1 Kongebok 20:35
En av profetenes disipler sa til sin venn ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå ham.
En av profetenes disipler sa til sin venn ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå ham.
En av profetdisiplene sa på Herrens ord til sin neste: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetenes disipler sa til sin neste etter Herrens ord: "Slå meg, vær så snill!" Men mannen nektet å slå ham.
En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
En mann fra profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetenes sønner sa til sin nabo i HERRENs ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En profetdisippel sa til en annen ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå.
En av profetenes sønner sa til en medprofet ved Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå.
En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham.
En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham.
En av profetens disipler sa til sin neste ved Herrens ord: "Slå meg!" Men mannen nektet å slå ham.
One of the sons of the prophets said to his companion by the word of the LORD, 'Strike me, please.' But the man refused to strike him.
En av profetbrødrene sa til sin venn etter Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.
Og en Mand af Propheternes Børn sagde til sin Næste ved Herrens Ord: Kjære, slaa mig; men Manden vægrede sig ved at slaae ham.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour in the word of the LORD, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
En mann blant profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
And a certain man of the sons of the prophets said to his neighbor in the word of the LORD, Strike me, I pray you. And the man refused to strike him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour in the word of the LORD, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
En mann av profetenes sønner sa til sin venn ved Herrens ord: Vennligst slå meg. Mannen nektet å slå ham.
En av profetens sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: 'Slå meg, vær så snill.' Men mannen nektet å slå ham.
En av profetsønnene sa til sin medkommandant ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Mannen nektet å slå ham.
En av profetlærens sønner sa ved Herrens ord til sin nabo: 'Slå meg.' Men mannen ville ikke.
Then spake there a man amonge the children of the prophetes vnto his neghboure by the worde of the LORDE: I praye the smite me. But he refused to smite him.
Then a certaine man of the children of the Prophets sayd vnto his neighbour by the comandement of the Lord, Smite me, I pray thee. But the man refused to smite him.
And there was a certayne man of the children of the prophetes, whiche sayde vnto his neyghbour in the word of the Lord: Smyte me I pray thee. And the man woulde not smyte him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour in the word of the LORD, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
A certain man of the sons of the prophets said to his fellow by the word of Yahweh, Please strike me. The man refused to strike him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour by the word of Jehovah, `Smite me, I pray thee;' and the man refuseth to smite him,
And a certain man of the sons of the prophets said unto his fellow by the word of Jehovah, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his fellow by the word of Jehovah, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
And a certain man of the sons of the prophets said to his neighbour by the word of the Lord, Give me a wound. But the man would not.
A certain man of the sons of the prophets said to his fellow by the word of Yahweh, "Please strike me!" The man refused to strike him.
A Prophet Denounces Ahab’s Actions One of the members of the prophetic guild, told his companion a message from the LORD,“Please wound me!” But the man refused to wound him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så sa han til ham: «Fordi du ikke lød Herrens røst, vil en løve slå deg så snart du går fra meg.» Og da han gikk fra ham, fant en løve ham og slo ham.
37Han fant en annen mann og sa: «Slå meg.» Mannen slo ham hardt og såret ham.
38Profeten gikk av sted og stilte seg opp langs veien for å vente på kongen, kamuflert med et bånd over øynene.
39Men din tjener ble forhindret her og der, så han var borte.» Israels konge sa til ham: «Da er din dom som du selv har uttalt.»
16Mens profeten talte, svarte kongen: 'Har vi gjort deg til rådgiver for kongen? Stopp! Hvorfor skal du dø?' Da sluttet profeten og sa: 'Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.
10Ben-Hadad sendte nå dette budet til ham: «Måtte gudene gjøre med meg det samme de vil, og enda mer, hvis støvet fra Samaria kunne være nok til å fylle hendene på hele hæren som er med meg.»
11Israels konge svarte: «Fortell ham: Den som spenner beltet om seg for å gå til kamp, skal ikke skryte som den som i seiersrus legger det av seg.»
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen gå som jeg hadde bestemt til å bli ødelagt, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisha: "Skal jeg slå dem ned, far?"
22Elisha svarte: "Du skal ikke slå dem. Ville du slå dem du har tatt til fange med ditt sverd og bue? Sett mat og vann foran dem så de kan spise og drikke, og la dem dra tilbake til sin herre."
21Han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud ga deg,
19Da ble Guds mann sint på ham og sa: 'Du burde ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Syria til du hadde utslettet dem. Men nå vil du bare slå Syria tre ganger.'
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
14Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Slik sier Herren: Ved styrkene til provinsens ledere.» Så spurte han: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Det skal du.»
23Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram, slo Mika på kinnet og spurte: 'Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg til å tale til deg?'
26Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte dette, sa han: 'Det er gudsmannen som var ulydig mot Herrens ord. Derfor har Herren gitt ham til løven, som har revet ham i stykker og drept ham, i samsvar med det ord som Herren talte til ham.'
31Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
18Da arameerne kom ned til ham, ba Elisha til Herren: "Slå dette folket med blindhet." Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisha hadde bedt om.
24Da kom Siddkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: "Hvordan gikk Herrens Ånd over fra meg til å tale til deg?"
31Hans tjenere sa til ham: «Hør nå, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om midjene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje han lar din sjel leve.»
32Så bandt de sekkestrie om midjene sine og tau rundt hodene sine, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33Mennene så dette som et positivt tegn og skyndte seg å omfavne ham, og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Han sa: «Gå og hent ham.» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan opprette basarer for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab svarte: «På det grunnlaget slipper jeg deg fri.» Så inngikk de en pakt, og Ahab lot ham dra.
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
17Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
16Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
33Men en mann skjøt en pil i blinde og traff Israels konge mellom brynjeskjøtene og vesten. Kongen sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampen, for jeg er såret.'
12En av hans tjenere svarte: "Nei, min herre konge, det er Elisha, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt sengekammer."
15Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.
1Ordet fra Herren kom til meg og sa:
14Hasael dro tilbake til sin herre, som spurte ham: "Hva sa Elisja til deg?" Hasael svarte: "Han sa at du vil bli frisk."
2Herrens ord kom til ham, og det sa:
13Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, som var i byen.
8Herrens ord kom til ham igjen, og det sa:
28Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
20Herren spurte: 'Hvem vil forføre Ahab, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Den ene sa ditt, den andre datt.
11Da ble Na'aman sint og dro bort og sa: «Jeg trodde virkelig at han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, og føre hånden over stedet for å helbrede spedalskheten.
19Herren sa: 'Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Og den ene sa ditt og den andre sa datt.
35Dette skal dere si til hverandre, til hver sin nabo og til hver sin bror: Hva har Herren svart? Og hva har Herren talt?
28Guds mann kom og sa til Israels konge: «Slik sier Herren: Fordi arameerne sier at Herren er en Gud av fjellene og ikke av dalene, vil jeg gi denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
19Han sa til ham: «Gå bort i fred.» Så dro Na'aman bort fra ham et stykke vei.
20Da tenkte Gehazi, Elishas tjener: «Se, min herre har skånet denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot noe fra ham. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.»
15Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'
7Du skal utrydde Ahabs hus, din herre, slik at jeg får hevn for blodet til mine tjenere, profetene, og alle Herrens tjenere, som Jezabel har drept.
15Rør ikke mine salvede, og gjør ikke ondt mot mine profeter.
11En gammel profet bodde i Betel; hans sønner kom og fortalte ham om alle de gjerninger gudsmannen hadde gjort den dagen i Betel. De fortalte også sin far om de ordene han hadde talt til kongen.
18Israels konge sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt?"
7Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. Noen fortalte ham: "Guds mann har kommet hit."