1 Samuelsbok 20:10
David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'
David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'
David sa til Jonatan: Hvem skal da fortelle meg det? Eller hva om din far svarer deg hardt?
Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»
Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»
David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?
David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?
David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.
Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?
Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»
Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?
David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
David said to Jonathan, "Who will tell me if your father answers you harshly?"
David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?
Og David sagde til Jonathan: Hvo skal give mig (det Gode) tilkjende, eller hvad din Fader svarer dig haardeligen?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me? or what if thy father answer thee roughly?
David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"
Then David said to Jonathan, Who shall tell me? Or what if your father answers you roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me? or what if thy father answer thee roughly?
Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"
David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg med vrede?»
David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?
David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer hardt?
Dauid sayde: Who shal brynge me worde, yf thy father geue the an harde answere?
Then said Dauid to Ionathan, Who shall tell me? How shall I knowe, if thy father answere thee cruelly?
Then sayd Dauid to Ionathan: Who shall tell me? how shall I knowe if thy father aunswere thee cruelly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me? or what [if] thy father answer thee roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me if perchance your father answer you roughly?
And David saith unto Jonathan, `Who doth declare to me? or what `if' thy father doth answer thee sharply?'
Then said David to Jonathan, Who shall tell me if perchance thy father answer thee roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me if perchance thy father answer thee roughly?
Then David said to Jonathan, Who will give me word if your father gives you a rough answer?
Then David said to Jonathan, "Who shall tell me if perchance your father answers you roughly?"
David said to Jonathan,“Who will tell me if your father answers you harshly?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'
2Jonatan svarte: 'Det må ikke skje! Du skal ikke dø. Se, faren min handler ikke om noe stort eller lite uten å informere meg. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det høres usannsynlig ut.'
3David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'
4Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
5David svarte Jonatan: 'Se, i morgen er det nymånedag, og jeg må være hos kongen for å spise. Men la meg dra og skjule meg i marken til kveld den tredje dagen.'
6Dersom faren din savner meg, skal du si: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, min hjemby, fordi det er en fest for hele familien der, og de skal tilby et offer.'
7Hvis faren din sier: 'Det går bra,' vet du at din tjener er trygg. Men hvis han blir veldig sint, så vit at det er ondt fra ham.
8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
9Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.
12Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'
13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'
4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
33Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i raseri og spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde ydmyket ham.
35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.
27Men dagen etter, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'
28Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'
29Han sa: 'La meg få dra, for vi har en fest i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da få dra for å se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
30Da ble Saul veldig sint på Jonatan og sa til ham: 'Din onde mor, tror du ikke jeg vet at du skammer deg over Isais sønn?'
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
39Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.
40Jonatan gav sine våpen til gutten sin og sa til ham: 'Gå, bring dem til byen.'
41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.
42Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.
4David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'
5David spurte den unge mannen som hadde brakt nyheten: 'Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?'
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
18Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
8Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»
39For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»
37Når gutten kom til stedet hvor Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'
9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.
17Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
18Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'
19På den tredje dagen skal du dra langt bort og komme til stedet hvor du gjemte deg den dagen måltidet fant sted, og bli ved Ezel-steinen.
8'For dere har alle deltatt i en konspirasjon mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller har sagt til meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik han gjør nå.'
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
56Da sa kongen: 'Finn ut hvem denne unge mannen er.'
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»