2 Krønikebok 14:11
Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.
Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, for deg er det ingenting å hjelpe, enten det er med mange eller med dem som ikke har noen kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg støtter vi oss, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå seg mot deg.
Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: «Herre, for deg er det ikke vanskelig å hjelpe, uansett om det er med mange eller med dem som er uten makt; hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn står vi imot denne folkemengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket vinne over deg.»
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
The Lord struck down the Cushites before Asa and Judah, and the Cushites fled.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Og Asa raabte til Herren sin Gud og sagde: Herre! der er ikke (Forskjel) hos dig at hjælpe, enten (hvor der er) megen eller ingen Kraft; hjælp os, Herre, vor Gud! thi vi forlade os fast paa dig, og vi ere komne i dit Navn mod denne Hob; Herre! du er vor Gud, intet Menneske formaaer (Noget) imod dig.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten med mange eller med dem som ingen makt har. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskene seire over deg.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, 'LORD, it is nothing for You to help, whether with many, or with those who have no power; help us, O LORD our God, for we rest on You, and in Your name we go against this multitude. O LORD, You are our God; let not man prevail against You.'
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
And Asa{H609} cried{H7121} unto Jehovah{H3068} his God,{H430} and said,{H559} Jehovah,{H3068} there is none besides thee to help,{H5826} between{H996} the mighty{H7227} and him that hath no strength:{H3581} help{H5826} us, O Jehovah{H3068} our God;{H430} for we rely{H8172} on thee, and in thy name{H8034} are we come{H935} against this multitude.{H1995} O Jehovah,{H3068} thou art our God;{H430} let not man{H582} prevail{H6113} against thee.
And Asa{H609} cried{H7121}{(H8799)} unto the LORD{H3068} his God{H430}, and said{H559}{(H8799)}, LORD{H3068}, it is nothing with thee to help{H5826}{(H8800)}, whether{H996} with many{H7227}, or with them that have no power{H3581}: help{H5826}{(H8798)} us, O LORD{H3068} our God{H430}; for we rest{H8172}{(H8738)} on thee, and in thy name{H8034} we go{H935}{(H8804)} against this multitude{H1995}. O LORD{H3068}, thou art our God{H430}; let not man{H582} prevail{H6113}{(H8799)} against thee.
And Asa called vpon ye LORDE his God and sayde: LORDE, it is no differece wt ye, to helpe by fewe or by many. Helpe vs O LORDE oure God: for oure trust is in the, & in thy name are we come forth against this multitude. LORDE oure God, let no man preuayle agaynst the.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide, Lord, it is nothing with thee to helpe with many, or with no power: helpe vs, O Lorde our God: for we rest on thee, and in thy Name are we come against this multitude: O Lorde, thou art our God, let not man preuaile against thee.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide: Lorde, it is no harde thing with thee to helpe with many or them that haue no power: Helpe vs therfore O Lorde our God, for we trust to thee, and in thy name we go against this multitude: Thou art the Lord our God, and no man shall preuaile against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, [it is] nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou [art] our God; let not man prevail against thee.
Asa cried to Yahweh his God, and said, Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength: help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God; don't let man prevail against you.
And Asa calleth unto Jehovah his God, and saith, `Jehovah! it is nothing with Thee to help, between the mighty and those who have no power; help us, O Jehovah, our God, for on Thee we have leant, and in Thy name we have come against this multitude; O Jehovah, our God thou `art'; let him not prevail with Thee -- mortal man!
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa made prayer to the Lord his God and said, Lord, you only are able to give help against the strong to him who has no strength; come to our help, O Lord our God, for our hope is in you, and in your name we have come out against this great army. O Lord, you are our God; let not man's power be greater than yours.
Asa cried to Yahweh his God, and said, "Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength. Help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God. Don't let man prevail against you."
Asa prayed to the LORD his God:“O LORD, there is no one but you who can help the weak when they are vastly outnumbered. Help us, O LORD our God, for we rely on you and have marched on your behalf against this huge army. O LORD, you are our God; don’t let men prevail against you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Asa og hæren som var med ham forfulgte dem til Gerar, og etioperne ble fullstendig tilintetgjort, for Herren ødela dem. Juda fikk stort bytte.
13 De slo alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem. De plyndret alle byene, for de hadde mye bytte.
7 «Vær sterke og modige! Vær ikke redde eller motløse på grunn av assyrerkongen og hans store hær, for det er flere som er med oss enn med ham.
8 Med ham har vi en arm av kjøtt og blod, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre slag.» Folket ble styrket av ordene til kong Hiskia av Juda.
7 Asa hadde en hær bestående av 300.000 menn fra Juda, bevæpnet med store skjold og spyd, og 280.000 menn fra Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue. Alle disse var dyktige krigere.
8 Etioperen Serah kom mot dem med en hær på 1.000.000 menn og tre hundre stridsvogner, og de nådde fram til Maresja.
9 Asa rykket ut mot ham, og de stilte opp til kamp i Sefatadalen ved Maresja.
10 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen forskjell for deg om du hjelper de mektige eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg stoler vi, og i ditt navn har vi rykket ut mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få makt over deg.
7 På den tid kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa: «Fordi du har stolt på kongen av Aram og ikke søkt Herren din Gud, har hærstyrken fra kongen slippet unna deg.»
8 Var ikke kushittene og libyerne en stor hær med mange stridsvogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, ga han dem i dine hender.
9 For Herrens øyne ser over hele jorden for å styrke dem hvis hjerte er helhjertet vendt mot ham. Du har handlet dårlig i dette; derfor skal det fra nå av være krig mot deg.
12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
10 Moab er min krukke; jeg kaster min sandal over Edom; over Filistea heiser jeg mitt seiersbanner.
11 Hvem vil lede meg til den sikrede byen? Hvem skal vise meg veien til Edom?
12 Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du, vår Gud, som ikke gir oss hjelp i våre hærer?
11 Hvem vil lede meg til den befestede byen? Hvem fører meg til Edom?
12 Har ikke du, Gud, forkastet oss? Vil du ikke lede ditt folk lenger, Gud?
13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskelig redning er nytteløst.
15 Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
2 Han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: 'Hør på meg, Asa, og alle dere fra Juda og Benjamin. Herren er med dere så lenge dere holder fast ved ham. Hvis dere søker ham, vil dere finne ham. Men hvis dere svikter ham, vil han svikte dere.'
31 Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
20 Så, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden må vite at du alene er Gud, Herre.
6 Han sa: «Herre, våre fedres Gud, er det ikke du som er Gud i himmelen? Du hersker over alle riker og nasjoner. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg.
19 Og nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongedømmene på jorden kan vite at du alene er Gud, Herre.
11 Joab sa: 'Hvis Arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Men hvis Ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'
12 Vær modige, og la oss være sterke for folket vårt og for byene til vår Gud. Herren skal handle i henhold til det som er rett i hans øyne.'
18 Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn styrket seg, for de stole på Herren, deres fedres Gud.
12 Se, Gud selv leder oss sammen med sine prester med hornene for å blåse til kamp mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.»
13 Herre vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss, men vi vil alene nevne ditt navn.
13 De presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren styrket meg.
9 Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
12 Han sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme til min hjelp. Hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.'
13 'Vær modig, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.'
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»
9 Han samlet hele Juda og Benjamin og de som bodde blant dem fra Efraim, Manasse og Simeon, for mange fra Israel kom over til ham da de så at Herren deres Gud var med ham.
7 Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
8 Hvis du drar med dem, vær sterk for slaget, men Gud vil sørge for at du faller for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og å la deg mislykkes.'
19 For de fattige skal ikke alltid glemmes; de saktmodiges håp skal aldri gå til grunne.
5 Du er vår Konge og vår Gud, som befaler frelse for Jakob.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
32 Nå, vår Gud, den store og mektige og forferdelige Gud som holder fast ved pakten og din kjærlighet, se i nåde til all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, profetene våre, våre forfedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes tid til denne dag.
41 Du lar mine fiender vende meg ryggen; jeg utrydder dem som hater meg.
3 Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
2 Hør oss, Israels hyrde, du som leder folket som en hyrde. Du som troner over kjerubene, åpenbar din herlighet!
7 Men vær sterke og la ikke hendene synke, for deres arbeid skal belønnes.
10 Hva gagner deg ved mitt blod om jeg går ned til døden? Vil støvet prise deg, vil det fortelle om din trofasthet?
23 Da bønnfalt jeg Herren på den tiden, og sa: