Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden av havet.

  • 14Er Israel en trell? Eller en hjemmefødt slave? Hvorfor har han blitt herjet?

  • 5Herren var som en fiende; han utslettet Israel. Han ødela alle hennes palasser, knuste hennes festninger og forårsaket stor klage og sorg i Judas datter. Sela.

  • 13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.

  • 14Frykt ikke, lille Jakob, du Israels menighet. Jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige.

  • 17De fattige og trengende søker vann, men det er ingen; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.

  • 12Men folket vender ikke om til ham som har slått dem, og de søker ikke hærskarenes Herre.

  • 3Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.

  • 8Herren overga dem til Israel, og de slo dem og forfulgte dem til Store Sidon, Misrefot-Majim, og Mispa-dalen mot øst. De slo dem til det ikke var noen overlevende tilbake.

  • 18Derfor ble Herren veldig vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.

  • 6For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi mennesket til hans nabo og til hans konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke redde noen fra dem.

  • 4Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda:

  • 27Han svarte: "Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg hente hjelp til deg fra? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?"

  • 7Da ropte vi til Herren, vår fedres Gud, og Herren hørte vår bønn. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.