1 Kongebok 21:11
Innbyggerne i byen, de eldste og lederne som Jesabel hadde sendt brevet til, gjorde som det sto i brevet hun hadde skrevet til dem.
Innbyggerne i byen, de eldste og lederne som Jesabel hadde sendt brevet til, gjorde som det sto i brevet hun hadde skrevet til dem.
Mennene i byen hans, både de eldste og stormennene som bodde der, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde i byen hans, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om til dem, slik det stod skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Og mennene i byen, både de eldste og de ledende, gjorde som Isabel hadde befalt dem i brevene, og fulgte instruksene.
De eldste og de fremste i byen, som bodde der Naboth bodde, gjorde som Jesabel hadde skrevet til dem i brevene hun sendte.
De eldste og adelige i byen gjorde som Jesabel hadde instruert dem ved brevene hun sendte.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
Og byens menn – både de eldste og adelsmennene – handlet nøyaktig slik som Jezebel hadde befalt dem og slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
Mennene i byen, de eldste og de frie menn som bodde der, gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevene hun hadde sendt.
So the elders and nobles of this city, who lived there, carried out Jezebel’s instructions, just as she had written in the letters she sent them.
Borgermennene og de fornemme i hans by gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevet hun hadde sendt dem.
Og de ældste Mænd og Ypperste i hans Stad, som boede i hans Stad, gjorde, ligesom Jesabel havde sendt til dem, ligesom skrevet var i Brevene, som hun sendte til dem.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, and as it was written in the letters which she had sent unto them.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme innbyggerne der, gjorde akkurat som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det sto i brevene hun hadde sendt dem.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants of his city, did as Jezebel had sent to them, and as it was written in the letters she had sent to them.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, and as it was written in the letters which she had sent unto them.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde bedt dem om, i samsvar med brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i hans by, de eldste og fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde skrevet i brevene hun sendte.
Mennene i byen, de eldste og de fornemme, som bodde der, gjorde som Jezebel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
De ansvarlige mennene og lederne som hadde myndighet i byen hans, gjorde som Jesabel hadde sagt i brevet hun sendte til dem.
And the Elders and rulers of his cyte, which dwelt in his cite, dyd as Iesabel had commaunded them, acordynge as she had wrytten in the letter that she sent vnto them
And the men of his citie, euen the Elders & gouernours, which dwelt in his citie, did as Iezebel had sent vnto them: as it was written in the letters, which she had sent vnto them.
And the men of his citie, euen the elders and gouernours whiche dwelt in his citie, dyd as Iezabel had sent vnto them, and as it was written in the letter whiche she had sent vnto them.
And the men of his city, [even] the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, [and] as it [was] written in the letters which she had sent unto them.
The men of his city, even the elders and the nobles who lived in his city, did as Jezebel had sent to them, according as it was written in the letters which she had sent to them.
And the men of his city, the elders and the freemen who are dwelling in his city, do as Jezebel hath sent unto them, as written in the letters that she sent unto them,
And the men of his city, even the elders and the nobles who dwelt in his city, did as Jezebel had sent unto them, according as it was written in the letters which she had sent unto them.
And the men of his city, even the elders and the nobles who dwelt in his city, did as Jezebel had sent unto them, according as it was written in the letters which she had sent unto them.
So the responsible men and the chiefs who were in authority in his town, did as Jezebel had said in the letter she sent them.
The men of his city, even the elders and the nobles who lived in his city, did as Jezebel had sent to them, according as it was written in the letters which she had sent to them.
The men of the city, the leaders and the nobles who lived there, followed the written orders Jezebel had sent them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han svarte henne: 'Jeg snakket med Nabot fra Jisre'el og sa: Gi meg vingården din for penger, eller hvis du ønsker det, kan jeg bytte den til deg med en annen vingård. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.'
7Jesabel, kona hans, sa til ham: 'Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis, og vær fornøyd. Jeg skal ordne slik at du får Nabots vingård fra Jisre'el.'
8Så skrev hun brevet i Akabs navn, forseglet det med hans segl, og sendte det til de eldste og lederne i Nabots by.
9I brevene skrev hun: 'Kall inn til faste og sett Nabot fremfor folket.'
10Sett to menn med dårlig rykte foran ham som kan vitne mot ham og si: 'Du har foraktet Gud og kongen.' Deretter skal dere føre ham ut og steine ham til døde.
12De ropte ut en faste og satte Nabot fremfor folket.
13Deretter kom de to mennene og satte seg foran ham. De vitnet mot Nabot foran folket og sa: 'Nabot foraktet Gud og kongen.' Så førte de ham utenfor byen og steinet ham til døde.
14Deretter sendte de beskjed til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og død.'
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp og ta Nabots vingård fra Jisre'el; han nektet å gi den til deg, og nå er Nabot død.'
16Da Akab hørte at Nabot var død, stod han opp og gikk ned til Nabots vingård for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og han sa:
18Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Nabots vingård; han har dratt dit for å ta den.
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og tatt det? Og si også: 'Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
1Ahab fortalte Jezabel alt som Elia hadde gjort, og om hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: 'Må gudene straffe meg hardt hvis jeg ikke tar livet av deg som du gjorde med dem innen morgendagens tid.'
1Etter disse hendelsene hadde Nabot fra Jisre'el en vingård i Jisre'el, som lå rett ved Akabs hus, kongen av Samaria.
22Jeg vil gjøre huset ditt som huset til Jeroboam, sønn av Nebat, og som huset til Baesa, sønn av Ahia, fordi du har provosert meg til vrede og fått Israel til å synde.'
23Og angående Jesabel har Herren sagt: 'Hundene skal spise Jesabel ved Jisre'els mur.'
24Den som tilhører Akab og dør i byen, skal hundene spise; den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise.'
25Det var ingen som var lik Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi kona hans, Jesabel, oppmuntret ham.
5Da sendte de bud til Jehu og sa: 'Vi er dine tjenere og vil adlyde alt du befaler. Ingen av oss vil utrope en ny konge; gjør derfor det som er rett i dine øyne.'
6Så skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: 'Hvis dere virkelig støtter meg og følger mine ordre, ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen.'
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti mann. De la hodene i kurver og sendte dem til ham i Jisre'el.
36De vendte tilbake og fortalte ham det. Da sa han: "Dette er hva Herren talte gjennom sin tjener Elia, tisjbiten: 'På Jisreels mark skal hundene spise Jezabels kjøtt.'
37Jezabels kropp vil ligge som avfall på Jisreels mark, slik at ingen kan si: Dette er Jezabel."
1Kongen sendte bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem til seg.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: "Ta ham og kast ham på Nabots, jisreelittens, mark. Husk hvordan du og jeg red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham.
26I går så jeg blodet til Nabot og hans sønner, sa Herren, og jeg vil gjøre gjengjeld på denne marken, sa Herren. Ta ham nå og kast ham på marken som Herren har sagt."
12En skrift fra profeten Elia kom til ham, med følgende budskap: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Jehosjafats vei eller veiene til Asa, kongen av Juda,
13men har fulgt veiene til Israels konger, og fått Juda og Jerusalems borgere til å drive utroskap som Akabs hus gjorde, og du har også drept dine brødre, de som var bedre enn deg,
21Joram sa: "Spenn for!" De spente for vognen hans, og Joram, Israels konge, og Akasja, Juda-kongen, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jisreelittens, mark.
28Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
32Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."
11Til kongens hus i Juda: Lytt til Herrens ord.
10Jezabel skal bli spist av hunder på Jisreel-markene, og ingen skal begrave henne." Deretter åpnet han døren og løp.
21Jehu sendte bud over hele Israel, og alle Baals tilbedere kom, uten unntak. De gikk inn i Baals tempel, som ble fylt helt opp.
1Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu, som skrev brevene, sendte dem til Samaria, til overhodene i Jisre'el, de eldste der, og tilsynsmennene for Akabs barn.
2Brevet lød slik: 'Når dette brevet kommer til dere, og ettersom dere har herres sønner hos dere, med vogner og hester, i en befestet by og med våpen, gjør dere rede!'
4Da gikk Akab hjem, bitter og sint over det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet til veggen, og nektet å spise.
11Da slo Jehu alle som var igjen av Akabs hus i Jisre'el, inkludert alle hans fornemme menn, nære venner og prester, slik at ingen av dem slapp unna.
21Derfor sier Herren følgende om mennene i Anatot, de som søker livet ditt og sier: 'Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd':
7Du skal utrydde Ahabs hus, din herre, slik at jeg får hevn for blodet til mine tjenere, profetene, og alle Herrens tjenere, som Jezabel har drept.
8Mens Jehu straffet Akabs hus, fant han Judas fyrster og Ahasjas slektninger som var i tjeneste hos Ahasja, og han drepte dem.
21De konspirerte mot ham, og etter kongens befaling steinet de ham i forgården til Herrens hus.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, sin yngste sønn, til konge etter ham, fordi alle de førstefødte sønnene var blitt drept av hæren som angrep leiren. Så fikk Ahasja, sønn av Jehoram, regjeringen i Juda.
6Da skal alle de eldste i den nærmeste byen vaske hendene sine over kua som de har tatt livet av.
25Da Jehu var ferdig med å ofre brennofferet, sa han til vaktmennene og hærførerne: 'Gå inn og drep dem! La ingen slippe ut!'
3Den byen som ligger nærmest den drepte, skal de eldste i den byen ta en ung ku som aldri har blitt brukt til pløying.
11En gammel profet bodde i Betel; hans sønner kom og fortalte ham om alle de gjerninger gudsmannen hadde gjort den dagen i Betel. De fortalte også sin far om de ordene han hadde talt til kongen.
11Prestene og profetene sa til fyrstene og hele folket: Denne mannen fortjener døden, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.