2 Krønikebok 25:19
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Du siger: See, du haver slaget Edomiterne, og dit Hjerte ophøier sig til at æres; nu, bliv i dit Huus! hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?
You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
Thou sayest,{H559} Lo, thou hast smitten{H5221} Edom;{H123} and thy heart{H3820} lifteth thee up{H5375} to boast:{H3513} abide{H3427} now at home;{H1004} why shouldest thou meddle{H1624} to [thy] hurt,{H7451} that thou shouldest fall,{H5307} even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou sayest{H559}{(H8804)}, Lo, thou hast smitten{H5221}{(H8689)} the Edomites{H123}; and thine heart{H3820} lifteth thee up{H5375}{(H8804)} to boast{H3513}{(H8687)}: abide{H3427}{(H8798)} now at home{H1004}; why shouldest thou meddle{H1624}{(H8691)} to thine hurt{H7451}, that thou shouldest fall{H5307}{(H8804)}, even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?
Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?
Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Det var han som slo edomittene i Saltdalen og drepte ti tusen menn. Han inntok byen Sela under krigen og kalte den Jokteel, et navn den fortsatt bærer i dag.
8 Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «La oss gå til krig mot hverandre.»
9 Men Joasj, Israels konge, sendte et svar til Amasja, Judas konge: Tornebusken i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter som hustru til min sønn. Men et vilt dyr fra Libanon passerer forbi og tramper ned tornebusken.
10 Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
11 Men Amasja nektet å lytte. Joasj, Israels konge, dro derfor opp, og de møttes i et direkte oppgjør i Bet-Semesj, som tilhørte Juda.
20 Men Amasja ville ikke lytte, for dette var fra Gud, for at de skulle bli overgitt til fienden, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21 Joasj, kongen i Israel, dro opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh, i Juda.
22 Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
23 Joasj, kongen i Israel, fanget Amasja, kongen i Juda, sønn av Joasj, sønn av Joahaz, i Bet-Shemesh, og brakte ham til Jerusalem. Han brøt ned en del av Jerusalems mur som var fire hundre alen lang, fra Efraim-porten til hjørneporten.
12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet med hevn mot Judas hus og påført dem straff gjennom vold,
13 derfor sier Herren Gud: Jeg vil strekke ut min hånd mot Edom og utrydde både mennesker og dyr der. Jeg vil gjøre det til et ødemark; fra Teman til Dedan skal de falle for sverdet.
14 så sier Herren Gud: Jeg vil strekke ut min hånd mot Edom og utrydde både mennesker og dyr der. Jeg vil gjøre det til et ødemark, og de skal falle for sverdet fra Teman til Dedan.
15 Herrens vrede ble derfor opptent mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?'
16 Mens profeten talte, svarte kongen: 'Har vi gjort deg til rådgiver for kongen? Stopp! Hvorfor skal du dø?' Da sluttet profeten og sa: 'Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'
17 Så rådførte Amasja seg med sitt råd og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen i Israel, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'
18 Joasj, kongen i Israel, sendte tilbake til Amasja, kongen i Juda, og sa: 'Tornbusken på Libanon sendte bud til sedertreet på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til ekte. Men en vildkatt på Libanon gikk forbi og trampet ned tornbusken.
8 Hvis du drar med dem, vær sterk for slaget, men Gud vil sørge for at du faller for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og å la deg mislykkes.'
9 Amasja spurte Guds mann: 'Hva skjer med de hundre talentene jeg har betalt for Israels hær?' Guds mann svarte: 'Herren kan gi deg mye mer enn dette.'
10 Så Amasja avskjediget troppene som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende tilbake til sitt hjem. De ble veldig sinte på Juda og returnerte hjem i stor vrede.
16 Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.
17 Men Edom skal bli til en øde ørken. Alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle dens plager.
11 Den dagen du sto på avstand, mens fremmede tok hans rikdom, og inntrengere brøt seg inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som dem.
12 Du skulle ikke ha sett på din brors dag, den dagen han ble fremmed; og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns dag i ødeleggelse; du skulle ikke ha snakket nedlatende på dagen for deres nød.
13 Du skulle ikke ha kommet inn i mitt folks porter på deres dag av ødeleggelse; du skulle ikke ha sett på hans elendighet, og du skulle ikke ha strakt ut hånden mot hans rikdom.
14 Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
17 For edomittene hadde igjen angrepet Juda og tatt fanger.
13 Men troppene som Amasja hadde sendt tilbake, og som ikke fikk dra i krig med ham, plyndret byene i Juda fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen av dem og tok stort bytte.
4 Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
2 Se, jeg gjør deg liten blant nasjonene; du vil bli sterkt foraktet.
3 Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, trampet i bakken og gledet deg over Israels land med forakt for det,
7 Alle dine allierte har fått deg til å falle; de som var i fred med deg, har forrådt deg og overvunnet deg; de som delte ditt brød, har stilt en felle under deg, uten at du forsto det.
8 På den dagen, sier Herren, vil jeg utrydde de vise mennene i Edom og de forstandige mennene på Esaus fjell.
9 Dine mektige menn i Teman vil være fylt av angst, og hver mann vil bli utryddet på Esaus fjell i kamp.
10 Du har brakt skam over huset ditt ved å ødelegge mange folk, og dermed skadet ditt eget liv.
8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: 'Se, Judas hus er som et folk blant de andre,'
18 Edom svarte dem: 'Dere skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg komme ut mot dere med sverd.'
10 Nå har dere tenkt å gjøre Judas og Jerusalems barn til slaver for dere. Men er ikke dere også skyldige overfor Herren deres Gud?
11 Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja for fire, vil jeg ikke la det gå ubemerket. For han forfulgte sin bror med sverdet og undertrykte sin medfølelse; hans vrede rev og slet uopphørlig, og hans harme varte evig.
4 Edom må si: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene på nytt. Men dette er hva hærskarenes Herre sier: De skal bygge, men jeg vil rive ned. De skal kalles ondskapens land, folket som Herren alltid er sint på.
21 Edom, Moab og Ammonittenes sønner;
19 Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
11 Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort mot alle landene, hvordan de har ødelagt dem. Og tror du virkelig at du vil bli reddet?
3 Og du skal si til ammonittene: Hør hva Herren sier. Så sier Herren Gud: Fordi du har hånet mitt hellige rom, da det ble vanhelliget, da Israels land ble ødelagt, og Judas hus ble ført bort i eksil,
26 Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
20 I Jorams dager gjorde Edom opprør mot Juda og innsatte en konge over seg.
23 Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har felt dens høye sedertrær og dens utvalgte sypresser. Jeg har kommet til dens fjerneste hvilested, til dens frodigste skog.'
21 Men Neko sendte bud til ham og sa: Hva har du med meg å gjøre, konge av Juda? Jeg angriper ikke deg i dag, men mitt eget hus. Gud har befalt meg å skynde meg. Ikke forsøk å motarbeide Gud, for ikke å bli ødelagt.
13 men har fulgt veiene til Israels konger, og fått Juda og Jerusalems borgere til å drive utroskap som Akabs hus gjorde, og du har også drept dine brødre, de som var bedre enn deg,
15 Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt dit for å begrave de drepte, slo han alle guttebarn i Edom.