2 Samuelsbok 10:5
Da David fikk høre dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene var sterkt skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres er vokst ut igjen, og vend deretter tilbake.'
Da David fikk høre dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene var sterkt skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres er vokst ut igjen, og vend deretter tilbake.'
Da de fortalte det til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da de fortalte det til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Da dette ble meldt til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært fornedret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake."
Da de fortalte dette til David, sendte han noen for å møte dem, fordi mennene var svært skamfulle; og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har blitt langt igjen, og så kom tilbake.
Da David fikk vite dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene hadde blitt sterkt vanæret. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget vokser ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for mennene var dypt skamfulle. Kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake."
Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst tilbake, og så kan dere komme tilbake.
When this was reported to David, he sent messengers to meet them, for the men were greatly humiliated. The king said, 'Stay at Jericho until your beards grow back, and then return.'
Da de fortalte dette til David, sendte han for å hente dem, for mennene var svært flau; og kongen sa: »Vent i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut, og vend deretter tilbake.«
Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst tilbake, og så kan dere komme tilbake.
Da David fikk høre om dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: «Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.»
Da David fikk høre dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært ydmyket. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'
Der de gave David det tilkjende, da sendte han dem (Bud) imøde, thi Mændene vare saare forhaanede; og Kongen lod sige: Bliver i Jericho, indtil eders Skjæg voxer, og kommer (da) tilbage.
When they told it unto David, he sent to meet them, because the men were greatly ashamed: and the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for de var sterkt skamfulle: og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
When they told David, he sent to meet them, for the men were greatly ashamed: and the king said, Stay at Jericho until your beards have grown, and then return.
When they told it unto David, he sent to meet them, because the men were greatly ashamed: and the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og så kan dere komme tilbake.
Da dette ble fortalt til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.'
Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut, og kom så tilbake.
Da David fikk høre om dette, sendte han folk for å møte dem, for de følte stor skam. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
When they told{H5046} it unto David,{H1732} he sent{H7971} to meet{H7125} them; for the men{H582} were greatly{H3966} ashamed.{H3637} And the king{H4428} said,{H559} Tarry{H3427} at Jericho{H3405} until your beards{H2206} be grown,{H6779} and then return.{H7725}
When they told{H5046}{(H8686)} it unto David{H1732}, he sent{H7971}{(H8799)} to meet{H7125}{(H8800)} them, because the men{H582} were greatly{H3966} ashamed{H3637}{(H8737)}: and the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Tarry{H3427}{(H8798)} at Jericho{H3405} until your beards{H2206} be grown{H6779}{(H8762)}, and then return{H7725}{(H8804)}.
Wha this was tolde Dauid, he sent to mete them: for the men were put to greate shame. And the kynge caused to saye vnto them: Abyde at Iericho, tyll youre beerdes be growne, & then come agayne.
When it was told vnto Dauid, he sent to meete them (for the men were exceedingly ashamed) and the King sayde, Tary at Iericho, vntill your beards be growen, then returne.
When they tolde it vnto Dauid, he sent to meete them (for they were men exceedingly ashamed) and the king said: Tary at Iericho vntill your beardes be growen, and then returne.
When they told [it] unto David, he sent to meet them, because the men were greatly ashamed: and the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and [then] return.
When they told it to David, he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, Wait at Jericho until your beards be grown, and then return.
and they declare `it' to David, and he sendeth to meet them, for the men have been greatly ashamed, and the king saith, `Abide in Jericho till your beard doth spring up -- then ye have returned.'
When they told it unto David, he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
When they told it unto David, he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
When David had news of it, he sent men out with the purpose of meeting them on their way, for the men were greatly shamed: and the king said, Go to Jericho till your hair is long again, and then come back.
When they told it to David, he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, "Wait at Jericho until your beards have grown, and then return."
Messengers told David what had happened, so he summoned them, for the men were thoroughly humiliated. The king said,“Stay in Jericho until your beards have grown again; then you may come back.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj sin sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i sorgen over hans far. Nå kom Davids tjenere til landet ammonittene, til Hanun, for å trøste ham.
3 Da sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det, at hans tjenere har kommet til deg?'
4 Da tok Hanun Davids tjenere, barberte dem, kuttet av klærne deres midt på, slik at de ble barbert fra midjen og ned, og sendte dem bort.
5 Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud til dem, fordi de følte seg svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så dere kan komme tilbake.'
6 Da ammonittene innså at de hadde gjort seg selv til fiender av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Aram-Naharaim, Aram-Maaka og Zoba.
1 Senere døde kongen av Ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
2 David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, på samme måte som hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til landet til Ammonittene.
3 Men lederne blant Ammonittene sa til sin herre Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den?'
4 Så tok Hanun Davids tjenere, barberte halve skjegget deres, kuttet klærne deres av midten og sendte dem bort.
6 Da Ammonittene innså at de hadde laget seg fiender hos David, sendte de bud og leide inn Arameerne fra Bet-Rehob og Arameerne fra Zoba, tjue tusen infanterister, samt kongen av Ma’aka med tusen soldater og mennene fra Tov, tolv tusen soldater.
7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de mektige krigerne.
12 Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.
13 David sa til mennene sine: 'Belt opp hver mann sitt sverd!' Så beltet hver mann opp sitt sverd. David beltet også opp sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen med utstyret.
17 Men de insisterte så mye at han til slutt ga etter og sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
24 Kongen sa til Shimei: 'Du skal ikke dø.' Og kongen sverget det til ham.
25 Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt sine føtter, stelt sitt skjegg eller vasket sine klær siden dagen kongen dro, til han kom tilbake.
5 Da kom åtti menn fra Sikem, Sjilo og Samaria, med barbert skjegg og sørgelige klær. De bar med seg gaver og røkelse for å bringe til Herren i tempelet.
21 David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De kom for å møte David og folket som var med ham, og David hilste dem.
4 David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5 David sendte ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
9 Joab sa til Amasa: 'Er du ved god helse, min bror?' Joab grep Amasa i skjegget med sin høyre hånd og forsøkte å kysse ham.
15 Slik vant han hjertene til alle mennene i Juda som én mann. De sendte bud til kongen: 'Kom tilbake, du og alle dine menn.'
16 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å møte kongen og hjelpe ham over elven.
8 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av tapre krigere.
9 Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
17 Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
5 Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
5 Da kom kong David til Bahurim, og der kom en mann ut fra Sauls familie, hans navn var Sjimi, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han gikk.
4 Der kom mennene fra Juda og salvet David til konge over hele Juda. De informerte David om at mennene fra Jabesj i Gilead hadde begravd Saul.
5 Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
14 Da Ammonittene så at Arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og søkte tilflukt i byen. Joab snudde tilbake fra kampen mot Ammonittene og kom til Jerusalem.
35 Jeg forfulgte den, slo den og reddet lammet ut av gapet dens. Når den da sprang på meg, grep jeg den i manken, slo den og drepte den.
4 Men filisternes høvdinger ble forbannet på ham og sa: "Send mannen tilbake, la ham dra tilbake til stedet hvor du har plassert ham. Han skal ikke gå i kamp med oss, for han kan bli vår sviker under slaget. Hvordan kan han vinne sin herres gunst bedre enn ved å ta våre hoder?"
31 Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
20 David dro hjem for å velsigne sin egen familie. Da kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham. Hun sa: 'Hvor glitrende Israels konge var i dag, som avkledde seg i tjenestejentenes øyne, som en av de laveste mennene!'
9 Når David angrep der, drepte han alle, både menn og kvinner, og tok med seg sauene, kveget, eslene, kamelene og klærne deres, før han vendte tilbake til Akisj. Han lot ingen slippe unna, for han fryktet at de ville avsløre ham.
57 Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.
7 Si til ham: 'Må du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier være i fred!'
32 Kong David sa: «Kall inn presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» Da de kom inn,
3 Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.
4 Kongen sa til Amasa: 'Kall sammen Judas menn innen tre dager, og møt opp her.'
11 David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
43 Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'
27 Da David kom til Mahanaim, kom Sobi, Nahasj' sønn fra Rabba, Ammons barns by, og Makir, Ammiel's sønn fra Lo-Devar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim.
13 Hvor skulle jeg ellers gå med min skam? Og du vil bli ansett som en skammelig mann i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte deg meg.'
30 David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.
4 På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
11 Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'
17 Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset.
15 Kongens tjenere sa til ham: «Alt hva min herre kongen ønsker, er vi klare til å gjøre.»