1 Samuelsbok 24:21
Nå vet jeg helt sikkert at du vil bli konge, og kongeriket Israel vil bli etablert i din hånd.
Nå vet jeg helt sikkert at du vil bli konge, og kongeriket Israel vil bli etablert i din hånd.
Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.
Sverger derfor nå til meg ved Herren, at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg, og at du ikke vil utslette navnet mitt fra min fars hus.
Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.
«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?
«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
Now I know that you will surely be king, and the kingdom of Israel will be established in your hands.
Nå vet jeg at du helt sikkert skal bli konge, og Israels kongedømme skal etableres i din hånd.
Og nu, see, jeg veed, at du skal visseligen blive Konge, og Israels Rige skal stadfæstes i din Haand.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Swear now therefore unto me by the LORD, that you will not cut off my descendants after me, and that you will not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."
Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
Swear{H7650} now therefore unto me by Jehovah,{H3068} that thou wilt not{H518} cut off{H3772} my seed{H2233} after{H310} me, and that thou wilt not destroy{H8045} my name{H8034} out of my father's{H1} house.{H1004}
Swear{H7650}{(H8734)} now therefore unto me by the LORD{H3068}, that thou wilt not{H518} cut off{H3772}{(H8686)} my seed{H2233} after{H310} me, and that thou wilt not destroy{H8045}{(H8686)} my name{H8034} out of my father's{H1} house{H1004}.
sweare now therfore vnto me by the LORDE, yt thou shalt not rote out my sede after me, nether destroie my name out of my fathers house.
(24:22) Sweare now therfore vnto me by the Lord, that thou wilt not destroy my seede after me, and that thou wilt not abolish my name out of my fathers house.
Swere nowe therfore vnto me by the Lorde, that thou shalt not destroy my seede after me, and that thou shalt not put my name out of my fathers house.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore to me by Yahweh, that you will not cut off my seed after me, and that you will not destroy my name out of my father's house.
and, now, swear to me by Jehovah -- thou dost not cut off my seed after me, nor dost thou destroy my name from the house of my father.'
Swear now therefore unto me by Jehovah, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore unto me by Jehovah, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
And now I am certain that you will be king, and that the kingdom of Israel will be made strong under your authority.
Swear now therefore to me by Yahweh, that you will not cut off my seed after me, and that you will not destroy my name out of my father's house."
So now swear to me in the LORD’s name that you will not kill my descendants after me or destroy my name from the house of my father.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.
15 Hvem er det du jager? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe?
16 Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.
17 Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
18 Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.'
19 I dag har du latt meg se den gode gjerning du har gjort mot meg: Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
20 Når en mann finner sin fiende, lar han ham dra bort på en god måte? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
9 Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
10 David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
11 I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
12 Se, min far! Se enden av kappen din i min hånd. Jeg skar av enden av kappen din, men drepte deg ikke. Forstå at det ikke er noe ondt eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger meg for å ta mitt liv.
15 Men aldri, slett ikke, ta bort din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet Davids fiender fra jordens overflate.
4 «Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg: Hvis dine etterkommere følger sin vei og vandrer trofast for meg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri mangle en av dine etterkommere på Israels trone.»
24 Du har holdt det du lovte din tjener David, min far; ja, med din munn har du lovt det, og med din hånd har du oppfylt det slik det er i dag.
25 Men nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, hvis dine sønner bare holder sin vei for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.'
26 Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
17 Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
16 Nå, HERREN, Israels Gud, hold fast på ditt løfte til din tjener, min far David, da du sa: 'Du skal aldri mangle en etterkommer som skal sitte på Israels trone, forutsatt at dine sønner vandrer i min vei og følger min lov slik du har gjort.'
29 Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har forløst min sjel fra all nød,
30 I dag skal jeg oppfylle det jeg lovet deg ved Herren, Israels Gud, at din sønn Salomo skal være konge etter meg og sitte på min trone i stedet for meg.
11 Herren har sverget til David en ed som ikke vil trekkes tilbake: 'Av ditt eget kjøtt og blod vil jeg reise en etterkommer for deg på din trone.'
23 Sverg nå til meg her ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, mine etterkommere eller mine kommende generasjoner, men at du vil vise meg, som jeg har vist deg, vennlighet i alle saker og mot det landet jeg bor i.'
24 Abraham svarte: 'Jeg sverger.'
11 Når din tid er omme og du går til dine fedre, vil jeg oppreise etterkommeren din, en av dine egne sønner, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
4 På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
5 Davids menn sa til ham: 'I dag er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det du ønsker.' Da reiste David seg og skar i all hemmelighet av Sauls kappe.
6 Men etterpå kjente David en skyldfølelse fordi han hadde skåret av Sauls kappe.
42 Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.
31 Så lenge Isais sønn lever, skal verken du eller ditt kongedømme ha noen varighet. Send nå og hent ham til meg, for han fortjener å dø.'
17 Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
8 Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
12 Så sverg meg nå ved Herren at når jeg har vist dere barmhjertighet, skal dere også vise barmhjertighet mot min fars hus og gi meg et pålitelig tegn.
25 Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17 Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.
30 Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,
18 David svarte Saul: 'Hvem er jeg, hvem er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'
6 Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'
23 David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skulle stå opp mot meg? Skal noen drepes i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
12 Når dine dager er fullført og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, som vil komme fra ditt liv, og jeg vil etablere hans kongedømme.
24 Nå, så sant Herren lever, han som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone og som har bygget et hus for meg som han lovte, i dag skal Adonija dø.»
35 Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som har gått ut av mine lepper.
10 nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
1 Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2 Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
24 Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'
7 Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edene de hadde avlagt til hverandre, mellom David og Jonatan, Sauls sønn, for deres ed var hellig.
23 Bli her hos meg, og vær ikke redd! For den som søker å ta livet mitt, søker også å ta ditt liv. Du skal være trygg hos meg.
31 Se, dager kommer da jeg skal hogge av din styrke og din fars ætt, så ingen i din husstand skal bli gammel.
18 da vil jeg stadfeste din kongetrone, slik jeg inngikk en pakt med din far David og sa: "Du skal aldri mangle en mann til å herske over Israel."
41 Du vil bli løst fra eden din når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du bli løst fra eden din.’