1 Samuelsbok 18:2

GT, oversatt fra Hebraisk

Samme dag tok Saul David med seg og tillot ham ikke å dra tilbake til sin fars hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 17:15 : 15 Men David gikk fram og tilbake mellom Saul og farens saueflokk i Betlehem.
  • 1 Sam 16:21-23 : 21 David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble en av hans våpendragere. 22 Saul sendte bud til Isai og sa: 'La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.' 23 Så skjedde det at hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring, og det ble bedre med ham; den onde ånden forlot ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

  • 79%

    3Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.

  • 77%

    1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.

    2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'

    4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'

  • 77%

    17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»

    18Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.

  • 76%

    26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det er bare en tilfeldighet; han kan være uren.'

    27Men dagen etter, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'

    28Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'

    29Han sa: 'La meg få dra, for vi har en fest i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da få dra for å se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord.

  • 22Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.

  • 75%

    6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.

  • 9Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.

  • 75%

    11Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.

    12Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul.

    13Saul fjernet derfor David fra sin nærhet og satte ham til å være fører for tusen mann. David ledet troppene og kom inn og ut blant folket.

  • 74%

    21Saul tenkte: 'Jeg vil gi henne til ham for at hun skal bli en snare for ham, og for at filisterne skal kunne overvinne ham.' Saul sa derfor til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to!'

    22Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.

  • 42Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.

  • 73%

    31Så lenge Isais sønn lever, skal verken du eller ditt kongedømme ha noen varighet. Send nå og hent ham til meg, for han fortjener å dø.'

    32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

    33Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i raseri og spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde ydmyket ham.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.

  • 73%

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'

    17Jonatan fikk David til å avlegge ed igjen på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 29Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.

  • 17Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»

  • 46Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.

  • 11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.

  • 22Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.

  • 72%

    41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

    42Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.

  • 22Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.

  • 7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'

  • 12David gikk og hentet knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, for å gi dem en verdig begravelse.

  • 57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.

  • 25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 17Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'

  • 9Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'

  • 52Krigen mot filisterne var hard alle Sauls dager. Når Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham til sin tjeneste.