Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.
Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag."
Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan dø, han som har frelst Israel? Aldri i livet! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Så reddet folket Jonathan, og han slapp å dø.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.
Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
But the people said to Saul, 'Should Jonathan die, he who has brought about this great deliverance for Israel? Never! As surely as the Lord lives, not a hair of his head will fall to the ground, for he acted with God’s help today.' So the people rescued Jonathan, and he was not put to death.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.
Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke.
Men Folket sagde til Saul: Skulde Jonathan døe, som har gjort denne store Frelsning i Israel? det være langt fra! (saa vist som) Herren lever, skal der ikke falde (eet) af hans Hovedhaar paa Jorden, thi han har gjort dette i denne Dag ved Gud; saa forløste Folket Jonathan, at han ikke maatte døe.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: as the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
Men folket sa til Saul: 'Skal Jonatan dø, han som har skapt denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han arbeidet med Gud.' Så fritok folket Jonatan, og han døde ikke.
But the people said to Saul, "Shall Jonathan die, who has brought this great deliverance in Israel? Far be it! As the LORD lives, not one hair of his head shall fall to the ground, for he has worked with God today." So the people rescued Jonathan, and he did not die.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: as the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.
Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.
And the people{H5971} said{H559} unto Saul,{H7586} Shall Jonathan{H3129} die,{H4191} who hath wrought{H6213} this great{H1419} salvation{H3444} in Israel?{H3478} Far{H2486} from it: as Jehovah{H3068} liveth,{H2416} there shall not one hair{H8185} of his head{H7218} fall{H5307} to the ground;{H776} for he hath wrought{H6213} with God{H430} this day.{H3117} So the people{H5971} rescued{H6299} Jonathan,{H3129} that he died{H4191} not.
And the people{H5971} said{H559}{(H8799)} unto Saul{H7586}, Shall Jonathan{H3129} die{H4191}{(H8799)}, who hath wrought{H6213}{(H8804)} this great{H1419} salvation{H3444} in Israel{H3478}? God forbid{H2486}: as the LORD{H3068} liveth{H2416}, there shall not one hair{H8185} of his head{H7218} fall{H5307}{(H8799)} to the ground{H776}; for he hath wrought{H6213}{(H8804)} with God{H430} this day{H3117}. So the people{H5971} rescued{H6299}{(H8799)} Jonathan{H3129}, that he died{H4191}{(H8804)} not.
But the people sayde vnto Saul: Shulde Ionathas dye, that hath done so greate health in Israel this night? God forbyd. As truly as the LORDE lyueth, there shal not one heer of his heade fall vpon ye earth: for with God hath he wroughte at this tyme. So the people delyuered Ionathas, that he dyed not.
And the people said vnto Saul, Shall Ionathan die, who hath so mightily deliuered Israel? God forbid. As the Lord liueth, there shall not one heare of his head fall to the ground: for he hath wrought with God this day. So the people deliuered Ionathan that he dyed not.
And the people said vnto Saul: Shal Ionathan dye, which hath so mightilie deliuered Israel? God forbid. As the Lord lyueth, there shall not one heere of his head fall to ye ground, for he hath wrought with God this daye. And so the people deliuered Ionathan, that he dyed not.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: [as] the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
The people said to Saul, Shall Jonathan die, who has worked this great salvation in Israel? Far from it: as Yahweh lives, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he has worked with God this day. So the people rescued Jonathan, that he didn't die.
And the people say unto Saul, `Doth Jonathan die who wrought this great salvation in Israel? -- a profanation! Jehovah liveth, if there falleth from the hair of his head to the earth, for with God he hath wrought this day;' and the people rescue Jonathan, and he hath not died.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? Far from it: as Jehovah liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? Far from it: as Jehovah liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
And the people said to Saul, Is death to come to Jonathan, the worker of this great salvation for Israel? Let it not be so: by the living Lord, not one hair of his head is to be touched, for he has been working with God today. So the people kept Jonathan from death.
The people said to Saul, "Shall Jonathan die, who has worked this great salvation in Israel? Far from it! As Yahweh lives, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he has worked with God this day!" So the people rescued Jonathan, that he didn't die.
But the army said to Saul,“Should Jonathan, who won this great victory in Israel, die? May it never be! As surely as the LORD lives, not a single hair of his head will fall to the ground! For it is with the help of God that he has acted today.” So the army rescued Jonathan from death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er begått i dag.
39 For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40 Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»
41 Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et klart svar!» Da ble Jonatan og Saul tatt ved loddkasting, og folket ble frikjent.
42 Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
43 Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»
44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
4 Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'
5 Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?
6 Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'
7 Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.
12 Da sa folket til Samuel: «H hvem var det som sa: 'Skulle Saul være konge over oss?' Gi oss dem, så vi kan straffe dem.»
13 Men Saul sa: «Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
2 Jonatan svarte: 'Det må ikke skje! Du skal ikke dø. Se, faren min handler ikke om noe stort eller lite uten å informere meg. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det høres usannsynlig ut.'
3 David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'
4 Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
31 Så lenge Isais sønn lever, skal verken du eller ditt kongedømme ha noen varighet. Send nå og hent ham til meg, for han fortjener å dø.'
32 Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
12 Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'
13 Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
14 Hvis jeg fortsatt lever, må du ikke vise meg noen nåde fra Herren, så lenge jeg lever, så jeg ikke dør. Hvis du har til hensikt å vise meg nåde, vær så snill å gjør det klart.
15 Men aldri, slett ikke, ta bort din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet Davids fiender fra jordens overflate.
25 Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.
22 Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.
22 Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
23 Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, de ble aldri adskilt i døden. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
4 David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'
5 David spurte den unge mannen som hadde brakt nyheten: 'Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?'
12 Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13 Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.
11 Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
9 Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'
17 Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.
21 De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
1 Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
30 Hvor mye mer om folket hadde spist fritt av byttet de fant hos sine fiender! Ville det ikke kommet en større seier over filisterne?»
17 Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
42 Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
7 Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edene de hadde avlagt til hverandre, mellom David og Jonatan, Sauls sønn, for deres ed var hellig.
17 David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.
1 Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2 Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
46 Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt faren sin sverge med folket, så han rakte ut enden av staven som var i hånden hans og dyppet den i en bikake og førte hånden til munnen, og øynene lyste opp.
10 David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
10 David sa: «Så sant Herren lever: enten vil Herren slå ham, eller hans dag vil komme og han vil dø, eller han må dra ned i striden og omkomme.»