2 Krønikebok 6:19
Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt.
Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt.
Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,
Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Vær oppmerksom på din tjener sin bønn, og hans bønn, O Herre, min Gud, så du hører på hans rop og bønnene som din tjener ber til deg.
Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
«Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»
Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
Vend deg nå til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
'Yet have regard for the prayer and the plea of Your servant, LORD my God, to listen to the cry and the prayer which Your servant prays before You.
Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:
Men vend dit Ansigt til din Tjeners Bøn og til hans ydmyge Begjæring, Herre, min Gud! at høre paa det Raab og paa den Bøn, som din Tjener beder for dit Ansigt,
Have respect therefore to the prayer of thy servant, and to his supplication, O LORD my God, to hearken unto the cry and the prayer which thy servant prayeth before thee:
Men vend ditt blikk til din tjeners bønn og behov, Herre, min Gud, hør ropet og bønnen som din tjener bærer frem for ditt ansikt.
Have respect therefore to the prayer of your servant, and to his supplication, O LORD my God, to listen to the cry and the prayer which your servant prays before you:
Have respect therefore to the prayer of thy servant, and to his supplication, O LORD my God, to hearken unto the cry and the prayer which thy servant prayeth before thee:
Men ha respekt for din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, for å lytte til ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Men vend deg til din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
Likevel, ha akt på din tjeners bønn og påkallelse, å Herre min Gud, og hør den bønn og påkallelse som din tjener ber for ditt ansikt;
Likevel, vend ditt hjerte til din tjeners bønn og bønnebegjæring, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen din tjener ber foran deg,
But turne the vnto the prayer of thy seruaunt, and to his supplicacio (O LORDE my God) that thou mayest heare the thankesgeuynge and prayer, which thy seruaunt maketh before the,
But haue thou respect to the prayer of thy seruant, and to his supplication, O Lord my God, to heare the crye and prayer which thy seruant prayeth before thee,
Let it be thy pleasure therfore to turne to the prayer of thy seruaunt and to his supplication O Lorde my God, to hearken vnto the voyce and prayer whiche thy seruaunt prayeth before thee,
Have respect therefore to the prayer of thy servant, and to his supplication, O LORD my God, to hearken unto the cry and the prayer which thy servant prayeth before thee:
Yet have you respect to the prayer of your servant, and to his supplication, Yahweh my God, to listen to the cry and to the prayer which your servant prays before you;
`And Thou hast turned unto the prayer of Thy servant, and unto his supplication, O Jehovah my God, to hearken unto the cry and unto the prayer that Thy servant is praying before Thee,
Yet have thou respect unto the prayer of thy servant, and to his supplication, O Jehovah my God, to hearken unto the cry and to the prayer which thy servant prayeth before thee;
Yet have thou respect unto the prayer of thy servant, and to his supplication, O Jehovah my God, to hearken unto the cry and to the prayer which thy servant prayeth before thee;
Still, let your heart be turned to the prayer of your servant and to his prayer for grace, O Lord my God, and give ear to the cry and the prayer which your servant makes before you;
Yet have respect for the prayer of your servant, and to his supplication, Yahweh my God, to listen to the cry and to the prayer which your servant prays before you;
But respond favorably to your servant’s prayer and his request for help, O LORD my God. Answer the desperate prayer your servant is presenting to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
27Men kan virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
28Men vend deg til din tjeners bønn og hans kallelse om nåde, Herre min Gud, hør det ropet og den bønn som din tjener bærer fram for ditt ansikt i dag.
29La dine øyne være åpne mot dette huset både dag og natt, mot dette stedet som du har sagt: 'Mitt navn skal være der,' så du hører på den bønn din tjener ber, vendt mot dette stedet.
30Hør på din tjeners og ditt folk Israels bønner når de ber, vendt mot dette stedet, hør i din bolig i himmelen, hør og tilgi.
20La dine øyne være åpne over dette huset dag og natt, over dette stedet hvor du har sagt at ditt navn skal være; hør bønnene som din tjener ber mot dette stedet.
21Hør på de ydmyke bønnene som din tjener og ditt folk Israel fremfører mot dette stedet. Hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, tilgi.
38og de vender seg til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet hvor de har blitt bortført, og ber vendt mot sitt land, som du ga sine fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn,
39Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører være lydhøre for bønnene som blir bedt på dette stedet.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme mot bønnene som blir bedt på dette stedet.
5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder din pakt og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La ditt øre være åpent og dine øyne se, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber dag og natt for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner deres synder, som vi, Israels barn, har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener våget å be til deg.
26Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
17Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.
18Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
29hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
30da hør fra himmelen, din bolig, og tilgi. Gi hver enkelt etter hans veier, så mye du kjenner hans hjerte, for du alene kjenner menneskenes hjerter.
31Slik vil de frykte deg og vandre på dine veier hele den tid de lever i det landet du ga våre fedre.
32Og hvis en fremmed, som ikke tilhører ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, og han kommer og ber mot dette huset,
33så hør fra himmelen, fra din bolig, og gjør alt som den fremmede roper til deg om, slik at alle folk på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, liksom ditt folk Israel, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender, på den veien du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har valgt, og dette huset jeg har bygget for ditt navn,
35så hør fra himmelen deres bønn og påkallelse, og gjør rett mot dem.
26Så skal ditt navn bli stort for alltid, og folk skal si: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel.' Og din tjener Davids hus skal stå trygt for ditt åsyn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: 'Jeg vil bygge deg et hus.' Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
52La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører på dem når de roper til deg.
49da må du høre deres bønn og deres kallelse om nåde i himmelen, din bolig, og gi dem rett.
17Nå, vår Gud, hør på din tients bønn og rop om nåde, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
18Min Gud, vend øret ditt og hør. Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi fremfører ikke våre bønner for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
6Lytt, Herre, til min bønn og hør på min ytterste klage når jeg ber om nåde.
3Herren sa til ham: “Jeg har hørt din bønn og den oppriktige bønnen du har fremsatt for meg. Jeg har helliget dette huset du har bygget, ved å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
59Må de ord jeg har bedt for Herrens ansikt være nær vår Gud dag og natt, så han gir rett til sin tjener og sitt folk Israel, etter hver dags behov,
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lytte til bønnene som blir bedt på dette stedet.
42for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og når han kommer og ber vendt mot dette huset,
43da må du høre i himmelen, din bolig, og gjøre alt det den fremmede ber til deg om, slik at alle folk på jorden skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og de skal vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
44Når ditt folk går ut til krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til Herren, vendt mot den byen du har valgt og det huset jeg har bygd for ditt navn,
45da må du høre i himmelen deres bønn og deres kallelse om nåde, og gi dem rett.
9Trekker bort fra meg, alle dere som gjør ondskap, for Herren har hørt lyden av min gråt.
24hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber om nåde for ditt åsyn i dette huset,
25så hør fra himmelen, og tilgi ditt folks synd. Led dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
14Han sa: «HERREN, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.
15Du har holdt ditt løfte til din tjener, min far David. Du talte med din munn, og med din hånd har du oppfylt det slik som i dag.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store gjerningene og kunngjort disse store løftene.
38enhver bønn og enhver kalling om nåde som enhver, hele ditt folk Israel, frembærer, når de innser sitt hjertes plage og holder ut sine hender mot dette huset,
11Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, som er ivrige etter å frykte ditt navn. Gi nå din tjener fremgang i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen." Jeg var kongens munnskjenk.
9Hvis noen ulykke, sverd, dom, pest eller hungersnød skulle komme over oss, skal vi stå fremfor dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse oss.
6Jeg ropte til Deg fordi Du svarer meg, Gud. Vend Ditt øre mot meg og hør mine bønner!
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
19Og dette var enda lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjener for en fjern framtid, og dette er vilkåret for mennesket, Herre Gud.
19Men Gud har hørt, Han har akseptert min bønn.