2 Kongebok 5:17
Da sa Na'aman: «Hvis du ikke vil, så la meg, din tjener, ta med så mye jord som to muldyr kan bære, for jeg vil ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Da sa Na'aman: «Hvis du ikke vil, så la meg, din tjener, ta med så mye jord som to muldyr kan bære, for jeg vil ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Da sa Na’aman: Kan ikke din tjener da få to muldyrlass med jord? For din tjener vil heretter ikke bære fram verken brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Da sa Na’aman: "Om ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Da sa Na'aman: Hvis ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.
Naaman sa: "Hvis så ikke, la din tjener få to muldyrlass med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Da sa Naaman: «Skal det da ikke gis til din tjener to mulers byrde med jord? For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men til Herren.»
Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la din tjener få ta med to muldyrs last med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la meg få ta med jord så mye to muldyr kan bære, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slakteoffer til andre guder enn Herren."
Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
Da sa Naaman: 'Skulle ikke du da gi meg, din tjener, et lass jord lastet på to muldyr? For din tjener skal heretter verken ofre brennoffer eller andre offer til avguder, men bare til Herren.'
Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
Da sa Naaman: Om ikke, så la meg, din tjener, få ta med meg så mye jord som kan bæres av et par muldyr. For din tjener vil aldri mer ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Then Naaman said, 'If you will not, please let your servant be given as much soil as two mules can carry, because from now on your servant will not offer any burnt offering or sacrifice to any other gods but to the LORD.'
Så sa Naaman: 'Hvis ikke, må din tjener i det minste få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.'
Da sagde Naaman: Kjære, maa da ikke din Tjener gives en Byrde Jord, (saa meget, som) et Par Muler (kunne bære)? thi din Tjener vil ikke ydermere gjøre Brændoffer eller Slagtoffer til andre Guder, men til Herren.
And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.
Da sa Naaman: "Om du ikke vil, ber jeg deg la din tjener få to muldyrsbyrder med jord. For heretter vil ikke din tjener ofre brennoffer eller andre ofre til andre guder enn Herren.
And Naaman said, If not, please let there be given to your servant two mule-loads of earth; for your servant will no longer offer burnt offering or sacrifice to other gods, but to the LORD.
And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.
Naaman sa: «Om ikke, så la din tjener få to muldyrlass med jord. For jeg vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, enn til Herren.
Så sa Naaman: 'Hvis ikke, la din tjener få to muldyrs last av jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.'
Da sa Naaman: «Hvis ikke, ber jeg deg om å la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil jeg ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til noen annen gud enn Herren.»
Da sa Na’aman: Hvis du ikke vil, la meg i hvert fall få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil ikke din tjener ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Then sayde Naaman: Mighte there not a burthe of this earth be geue vnto yi seruaunt, as moch as two Mules maye beare? For thy seruaunt wyll nomore do sacrifice and offer burntofferynges vnto other goddes, but vnto the LORDE,
Moreouer Naaman sayde, Shall there not be giuen to thy seruant two mules loade of this earth? for thy seruant will henceforth offer neither burnt sacrifice nor offring vnto any other god, saue vnto the Lord.
And Naaman saide: Shall there not be geue to thy seruaunt as much of this earth as two mules may beare? For thy seruaunt wyll hencefoorth offer neither burnt sacrifice nor offering vnto any other God, saue vnto the Lorde.
And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.
Naaman said, If not, yet, please let there be given to your servant two mules' burden of earth; for your servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice to other gods, but to Yahweh.
And Naaman saith, `If not -- let be given, I pray thee, to thy servant, a couple of mules' burden of earth, for thy servant doth make no more burnt-offering and sacrifice to other gods, but to Jehovah.
And Naaman said, If not, yet, I pray thee, let there be given to thy servant two mules' burden of earth; for thy servant will henceforth offer neither burnt-offering nor sacrifice unto other gods, but unto Jehovah.
And Naaman said, If not, yet, I pray thee, let there be given to thy servant two mules' burden of earth; for thy servant will henceforth offer neither burnt-offering nor sacrifice unto other gods, but unto Jehovah.
Then Naaman said, If you will not, then let there be given to your servant as much earth as two beasts are able to take on their backs; because from now on, your servant will make no offering or burned offering to other gods, but only to the Lord.
Naaman said, "If not, then, please let there be given to your servant two mules' burden of earth; for your servant will from now on offer neither burnt offering nor sacrifice to other gods, but to Yahweh.
Naaman said,“If not, then please give your servant a load of dirt, enough for a pair of mules to carry, for your servant will never again offer a burnt offering or sacrifice to a god other than the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
10Men Elisha sendte en budbærer ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren.»
11Da ble Na'aman sint og dro bort og sa: «Jeg trodde virkelig at han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, og føre hånden over stedet for å helbrede spedalskheten.
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg der og bli ren?» Så snudde han seg og forlot i sinne.
13Men tjenerne hans kom frem og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: 'Vask deg, så skal du bli ren'?»
14Så gikk Na'aman ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt, og hans kjøtt ble friskt som kjøttet til en ung gutt, og han ble ren.
15Da vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt, stanset foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, unntatt i Israel. Så vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
16Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
18Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»
19Han sa til ham: «Gå bort i fred.» Så dro Na'aman bort fra ham et stykke vei.
20Da tenkte Gehazi, Elishas tjener: «Se, min herre har skånet denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot noe fra ham. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.»
21Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så ham løpe etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er alt vel?»
22Han sa: «Ja, men min herre sendte meg for å si: 'Se, nettopp nå kom det to unge menn fra Efraims fjell, disipler av profetene. Vær så snill, gi dem en talent sølv og to festdrakter!'»
23Na'aman sa: «Vær så snill, ta to talenter!» Han insisterte, bandt to talenter sølv i to sekker og ga dem til to av sine tjenere, sammen med to drakter. Og de bar dem foran Gehazi.
24Da han kom til høyden, tok han sekkene fra dem og oppbevarte dem i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
25Da han kom inn og stilte seg foran sin herre, spurte Elisha ham: «Hvor kommer du fra, Gehazi?» Han svarte: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26Men Elisha sa til ham: «Var ikke mitt hjerte med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er det nå tid for å ta imot sølv, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
27Na'amans spedalskhet skal henge ved deg og din etterkommere for alltid.» Da gikk Gehazi ut fra hans nærvær, rammet av spedalskhet, hvit som snø.
1Na'aman, hærføreren til kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt respektert, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Men han var rammet av spedalskhet.
2Arameerne hadde dratt ut på tokt og ført bort en ung pike fra Israel som tjente Na'amans kone.
3Hun sa til fruen sin: «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han bli kvitt sin spedalskhet.»
4Na'aman gikk og rapporterte til sin herre: «Slik og slik har piken fra Israel sagt.»
5Da sa kongen av Aram: «Reis, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel.» Han dro med ti talenter sølv, seks tusen gullmynter og ti festdrakter som gave.
6Na'aman leverte brevet til kongen av Israel, der det sto: «Når dette brevet når deg, vet du at jeg har sendt min tjener Na'aman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7Da Israels konge leste brevet, rev han klærne sine i nød og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv og død? Denne mannen sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskhet! Se, han søker bare en anledning til å kjempe mot meg.»
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.
10Ben-Hadad sendte nå dette budet til ham: «Måtte gudene gjøre med meg det samme de vil, og enda mer, hvis støvet fra Samaria kunne være nok til å fylle hendene på hele hæren som er med meg.»
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
14Elisa svarte: «Så sant Herren Allhærs Gud lever, han som jeg står foran. Hvis jeg ikke hadde hatt respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken sett på deg eller merket deg.»
36Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, så jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?'
36Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia frem og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.'
23Alt dette gir Arauna til kongen.' Arauna sa også til kongen: 'Måtte Herren din Gud ta imot deg med velvilje.'
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
35Herren inngikk en pakt med dem og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, eller tilbe dem, eller tjene dem, eller ofre til dem.'
3Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby meg å gi deg arven etter mine fedre!'
9Og nå, be om at Gud må vise nåde mot oss. Dette har dere selv forårsaket. Vil Han da ta imot dere med velvilje? sier hærskarenes Herre.
3En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."
14Han sa: «HERREN, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: 'Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå imot Herrens, min Guds, ord for å gjøre noe, verken stort eller lite.'
31Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
24Men kong David sa til Ornan: 'Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ofre for Herren noe som tilhører deg, eller ofre brennoffer som ikke koster meg noe.'
8Men gudsmannen svarte kongen: 'Selv om du gir meg halve kongeriket ditt, vil jeg ikke gå med deg, og jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.
27Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
28Tilgi din tjenestekvinne denne feil. Herren vil uten tvil bygge et sikkert hus for deg, for du kjemper Herrens kriger, og det finnes ikke noe ondt i deg i hele ditt liv.
13Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
29'Må det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, matoffer og slaktoffer, annet enn Herrens, vår Guds, alter som står foran Hans tabernakel.'
20Elisja forlot oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først kysse min far og mor, så skal jeg følge deg.' Elia svarte: 'Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?'
9og sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønn for ham:'
14Hasael dro tilbake til sin herre, som spurte ham: "Hva sa Elisja til deg?" Hasael svarte: "Han sa at du vil bli frisk."