2 Kongebok 6:1
Profetens disipler sa til Elisha: "Se, stedet hvor vi bor og samles foran deg, er for lite for oss."
Profetens disipler sa til Elisha: "Se, stedet hvor vi bor og samles foran deg, er for lite for oss."
Da sa profetsønnene til Elisa: Se nå, stedet hvor vi bor sammen med deg, er for trangt for oss.
Profetsønnene sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor her hos deg, er for trangt for oss.
Profetdisiplene sa til Elisa: Se, stedet der vi bor her hos deg, er for trangt for oss.
Profetenes sønner sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetene sa til Elisja: "Se, stedet vi bor på sammen med deg, er for lite for oss."
Profetenes disipler sa til Elisa: Kjære, se, stedet hvor vi bor under ditt tilsyn, er for trangt for oss.
Profetlærlingene sa til Elisja: 'Se, stedet der vi sitter foran deg, er for trangt for oss.'
Profetenes disipler sa til Elisja: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetenes disipler sa til Elisja: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetenes disipler sa til Elisja: 'Se, stedet hvor vi bor samlet foran deg er for trangt for oss.'
The sons of the prophets said to Elisha, "Look, the place where we are living under your supervision is too small for us."
Og profetens sønner sa til Elisja: "Se nå, stedet hvor vi bor hos deg er for trangt for oss."
Og Propheternes Børn sagde til Elisa: Kjære, see, det Sted, paa hvilket vi boe for dit Ansigt, er os for trangt.
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell with thee is too strait for us.
Profetenes sønner sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
And the sons of the prophets said to Elisha, Behold now, the place where we live with you is too small for us.
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell with thee is too strait for us.
Profetens sønner sa til Elisja: «Se nå, stedet vi bor på foran deg er for trangt for oss.
Profetenes sønner sa til Elisja: «Se, vi ber deg, stedet vi bor sammen med deg er for trangt for oss.
Profetdisiplene sa til Elisa: Det er ikke nok plass for oss her hvor vi bor under ditt tilsyn.
The children of ye prophetes sayde vnto Eliseus: Beholde, the place where we dwell before ye, is to narow for vs,
And the children of the Prophets saide vnto Elisha, Behold, we pray thee, the place where we dwell with thee, is too litle for vs.
The children of the prophetes saide vnto Elisa: Beholde we pray thee, the place where we dwell with thee is to litle for vs:
¶ And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell with thee is too strait for us.
The sons of the prophets said to Elisha, See now, the place where we dwell before you is too strait for us.
And sons of the prophet say unto Elisha, `Lo, we pray thee, the place where we are dwelling before thee is too strait for us;
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell before thee is too strait for us.
And the sons of the prophets said unto Elisha, Behold now, the place where we dwell before thee is too strait for us.
Now the sons of the prophets said to Elisha, There is not room enough for us in the place where we are living under your care;
The sons of the prophets said to Elisha, "See now, the place where we dwell before you is too small for us.
Elisha Makes an Ax Head Float Some of the prophets said to Elisha,“Look, the place where we meet with you is too cramped for us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2La oss gå til Jordan, så hver av oss kan hente en bjelke derfra. Da kan vi lage et sted der vi kan bo." Elisha svarte: "Gå."
3En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."
4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.
2Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
3Profetdisiplene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: 'Vet du at Herren i dag vil ta din mester fra deg?' Han svarte: 'Ja, jeg vet det. Vær stille.'
4Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
5Profetdisiplene som var i Jeriko kom bort til Elisja og sa: 'Vet du at Herren i dag vil ta din mester fra deg?' Og han svarte: 'Ja, jeg vet det. Vær stille.'
6Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
7Femti av profetdisiplene gikk og stilte seg et stykke borte, like ved Jordan, mens de to stod ved elvens bredd.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen, slo på vannet, og vannet delte seg til begge sider, slik at de to kunne gå over på tørr grunn.
9Da de hadde krysset elven, sa Elia til Elisja: 'Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.' Elisja sa: 'La meg få en dobbel del av din ånd.'
14Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
16De sa til ham: 'Se, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din mester. Kanskje Herren har løftet ham opp og sluppet ham ned på et fjell eller i en dal.' Men Elisja svarte: 'Dere skal ikke sende noen.'
9Hun sa til mannen sin: 'Jeg vet at han som stadig går forbi her, er en hellig Guds mann.'
10La oss bygge et lite takkammer for ham, og vi kan sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Slik kan han ta inn hos oss hver gang han kommer forbi.'
1En kvinne, en av konene til profetens disipler, ropte til Elisja og sa: 'Tjeneren din, mannen min, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Kvinnen din har ingenting annet i huset enn en liten flaske olje.'
3Da sa han: 'Gå og låne tomme kar av alle naboene dine, mange tomme kar, vær ikke nølende.'
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: 'Sett på den store gryten og kok suppe for profetdisiplene.'
18Da arameerne kom ned til ham, ba Elisha til Herren: "Slå dette folket med blindhet." Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisha hadde bedt om.
19Elisha sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter." Og han førte dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, ba Elisha: "Herre, åpne deres øyne så de kan se." Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisha: "Skal jeg slå dem ned, far?"
19Mennene i byen sa til Elisja: 'Se, herres vurdering er korrekt; byen har en god beliggenhet, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.'
1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."
20Bene du mistet skal på den tid si til deg: 'Plassen er for trang for meg, gi meg rom så jeg kan bo her.'
11Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
12En av hans tjenere svarte: "Nei, min herre konge, det er Elisha, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt sengekammer."
13Kongen sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham til fange." De kom tilbake og sa: "Han er i Dotan."
18Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
15Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
16Elisha svarte: "Vær ikke redd. De som er med oss, er flere enn de som er med dem."
11For se, Herren gir befaling, og det store huset vil bli fullstendig knust, og det lille huset vil bli til splinter.
1Elisja profeten kalte en ung profet til seg og sa til ham: "Spenn beltet rundt livet og ta denne krukken med olje i hånden. Gå deretter til Ramot-Gilead.
13Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
11Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan søke råd hos Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafats sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
8Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådspurte sine tjenere og sa: "Jeg vil slå leir på det og det stedet."
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: "Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne er på vei dit."
32Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."
6Men landet kunne ikke la dem bo sammen, for de hadde så mye eiendeler at de ikke kunne bo sammen.
12Foran kamrene var det et grensemark på én alen på den ene siden og én alen på den andre siden. Selve kammeret var seks alen på begge sider.
6Den nederste etasje var fem alen bred, den midterste seks alen bred, og den tredje etasje syv alen bred; disse etasjene var konstruert på en måte som ikke berørte husets vegger.
2Herrens ord kom til ham, og det sa:
8Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, og dere bor alene i landet.
6Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Kom hit med et kar til.' Men han svarte: 'Det er ikke flere kar.' Da stoppet oljen å renne.
9Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
13Han sa videre til sin tjener: 'La oss komme til ett av stedene, enten Gibea eller Rama, og overnatte der.'
3Utenfor porten var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: 'Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?'
2Utvid plassen for ditt telt, og la telttakene dine strekkes ut! Spar ikke, gjør dine snorer lange og dine teltplugger sterke.